NA24.no

SKUFFET: Bård Gudmund Tennevik Hansen har vært en mannsalder i NRK. Han er skuffet over prioriteringene til sin tidligere arbeidsgiver.
SKUFFET: Bård Gudmund Tennevik Hansen har vært en mannsalder i NRK. Han er skuffet over prioriteringene til sin tidligere arbeidsgiver. Foto: Ole Åsheim (Nordlys)

Folket slakter NRKs nye distriktssendinger i ny måling

Sist oppdatert:
- Driver butikken på en arrogant måte, mener tidligere NRK-sjef.

TV-journalist og tidligere redaksjonssjef kaller lokalsendingene en vits, og mener NRK struper konkurrentene, skriver Nordlys.

Bård Gudmund Tennevik-Hansen har en lang yrkeskarriere i NRK bak seg, blant annet som TV-reporter i Tromsø og redaksjonssjef i NRK Finnmark. Han har fulgt de siste dagers debatt om lokalsendingene på TV med stor interesse, og er ikke redd for å si hva han mener om dem.

- Det er en arrogant måte NRK driver butikken på, og nå har de gått for langt. Alt de gjør er å satse på nett og nye plattformer, og der setter de inn alle ressursene, mens seerne avspises med lokalsendinger på sparebluss. Det er latterlig, nærmest et hån, sier Tennevik-Hansen til Nordlys.

De regionale TV-sendingene som tidligere gikk mellom 18.45 og 19.00, er redusert fra 15 minutter til 5 minutter, med to repetisjoner hver kveld. Dette har satt sinnet i kok hos seerne, og nærmest utløst et folkeopprør i Troms.

En fersk meningsmåling Infact har gjennomført for Nordlys og Nettavisen denne uken, viser at lytterne og seerne i Nord-Norge, er de ivrigste i landet. Hele 83,5 prosent av de spurte i landsdelen, sier at det hender de ser eller lytter til NRK sine lokale sendinger.

Har du fått med deg denne? (Saken fortsetter under)


Har gått for langt

Det er også i Nord-Norge folk er mest kritisk til at de lokale tv-sendingene er kuttet ned til fem minutter. Hele 63 prosent er svært negativ til endringen. Av de 1.002 respondentene som er spurt på landsbasis, svarer 36,8 at de er svært negative til omleggingen.

Tennevik-Hansen sier han forstår at seerne reagerer, men som fagmann og tidligere NRK-medarbeider, ser han også endringene i et større perspektiv.

- Det blir en konkurransesituasjon der NRK med sine ressurser, tar rotta på sine konkurrenter. Det er helt urimelig, og måten NRK turer frem på, er rett og slett et overtramp, sier han.

Tennevik-Hansen mener det virkeligheten dreier seg om å bli størst og best digitalt. I en tid der de kommersielle mediene sliter med reduserte annonseinntekter, nedbemanning og en uforutsigbar fremtid for papirproduktet, synes han NRK viser lite hensyn.

- Mangelen på hensyntagelse både overfor publikum og konkurrenter, har gått for langt. Avisene har kjempet med ryggen mot veggen i mange år, og NRK benytter muligheten til å ta rotta på dem, ved å sette inn voldsomme ressurser på digitale plattformer, sier han.

Mister seere

Nordlys har spurt NRK om hvordan seer-utviklingen har vært for de lokale sendingene. De siste par årene har det vært en kraftig nedgang i lineær tv-seing. Det gjelder også for NRKs distrikts-tv-sendinger, melder NRK.

18.40-sendingene for alle distriktskontorene hadde i 2017 et snitt på 333.000 seere. 85 prosent av dem var 50 år eller eldre. Denne utviklingen gjelder også Nordnytt. Her har seingen falt fra 31 prosent daglig dekning i 2016 til 29 prosent i 2017.

Tennevik-Hansen kjøper ikke denne argumentasjonen uten videre. Han mener uansett det å gi folk mindre sendetid, er feil medisin.

- NRK får de samme lisenskronene uansett hvor mange som ser på. De må ikke konkurrere på seertall, og i den grad de gjør det, er det noe de har pålagt seg selv. NRK har ressurser til å kjøre fullverdige tv-sendinger som folk vil ha, hvis de ønsker det, sier han.

Tennevik-Hansen kaller det å «bainnes i kirka», når han sier at NRK bør holde seg til tradisjonelle plattformer, fremfor å utfordre kommersielle mediehus på de digitale.

- Flere har prøvd å ta det oppgjøret med NRK, men det er som å stange hodet i veggen, sier han - og nevner både Dagblad-redaktør John Arne Markussen og Nordlys-redaktør Helge Nitteberg.


Misunner ikke kollegene

Tennevik-Hansen jobbet 39 år i statskanalen. Han misunner ikke sine tidligere kolleger, som skal formidle nyhetene på fem minutter, og levere på tre plattformer - i tillegg til sosiale medier - før arbeidsdagen er over.

- Jeg jobbet på gulvet før internett kom, og det stresset har jeg ikke opplevd selv. Reporterne er «rævkjørt», men de gjør den jobben de er satt til, og de gjør så godt de kan. De er presset til beinet.

NRK sine egne distriktsredaktører har så langt ikke flagget sin mening om de nye lokalsendingene. Tennevik-Hansen tviler på at de har så mye de skulle ha sagt.

- NRK er sentralstyrt, og mer er det vel ikke å si om den saken.

Selv er han ikke redd for å tråkke noen på tærne, selv om det nok ikke faller i god jord hos hans tidligere arbeidsgiver.

- Den støyten får jeg ta hvis den kommer.

Flere på nett

Distriktsredaktør Grethe Gynnild Johnsen sier NRK tar sterk avstand fra Tennevik-Hansens påstander om at NRK vil «ta rotta på kommersielle medier».

- NRK har selvsagt ikke noe ønske om «å ta rotta» på noen. Tvert imot er vi opptatt av at det finnes et mediemangfold som sikrer folk i Norge et godt og variert medietilbud. Vi har aldri andre baktanker enn å løse det oppdraget NRK har fått på en best mulig måte, og gi publikum aktuelt og relevant innhold, sier hun.

Hun kjenner seg heller ikke igjen i at det settes inn «voldsomme ressurser« på nett.

- Men i NRK skal vi selvsagt bruke de ressursene vi har så godt som mulig. Det betyr at vi skal nå ut med oppdraget og innholdet vårt der folk er. Nå er det ingen tvil om at stadig flere har nett og mobil som sine viktigste medieplattformer, ikke minst for å oppdatere seg på nyheter. Det er nå bare de som er over 60 år som mener at TV er en viktigere nyhetskilde enn internett. Da må også NRK bruke mer av ressursene på disse plattformene. Innholdet har ingen verdi hvis ingen ser, hører eller bruker det. NRK skal nå både godt voksne og unge med nyheter og aktualitet.

Konkurrerer ikke

På spørsmål om NRK konkurrer på seertall, svar Gynnild-Johnsen slik:

- Vi vil selvfølgelig at innholdet vi lager skal treffe publikum. Det ville vært svært kontroversielt om jeg eller andre i NRK mente noe annet. Innholdet har ingen verdi hvis ingen ser, hører eller bruker det. Men poenget er ikke å lage TV-programmer som konkurrerer på seertall. Poenget er å nå ut til folk flest med allmennkringkasteroppdraget Stortinget har gitt oss.

Hun kjenner seg heller ikke igjen i Tennevik-Hansens beskrivelse av hverdagen til NRK-medarbeiderne.

- Det er en ordbruk som får stå for hans regning. Jeg tror alle i hele bransjen opplever at det skjer en rivende utvikling og at endringstakten akselererer. Vi må jobbe på nye måter og hele tiden lære oss nye ting. Det er det nok en del som syns er både utfordrende og slitsomt. Det grunnleggende oppdraget til NRK om å dekke sosiale, kulturelle og demokratiske behov har ikke endret seg nevneverdig. Men måten vi kan og må løse det på er veldig forskjellig fra bare noen få år tilbake. Det er ingen tvil om at produksjonspresset på våre medarbeidere er høyt, derfor må vi også prioritere i hvordan vi bruker folkene våre. Kvalitetsjournalistikk som setter spor på alle plattformer, også nasjonalt, er viktig for oss.

Les flere saker i Nordlys her.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere