Pål Bang-Hansen er død

Foto: Larsen, Håkon Mosvold (SCANPIX)

En vegg i norsk filmverden har falt bort.

25.03.10 10:39

(SIDE2:) Pål Bang-Hansen døde natt til torsdag. Han ble 72 år gammel, skriver NRK.

For tre år tilbake gikk Side2s filmjournalist ut av Maritim Hotel i Haugesund. Der sto en noe overrasket, men likevel blid og ennå ikke pensjonert Pål Bang-Hansen og signerte autografer for fire gryende tenåringer.

Mer fra Side2. no: Besøk forsiden

De kunne umulig huske ham fra hans tid i Filmmagasinet på NRK, hans tid som filmanmelder i den gang Arbeiderbladet, eller hans regissørgjerning som ga oss «Norske byggeklosser» og «Kronprinsen».

Filmfaderen
Men det sier litt om hvilken institusjon Pål Bang-Hansen var. Han var filmfaderen. Og det var noe «alle» visste, selv de som ikke ante hvorfor de kjente ham igjen.

Pål Bang-Hansen møtte stjerner før de var stjerner, sånn som Peter Fonda og Dennis Hopper. Michael Douglas har stadig måtte svare på spørsmål fra norske journalister om hans ungdomskjæreste Kari, fordi Pål Bang-Hansen en gang fortalte at han hadde hatt en mens faren Kirk spilte inn «Heltene fra Telemark» på Rjukan.

Bang-Hansen (72) levde med filmen hele sitt liv. Han var sønn av forfatteren Odd Bang-Hansen. Hans bror er teaterregissør Kjetil Bang-Hansen. Han var knapt fylt tolv år da han hadde sin første rolle i Arne Skouens «Gategutter». Og han var fast barneskuespiller i Barnetimen der han blant annet utmerket seg som Mesterdetektiven Blomqvist. Forholdet til NRK skulle han gjenoppta i voksen alder. Fra 1966 til han ble 70 år var han ansatt i statskanalen.

Tidligere journalist og fortsatt kommentator og filmkritiker i Aftenposten, Per Haddal, minnes sin mangeårige venn med glede og vemod.

- Vi hang sammen som erteris i 35 år, så jeg har en hel perlerad av gode minner. Det jeg akkurat i øyeblikket setter mest pris på var da vi to satt sammen på vår yndlingskneipe i Berlin. Han og jeg var på veterantur til filmfestivalen for noen uker siden. Da kunne han prate om alt mulig. Igjen så finnes det en uendelighet av gode minner. Jeg føler meg privilegert som har fått leve som nær kollega av et så raust menneske, sier hans mangeårige venn, filmkritiker og kommentator Per Haddal i Aftenposten til Side2.

Kjente Film-Norge
Pål Bang-Hansen var en bauta i norsk filmverden, nettopp fordi han kjente til alle aspekter av den – som skuespiller, som regissør av seks spillefilmer og som mangeårig skarp observatør og kritiker.

Pål Bang-Hansen ble møtt med stor respekt for sin kunnskap, og kunne gjerne påpeke andres mangel på sådan. Sjelden veldig ondsinnet, men han likte gjerne å understreke at han ikke var en snill mann.

Pål hadde sine meningers mot, og han sa dem med fynde og klem. Du kunne like det eller ikke, men han oppfordret ikke til likegyldighet, verken på egne eller andres vegne. Da filmsensuren ville klippe ut scener fra thrilleren «Douglas» i sin tid, sa regissør Bang-Hansen nei og truet med rettssak.

-Det gale er selvfølgelig at jeg alltid har sagt hva jeg mener. Det er derfor jeg ikke er blitt til noe her i verden. I min alder skulle man vært sjef for et eller annet og gått rundt med papirer fra møte til møte, sa han til Magasinet for seks år siden.

Han visste hva han kunne, men kunne også bli lett sjenert over å bli hyllet for det han visste.

- Han var gjenkjennelig som selve «herr film» i Norge. Også fordi han var den eneste i NRK-fjernsynet i monopol-tiden som syslet med film i mediet. Han var også en god, skarp og provoserende debattant. Og veldig lite glad i urettferdighet og i oppblåsthet. Han var direkte og folkelig, selv om han var svært kunnskapsrikt og analytisk skarp, sier Per Haddal.

Italiensk filmkunst
Pål Bang-Hansens fotfeste var i den italienske filmkunsten. Det var fra Centro Sperimentale di Cinematografia han hadde sin utdannelse. Hans interesse for Italia strakte seg imidlertid langt utenfor filmens verden. Han snakket flytende italiensk og skrev bøker om landet, vinen og matkunsten.

3058

«Norske byggeklosser» er blitt kåret til en av Norges morsomste filmer. Mange mener at hans siste film, «Kronprinsen» fra 1979, er en av Norges beste. Den lanserte også Bjørn Sundquist som filmskuespiller. Tilknytningen til den virkelige AUF-ledelsen var såpass kontroversiell at den ble mye diskutert da den kom.

Filmens hovedfigur, Roar, baserte seg på karrieren til Ola Teigen. Teigen var leder for AUF fram til 1969. Han fikk ansvaret for at AUF indirekte hadde mottatt penger fra CIA selv om dette hadde foregått i årevis før han ble leder. I 1969 døde han for egen hånd etter at hele AUF-ledelsen var blitt avsatt som følge av avsløringene.

Side2s filmjournalist var så heldig å bli kjent med Pål som purung filmjournalist i Bergen og Oslo for 14 år siden. Ikke uten en viss ærefrykt. Etter å ha sett Filmmagasinet fra barnsbein av og hengt på hvert ord han sa der han sto med hatten på snei og berettet om de filmene du burde se eller holde deg langt unna på kino. Som alle unge filmjournalister, følte man seg målt etter hvor stor kunnskap man hadde første gangen vi hadde en lengre samtale. Og det var ikke uten en viss stolthet den dagen du ble godkjent.

Pål Bang-Hansen forlangte at folk visste hva de holdt på med. Det var en fornøyelse å spørre ham om råd og han var mer enn villig til å dele. Han var et oppkomme av kunnskap og hans kjappe hjerne jobbet som regel fortere enn din.

Svært til stede
Hans rå form for humor gjorde ham til en høyt skattet bekjent og kollega.

I 2001 mottok han Gullrutens hederspris. Amandas ærespris og Aamotstatuetten som han delte med filmnestor i Aftenposten, Per Haddal.

De siste årene var Pål mye syk, men han var likevel så absolutt til stede. Nå er han borte og med det har Film-Norge mistet en av sine flotteste refsere og sterkeste talsmenn.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag