NA24.no

Lasse Gimnes har arbeidet og arbeider tett med en rekke av landets største mediehus.
Lasse Gimnes har arbeidet og arbeider tett med en rekke av landets største mediehus. Foto: Tommy Brakstad

Slår hånden av dommedagsprofetene

Sist oppdatert:
- Det er bra trøkk i mediebransjen, sier medieekspert.

Den siste tiden har det vært mange oppslag om at det er full krise i mediebransjen. Spesielt kraftige har klageropene blitt etter at det ble kjent at regjeringen vil redusere pressestøtten.

Her stemmer ikke kartet med terrenget, mener medieekspert.

- Det er bra trøkk i mediebransjen, og det er ikke slik enkelte papiravisaktører gir inntrykk av, sier Lasse Gimnes hos GimCom til Nettavisen. 

- Ser man på bransjen som en helhet så er det mer spennende og flere muligheter nå enn noensinne. Mediebransjen utvikles hele tiden og gir masse nye muligheter for forbrukere, annonsører og det utvikles kontinuerlig nye inntektsstrømmer.

Samtidig sier han at det er en del som definerer mediebransjen som papirbransjen.

- Men de har et svært snevert syn. Det at print sliter og kommer til å slite fremover er det liten tvil om, men man må ikke si at dette er hele mediebransjen.

- Tjener bra med penger
For å underbygge at det ikke går dårlig, peker Gimnes på at medier er god butikk.

- Det er mange som leverer gode økonomiske resultater. Ser du på tv-bransjen, som er en stor bransje hvor folk bruker mye tid, så har det vært veldig gode resultater i flere år. Vi har også sett et løft i reklameomsetningen og det er skapt nye inntektsstrømmer både på fri- og premiumsiden.

I dag går også de fleste aviser med overskudd.

- Se bare på Nettavisen som leverte elendige resultater i mange år, men hvor det har snudd de siste årene og det nå leveres positivt. Polaris og Schibsted er to konsern som leverer mange gode resultater. Ser man på bunnlinjen så har de vært flinke til å kutte kostandene sine, og man må tilpasse kostnadene etter inntektene. Man har vært flinke til å skape digitale reklameinntekter, men brukerinntektene henger foreløpig litt etter, sier Gimnes. 

Spår papirdød
Regjeringen foreslår å redusere den direkte pressestøtten fra 308 millioner kroner i 2014 til 258 millioner i 2015.

Slik pressestøtten har vært innrettet har det ikke vært lønnsomt for en del aktører å satse digitalt. Det har ført til at flere papiraviser er akterutseilte på nett, men nå kan det komme en endring. 

- Print har enorme kostnader knyttet til trykk og distribusjon. Disse blir nå kuttet og det er mulighetenes marked, sier Gimnes. 

Han mener altså at enkelte avishus må fokusere på innholdet.

- Slik jeg ser det så er print på vei ned og atter ned. Jeg synes det er litt synd at noen aktører er mer opptatt av papiret enn innholdet. Det er innholdet som er viktig å utvikle, hvordan det distribueres må man bare forholde seg til.

- Veldig urettferdig
Regjeringen ønsker også å innføre en ny felles lavmoms på åtte prosent for aviser og e-aviser. Det vil gjøre papiravisene dyrere, men antakelig også e-avisene billigere for forbrukerne.

Endringen må imidlertid godkjennes av det europeiske kontrollorganet ESA, noe som gjør at den neppe blir innført før 2016.

I tillegg legges forholdene også såpass til rette for papiravisene at de får en overgangsordning på ytterligere fem år. Dermed vil det trolig bli moms på aviser først i 2021.

- Jeg synes at man har fått godt med tid til å omstille seg, sier medieeksperten.

Nå er det null prosent moms på papiraviser og 25 prosent moms på digitale utgaver og nettaviser.

- Det aller viktigste rundt momsproblematikken er likebehandling i forhold til ulike medier på ulike plattformer. Man kan ikke ha det slik at de som er i papir skal ha bedre forhold enn andre. Man kan ikke ha det slik at et nettsted som har utgangspunkt i papiret og sikrer seg rettighetene til fotball slipper moms, mens andre som TV2 og Nettavisen må betale moms. Det er veldig urettferdig.

- Støtt innholdet
Han er klar på hva pengene bør gå til.

- Jeg liker begrepet mediestøtte. Mediene skal behandles likt og jeg mener at det viktigste er at pengene går til produksjon av kvalitetsinnhold og mangfold, ikke til trykk og distribusjon.

Når det gjelder mangfoldet, har det også vært en revolusjon de siste årene.

- Vi har også fått mange nye kanaler, som også skaper mye innhold, og man har i tillegg sosiale medier som i høyeste grad er med på å styrke mangfoldet og demokratiet.


Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere