NA24.no

Prøver ut nye våpen i kampen mot nettrollene

TROLLJEGER: Michelle Ferrier er kvinnen bak satsingen Trollbusters, som prøver å hjelpe ofrene for nett-trakassering.
TROLLJEGER: Michelle Ferrier er kvinnen bak satsingen Trollbusters, som prøver å hjelpe ofrene for nett-trakassering. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)
Sist oppdatert:
Kvinnen bak nyskapningen Trollbusters vil bruke kjærlighet og avansert dataanalyse i kampen mot netthatet.

LOS ANGELES (Nettavisen): - Netthatet truer demokratiet. Hvordan skal vi kunne få fram mangfoldet av stemmer om folk ikke tør delta i diskusjonene fordi de føler seg truet? spør medieforsker Michelle Ferrier.

Gjennom nyskapningen Trollbusters prøver hun ut nye metoder i kampen mot nettrollene.

Ferrier, som i dag er tilknyttet Scripps College of Communication ved Ohio University, har selv opplevd å bli truet og trakassert for sine ytringer. Som spaltist i Daytona Beach News-Journal i Florida i 2005 begynte hun å motta hatmail. Det gikk så langt at hun valgte å si opp jobben og flytte til en annen stat med familien for å slippe unna.

Erfaringene har hun tatt med seg inn i satsingen Trollbusters, som ble lansert i september. Men i stedet for å sette støtet inn mot personene bak hatytringene, forsøker Trollbusters å omfavne ofrene. Virkemiddelet mot nettrollingen er å oversvømme ofrene for netthatet med støtteerklæringer i tekst og bilder og skape det Ferrier kaller en beskyttelsesmur mot angriperne. Samtidig er det et mål å finne ut mer om hvem nettrollene er og hvordan de opererer. Programvare laget av et team fra Ferriers universitet skal identifisere trollnettverk ved bruk av datadrevne tekstanalyser.

MEDIEKONFERANSE: Los Angeles var i år arena for mediekonferansen i regi av Online News Association med over 2000 deltakere. Cybertrakassering og netthat var et av hovedtemaene. Bildet er fra Venice Beach der mange gateartister konkurrerer om turistenes oppmerksomhet.

Nettavisen møtte Michelle Ferrier til en prat om nett-trakassering under Online News Associations konferanse i Los Angeles sist uke. Her er et utdrag fra samtalen:

- Du var spaltist i en avis og skrev om hverdagslige ting. Hva var det som skjedde som førte til at du måtte skifte karriere?

- Jeg hadde en spalte på livsstil-seksjonen i avisen, og for det meste handlet det om små hverdagsglimt, noen ganger med aktuelle nyhetshendelser som bakteppe. Målet var å bygge bro på tvers av farge og etnisitet og vise at vi mennesker deler mange av de samme erfaringene og opplevelsene uavhengig av hvem vi er. Jeg oppnådde god kontakt med leserne. Da jeg skrev om en tur min datter og jeg hadde gjort til en tidligere slaveplantasje og hvordan jeg hadde uttrykt min etnisitet og familiebakgrunn overfor henne, fikk jeg svar fra en leser. Han fortalte at en del av hans familie var svarte, men at de to delene av familien hadde holdt avstand. På grunn av det jeg skrev hadde han bestemt seg for å trekke denne familien inn i livet sitt igjen. Det var på grunn av slike ting jeg ble angrepet. Jeg mottok et og annet brev med hatefulle ytringer, men det var én person og hans serie med eposter som til slutt tvang meg til å avslutte skrivingen. Jeg sluttet i jobben min og vendte tilbake til akademia.

- Senere hentet du brevene fram igjen?

- Jeg underviste på et universitet i North Carolina. Der opplevde vi at en ung kvinne med afrikansk-amerikansk bakgrunn ble forsøkt kjørt ned på fortauet av en dyr bil med unge menn. Deretter skrek de n-ordet etter henne. Forholdet ble anmeldt til politiet. Jeg var opptatt av hvordan vi kan forstå det hatet som eksisterer. Jeg hadde ikke fortalt noen om mine erfaringer og bakgrunnen for at vi flyttet til North Carolina, men nå tok jeg med meg hatbrevene jeg hadde mottatt og viste dem til klassen. Jeg viste dem språket og forklarte hvor frustrerende det var for meg å oppleve dette. Dette var en person som kunne gjemme seg bak anonyme eposter for å slå en kile mellom meg og mitt publikum, skape frykt og få meg til å tie. Hvis han ikke hadde opptrådt anonymt, kunne jeg kanskje klart å få ham i tale. Det jeg delte gjorde sterkt inntrykk på klassen. Det som hadde stor betydning for meg var at klassen dagen etter kom med kort og hilsener de hadde skrevet til meg. Disse støtteerklæringene hjalp meg i min prosess med å håndtere traumet.

- Og hvordan påvirket dette ideen til Trollbusters?

- Saken rundt den såkalte Gamergate (angrep på kvinner i spillindustrien. Red. anm.) brakte fram noen av de gamle følelsene og frustrasjonen jeg hadde opplevd og var en trigger til å tenke på hva vi kunne gjøre mot hatytringene. På en konferanse for kvinnelige entreprenører nå i januar la jeg fram en idé, og det var starten på det som ble Trollbusters. Stikkordet var å møte ofrene for nett-trakassering med støtteerklæringer og kombinere dette med analysemetoder for å finne nettroll og ofre og sette inn hjelp i tide.

- Du uttalte i en paneldebatt her på konferansen at det blir feil å se på nettrollene som enkeltindivider og at det trolig dreier seg om organiserte grupper. Hvordan kan det dokumenteres?

- Vi ser paralleller til ytringer fra etablerte hatgrupper på nettet. Jeg har jobbet med Natural Language Processing som er et verktøy for å kunne påvise mønstre i tekster. Vi har også andre metoder. Hvis vi kan gå til politi og myndigheter og dokumentere at det dreier om en samordnet innsats, så er det større muligheter for å nå fram.

STØTTE FRA GOOGLE: Ferrier presenterte sin ide om et verktøy og metoder i kampen mot nettroll på en konferanse for kvinnelige entreprenører i januar i år og fikk økonomisk støtte Google og Knight-stiftelsen. Nå er satsingen på lufta under navnet Trollbusters.

- Du har uttalt at nett-trakasseringen truer med å ødelegge demokratiet. På hvilken måte?

- Som journalister sier vi at vår kamp handler om å beskytte mennesker mot maktmisbruk og få folk til å forstå hvordan de selv kan gjøre en forskjell i samfunnet de lever i. Men når du har krefter som systematisk forsøker å bringe enkelte røster til taushet, hvordan kan du da få til en slik åpen debatt? En av historiene vi har fått høre er om en kvinne som måtte gå til det skritt å be om sletting fra velgerregisteret for å slippe å bli sporet opp av de som angrep henne.

Fakta: Straffbart på internett

Klikk for å åpne faktaboksen

- Trollbusters har akkurat blitt lansert. Hvordan går det så langt?

- Vi lanserte tjenesten 18. september. På nettsiden kan folk rapportere trakassering, de kan få tips om det vi kaller netthygiene som et forebyggende tiltak og de kan be oss om å intervenere hvis de selv er rammet. Vi har så langt monitorert en kvinnes Twitter-strøm etter at hun ble utsatt for nettrolling. Vi sendte noen meldinger, fortalte at vi følger med, og i det tilfellet forsvant nettrollene. En av oppgavene framover blir å se på om metoden med støtteerklæringer faktisk har effekt.

Er du blitt utsatt for nett-trakassering? Send ditt tips eller kommentar til saken til journalist Trond Lepperød.


Dette er ofrene for netthatet

Forskning fra Pew Research Center viser at 25 prosent av unge kvinner på nettet har opplevd seksuell trakassering og at 26 prosent har opplevd såkalt stalking. Kvinner er jevnt over de som er mest utsatt for de alvorligste formene for overgrep på nettet, slik som å få personlige opplysninger eksponert (doxxing) eller bli truet med vold.

En annen undersøkelse fra International Women´s Media Foundation viser at to tredeler av kvinnelige journalister har opplevd skremmende atferd, trusler eller misbruk i tilknytning til sitt arbeid.

En norsk undersøkelse om sjikane, hets, krenkelser eller trakassering av journalister viste at kvinner med minoritetsbakgrunn er mest utsatt, særlig om de har vært på TV.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere