Stemmer teller - ressurser avgjør?

Foto: (Scanpix)

Arent Kragh om omdømmekamp og strømforsyning.

25.03.10 14:41

(NA24-Leserinnlegg): Eller vil sterke følelser vinne over de teknokratiske, rasjonelle argumenter slik vi har sett så ofte før?

Det er den kjente norske statsviter Stein Rokkan som er opphavsmannen til min overskrift da han beskrev det korporative norske forhandlingsdemokratiet. I den pågående debatten om konstruksjonen av «monstermaster» for å føre strøm gjennom Hardanger til Bergen ser vi - i tillegg til alt annet debatten handler om - også en spennende dragkamp mellom to ulike kommunikasjonsstrategier.

Blir det nasjonalromantiske følelser som får styre, eller blir det harde fakta om strømforsyningen til Bergen som får råde grunnen?

Vi har på den ene siden en lokal folkeaksjon av aksjonister hvis hovedbudskap er at linjen egentlig ikke trengs i det hele tatt, og at om den realiseres så vil den medføre ubotelig skade på ett av landets mest kjente og vakre naturområder i Hardanger. Aksjonistene har skaffet seg sterke og tydelige allierte i form av Turistforeningen, tunge forskernavn innen økonomi, og et litt utradisjonelt talerør i den kjente bergenske næringslivsleder Johan Fr. Odfjell (det var han som tvilte på om det var lurt av statsminister Stoltenberg å foreslå ham som styreleder i Statoil - noe han heller ikke ble).

Aksjonistene har lagt opp en dristig kommunikasjonsstrategi der man søker å kommunisere et dobbelt budskap. Turistforeningen skal kommunisere følelsesmessig, til turmennesket som du finner i alle nordmenn, og med en appell til den den nasjonale stoltheten i oss. Samtidig kommuniseres en mer businessmessig tilnærming gjennom talsmenn som Odfjell og tunge fagøkonomiske miljøer. Aksjonen satser på å kunne snakke til, og om deres hovedmotstander Statnett på deres eget språk.

Aksjonistene har gjort et spennende kommunikasjonsstrategisk valg - de satser både på å ha bedre og viktigere argumenter for andre hensyn enn det Statnett vektlegger, samtidig som de vil satser på å argumentere bedre enn Statnett på Statsnetts egen hjemmebane. Dersom aksjonistene lykkes vil de være en av ytterst få som har klart å argumentere kjølig og rasjonelt mot Statnett - og vinne. Strategien må kunne kalles modig!

En avgjørelse i saken i form av en innstilling til regjeringen fra olje- og energiministeren er ventet før sommeren, men det ryktes at ministeren har landet på å anbefale å si ja til mastene. Aksjonistene må nå gjøre et avgjørende valg, vil de prøve å overbevise statsråden og regjeringen nå, eller vil de jobbe for flere utredninger, vinne tid og satse på å bygge mer empati for sitt syn.

Statnett på sin side har satset så og si utelukkende på tunge, rasjonelle, faktabaserte argumenter om forsyningssikkerhet for strøm til Bergensområdet. Dersom liten kapasitet inn til området fører til svikt i forsyningen kan konsekvensene bli svært dramatiske, og få betydelige menneskelige følger. Frykten for disse konsekvensene og hva de kan bli, har vi imidlertid hørt lite om.

Vinner kampen, men taper krigen?

Den ene parten i denne kommunikasjonskampen satser tungt på folkelig mobilisering, den andre på tunge, rasjonelle argumenter. I departementale kretser vil det sitte langt inne å se bort fra de faglige og rasjonelle argumentene. Skal jeg komme med en spådom er det at Statnett trolig vil vinne denne kampen, men jeg lurer på om de vil vinne krigen på litt lengre sikt. Dersom mastene skal bygges mot sterke og synlige lokale protester er vi neste garantert at saken blir et tema i kommende valgkamper, ihvertfall i 2011 og kanskje i 2013, avhengig av hvor fort mastene kan realiseres.

Den omdømmekrigen som da oppstår, når mastene skal realiseres, kan det godt hende vil påføre Statnett nesten uopprettelig skade på deres omdømme. Hvilke planer har de i denne situasjonen for å bedre sitt omdømme?

Hvilke lærdommer kan vi andre trekke ut av denne kampen som pågår?

En ting er at Stein Rokkan kan ha mye rett i sin grunnleggende analyse, men den tar ikke inn over seg at i vårt moderne, tabloide mediesamfunn vil det følelesmessige engasjerte medmenneske, som rammes konkret og sterkt i sin hverdag, alltid ha større gjennomslagskraft enn de kalde rasjonelle, byråkratiske argumenter. Det er ingen som søker å bygge empati for de som vil nyte godt av mastene. De familiene som dermed ikke får problemer med strømregningen sin, og de bedriftene som ikke får problemer med å skape verdier og arbeidsplasser siden de har tilstrekkelig tilgang på energi.

Du kommer alltid lengre i argumentasjonen for din sak hvis du klarer å bygge empati, og synliggjøre de menneskelige konsekvenser.

Arent Kragh
Kommunikasjonsrådgiver i Nor PR

NA24 samler de beste kommentatorene. Her er din daglige dose kommentarstoff.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag