Hemmelig møte sørget for statens SAS-fiasko

Foto: Nyborg, Kristine (Scanpix)

Ti år gammel splid koster fortsatt skattebetalerne penger.

28.11.12 15:27

De siste årene har flyselskapet SAS slitt som en mare. Ved flere anledninger har Norge, Sverige og Danmark, som samlet eier 50 prosent, blitt tvunget til å bruke skattebetalernes penger på å holde selskapet i live.

FØLG NETTAVISEN NA24 PÅ FACEBOOK

I takt med den negative utviklingen, har potensielle kjøpere av selskapet blitt stadig færre, noe som har tvunget den norske staten til å hoste opp 1,37 milliarder kroner i friske penger og en drøy halv milliard i nye garantier.

Kostet tre milliarder

Inkluderer man aksjefallet har SAS kostet norske skattebetalere nesten tre milliarder kroner de siste ti årene.

Dette kunne imidlertid vært unngått.

Årsaken skyldes at staten allerede for ti år siden vurderte å selge selskapet.

I perioden 2001-2005 ble Norge ledet av Kjell Magne Bondeviks andre regjering, som var en mindretallsregjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Under Bondeviks ledelse, satte regjeringen ned et utvalg som bestemte hva staten skulle gjøre med sitt eierskap i alle sine hel- og deleide selskaper.

Utvalget, ledet av daværende handelsminister Ansgar Gabrielsen (Høyre), kom i april 2002 med sine forslag for salg av statens eierandeler i statlige og private selskaper. Utvalget gikk inn for å selge selskaper og andeler verdt rundt 16 milliarder kroner, ut over det Stortinget alt hadde vedtatt.

Men et selskap som ikke skulle røres var flyselskapet SAS.

Dette var helt motsatt av signalene som ble gitt i forkant. Her kom det frem at både Høyre og Venstre kjempet for et SAS-salg.

- Både Høyre og Venstre var for å sette SAS på en liste over selskaper som burde vurderes å bli solgt, men det ser man ikke i eierskapsmeldingen. Så følgelig var det noen andre i regjeringen som har vært i mot, sier Gabrielsen til Nettavisen NA24.

Med andre ord var det Bondeviks KrF som satte seg på bakbeina.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Ingen begrunnelse
Etter hva Nettavisen NA24 erfarer skal avgjørelsen om SAS-salget ha blitt tatt under et møte mellom Ansgar Gabielsen, daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs (KrF) og daværende finansminister Per Kristian Foss (Høyre).

- Det var en behandling i regjeringen, sier Gabrielsen.

Per Kristian Foss sier at han ikke kan kommentere et slikt møte.

- Nei, det har jeg ikke noen kommentar til i dag. Det var ti år siden, sier Einar Steensnæs til Nettavisen NA24.

Foss og Gabrielsen skal begge ha ivret for å kvitte seg med SAS, men Steensnæs skal ha strittet i mot og nektet et statlig salg uten annen begrunnelse enn at staten burde være eier, fordi den alltid hadde vært eier.

Gabrielsen betegner KrFs begrunnelse slik;

- Vurderingene våre kommer godt frem i Eierskapsmeldingen. På noen selskaper er det en sterk vurdering, på andre er det en mindre sterk. På SAS var det ikke noen begrunnelse, sier Gabrielsen.

I eierskapsmeldingen står det følgende:

«Regjeringen vil ut fra en samlet vurdering ikke tilrå at staten selger seg ut av SAS AB»

Her kan du lese hele meldingen

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Hauge, Jon

- Steensnæs skyld

Foss bekrefter KrFs motstand.

- KrF var en generell motstander av å privatisere. De mente at staten hadde vært, og burde være, en eier, sier Foss til Nettavisen NA24.

Steensnæs peker på at dette skjedde for så lenge siden, at det er vanskelig å huske detaljene.

Før han letter litt på sløret.

- Det var en debatt, men jeg kan ikke huske at jeg hadde en sentral rolle i denne. Jeg var olje- og energiminister og ikke samferdselsminister. Jeg burde kanskje huske det, men det er for langt tilbake i tid til at jeg husker detaljene på dette.

- Det var ikke samferdselsdepartementet, men næringsdepartementet som Eierskapsmeldingen lå under, sier Gabrielsen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Alexander Winger

Alt annet enn melkeku
I den ti år gamle vurderingen ble det også slått fast at SAS skulle gi skattebetalerne valuta for pengene.

«Statens eierskap i SAS AB har i dag et forretningsmessig formål. Dette innebærer først og fremst at det stilles krav til avkastning og utbytte, men også et ansvar for å legge til rette for at selskapet kan konkurrere på linje med andre luftfartsselskaper, herunder gjennom muligheten til å delta aktivt i industrielle strukturforretninger».

Sett i etterkant var dette hva man kan kalle en skivebom av dimensjoner. Årsaken er nemlig at selskapet ikke har gitt utbytte siden 2001

På toppen av det hele er statens aksjeandel på 14,29 prosent nå kun verdt 286 millioner kroner. I 2002 var disse verdt i underkant av 1,5 milliarder kroner.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Afp

Delte meninger
Steensnæs peker på at det var flere som ville beholde den daværende flymastodonten.

- Det var en forholdsvis sterk oppslutning om at det skulle være et statlig eierskap i SAS. Det har nok vært en norsk vurdering om at SAS med sitt foregrenete nett i hele Norge var viktig for distriktene. Ved et salg var det ikke gitt at en ny aktør kunne betjene disse på samme måte som SAS gjorde, sier Steensnæs.

Også Foss peker på at det var forskjellige interesser ute og gikk.

- Poenget med å selge den gangen var ikke at SAS skulle bli et svenskdansk selskap, men at alle landene måtte selge seg ut. Signalene fra de andre landene var ikke slik. I Danmark betyr SAS en rekke arbeidsplasser i København. Om SAS selges, vil Kastrups betydning bli mindre, sier Foss.

- Det skulle vært solgt
Men tross at Bondevik-regjeringen var i mindretall, så ville støtte fra opposisjonspartiet Frp, ha ført til en privatisering av SAS.

De siste årene har mange pekt på at statens eierskap i SAS har ført til at selskapet ikke har holdt seg konkurransedyktig.

- Siden tiden da jeg var inne i dette, så har kostnadene i SAS forsterket seg betydelig. Andre selskaper har kuttet kostnadene betydelig, mens SAS sine har blitt mye større, sier Steensnæs, nå seniorrådgiver ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter - som ledes av Bondevik.

Tidligere finansministeren er imidlertid klar på at politikerne skulle ha valgt annerledes.

- I ettertid er det klart at SAS burde vært solgt for mange år siden. Også kanskje før vår tid, sier Per Kristian Foss.

Gabrielsen har heller ikke skiftet mening.

- Nå er vel antakelig etterpåklokskap bedre enn ingen klokskap. Jeg så ingen grunn til at staten skulle eie SAS-aksjene den gang, og jeg ser ingen grunn i dag. Det som jeg mente, og fortsatt mener, at er viktig - er at statens begrunnelse for å ha et eierskap i SAS hadde falt bort, og at vi har en reell konkurranse i markedet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.