*Nettavisen* Økonomi.

Derfor vil de at du skal kaste radioen

Foto: NTB Scanpix

Lokker med flere kanaler, bedre lyd og bedre dekning.3321

20.10.13 08:37

Tidligere har Nettavisen NA24 snakket med IKT-Norge-sjef Per Morten Hoff som er sterkt kritisk til teknologiovergangen som vi nå står overfor i Norge, der det nettet som hadde sin spede begynnelse på 30-tallet, og som i dag til dels serverer Norge med utstyr som er 60 år gammelt.

Hoff mener at DAB-teknologien både er utdatert, at Norge kan bli stående nær alene med teknologien og at kvaliteten ikke er god nok. At rundt ti millioner FM-radioer rundt i landet må kastes er en annen utfordring - og verst er det kanskje for alle biler uten DAB-radio.

Les også: - Det er jo helt patetisk

- FM er fullt

Digitalradio Norge, som er organisasjonen som fronter DAB-utbyggingen i Norge med NRK og P4 på eiersiden, mener på sin side Hoff tar feil med sine uttalelser.

- Det er i forkant av teknologiskiftet gjort en rekke vurderinger rundt teknologi. Erkjennelsen av at FM-nettet er moden for utskiftninger er gjort i lengre tid – FM- nettet har fungert godt og gjort nytten sin siden 1954, men deler av nettet har behov for omfattende oppgradering som vil kreve store ressurser. En utfordringer er også at frekvensbåndet er fullt i deler av landet og vanskeliggjør utvidelse av kanaltilbudet, sier kommunikasjonssjef Mari Hagerup til Nettavisen NA24.

- Lokalradio i Oslo har i flere tiår delt sendetid av plasshensyn. En siste vurdering rundt utskiftning, er at FM-nettet ikke har egenskaper som gjør det mulig å videreutvikle tilbudet til publikum. Radio er i konkurranse med medier som allerede er digitalisert, og til blant annet strømmetjenester på nettet som gir folk stor mulighet til å velge innhold selv, sier hun.

Klikk på bildet for å forstørre.

DAB-nettet utnytter frekvenser mer effektivt, noe som først og fremst betyr flere kanaler for alle, men også mulighet til å sende bilder og ekstra informasjon til radioen. Lydkvaliteten er også bedre - så fremt det sendes i god nok kvalitet.

Les også: Flere nordmenn slår av radioen

Teknologien har vært utfordringen

En av de store utfordringene en har stått overfor er valg av teknologi, og det er her den internasjonale usikkerheten har vært stor de siste årene. Alle har vært enige i at FM-teknologien var moden for utskifting, men har vært mer uklare på hva en skal satse på. I stor grad har det handlet om å velg eksisterende teknologi, eller satse på løsninger som har stort potensial, men som ikke er særlig utprøvd.

- Det er gjort en rekke vurderinger om ulike typer kringkastingsteknologi og ulik type nett-teknologi. Digital kringkastingsteknologier finnes det flere av – DAB/DAB+, DRM/DRM+, HD Radio og satellittradio er de store og dominerende. HD Radio og satellittradio brukes i hovedsak på det amerikanske kontinentet mens DAB-teknologien er den dominerende i Europa, Oseania, deler av Asia og Midtøsten, sier kommunikasjonssjefen.

- DRM har prøvesendinger i deler av Asia og Midtøsten og er godt egnet for visse type sendinger, da det er basert på langbølge og har stor rekkevidde. Det har også vært gjort prøvesendinger med DRM i Norge, men hovedutfordringen med sendingene er at det ikke finnes radioapparater i salg som kan ta inn signalene. For å kunne gjennomføre et teknologiskifte innenfor kringkasting er man avhengig av at det finnes radioapparater og tilhørende systemer rundt disse.

Populære og uegnede alternativer

I USA har satellittradio vært en stor suksess, og Siruis XM tilbyr en abonnementsløsning med rundt 165 kanaler, inkludert blant annet 72 reklamefrie sjangerbaserte musikkanaler. Mange har håpet på noe lignende i Norge, men ifølge Digitalradio Norge egner ikke teknologien seg her.

- Satellittradio egner seg bare i stor åpne landskap og dermed et ganske naturlig valg i USA, men selv der har man måtte forsterke distribusjonen med bakkesendere i satellittskygger. Ved valg av teknologi er det viktig at teknologien støttes av omkringliggende land og det har derfor vært mer naturlig å velge DAB/DAB+ i Norge.

Nettradio anses ikke som et alternativ, men som et tillegg til kringkastingsteknologier.

- Alle kringkastere vet at teknologi utvikles i stadig høyere tempo og man vet at nettbruken er økende. Nettradio må og skal leve side om side med kringkastet lyd, men kan ikke erstatte dette slik dekning og egenskaper er i dag. Verken 3G eller 4G vil være i stand til å tåle kapasitetsbelastningen ved at mange nordmenn lytter samtidig, påpeker hun.

Den store forskjellen mellom DAB og radio over mobilnettet, er at mobilnettet har en begrenset kapasitet som alle må dele på. Med DAB og andre kringkastingsteknologier kan i prinsippet et ubegrenset antall personer høre på radio samtidig, uten at det går ut over andre.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Friday (Crestock)

Mener dekningen blir bedre enn FM

Alle som har brukt DAB en stund, vet at en av hovedutfordringene har vært at dekningen er til dels svært ujevn og hullete. Et stort problem har vært dekning i tunneler, men det har også bare vært deler av landet som har vært utbygget. Slik har situasjonen vært i flere år, men Digitalradio Norge mener at dekningen på DAB vil bli like god eller bedre allerede til neste år.

- De nye DAB-nettene vil ha like høy dekning som FM-nettet – og for visse kanaler vil det faktisk innebære langt bedre dekning. De nasjonale DAB-nettene vil stå ferdig allerede neste år, og det vil i tiden fram mot 2017 gjøres vurderinger og måling for å påse at dekningen blir så god som man ønsker.

- Den store forskjellen er at DAB-nettene leverer betydelig flere riksdekkende kanaler – og med det bidrar til å utjevne de store forskjellene i kanalutbredelse som på FM-nettet eksisterer mellom distrikter og tettbygde strøk.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (Scanpix)

Målet for dekningen med DAB blir at NRKs kanaler får like god dekning som dagens distribusjon av P1, mens alle riksdekkende kanaler får like god dekning som Radio Norge har i dag.

- Folk i Norge vil med andre ord oppleve et langt rikere radiotilbud ettersom det riksdekkende kanalutvalget øker fra fem til 20 kanaler. Kapasiteten til å utvide kanaltilbudet er høyere enn dette igjen, og ingen vet nå hvor mange riksdekkende kanaler det vil være i 2017. Kapasiteten er 40 kanaler.

Blir full satsing på DAB+

En liten utfordring for DAB-utrullingen har vært at siden NRK startet de første DAB-testene på 90-tallet, har DAB+ kommet. Radioteknisk sett er dette ingen forskjell fra DAB, men en bruker en langt mer moderne og effektiv koding av lyden som gir bedre lyd ved lavere bitrater - og som minker problemet med «bobling» i lyden når signalet er svakt.

Problemet er derimot at det ikke er alle DAB-radioer på markedet som støtter DAB+.

- Norge sender radio både i DAB og DAB+ og har hele tiden lagt opp til at alle sendinger skal legges over i DAB+ ved teknologiskiftet.

Dermed er det noen som vil oppleve at både FM-radioen og DAB-radioen vil slutte å fungere når teknologiskiftet skjer i 2017. Ifølge Hagerup er de fleste DAB-radioer solgt etter 2009 levert med støtte for DAB+.

- En klar anbefaling fra EBU

Digitalradio Norge understreker at valget om å gå for DAB nå står sterkere enn noen gang, etter at EBU (Den europeiske kringkastingsunionen) tidligere i år gikk ut med en såkalt anbefaling om å satse på DAB+.

- At landene i Europa har ulik fremdrift i forhold til digitalisering skyldes flere faktorer – en vesentlig faktor er at radiobransjen er ulikt organisert i hvert eneste land og med det har ulik finansiering og lederskap. Dette er jo noe som besluttes i de enkelte land – og da er det naturlig at det er ulik fremdrift fra land til land.

- Det er imidlertid en erkjennelse i stadig flere land at radio er nødt til å fornye seg for å følge lytterne i en tidsalder der teknologiutviklingen skjer rask. Dette er store og tunge prosesser –og Skandinavia og de nordeuropeiske landene ligger langt fremme.

Sparer svært store summer

I dag dobbeltdistribueres radio i mesteparten av landet på DAB og FM, og ifølge Hagerup er distribusjonskostnaden lik for de to plattformene. NRK alene bruker 165 millioner kroner i året på DAB.

- Ved å skru av FM-nettet vil denne kostnaden kunne halveres, og dermed vil en spare betydelige summer i året, sier hun.

Ved å skru av FM-båndet, frigjøres frekvensene mellom 88 og 108 MHz. Hva dette skal brukes til er ikke klart.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.