NA24.no

«The Julekalender»-gutta planlegger TV-comeback

Sist oppdatert:
Suksesstrioen vil tilbake i rampelyset.

MELHUS (Nettavisen): «The Julekalender» tok Norge med storm på midten av 90-tallet. Uttrykk som «De’ e' bærre lækkert» og «Bob, bob, bob, ikke sant?» gikk som en farsott over hele landet. Og «The Støvel Dance» ble en slager på diskotekene.

Nå, over 20 år etter braksuksessen, planlegger trioen et comeback.

Men de tre er svært hemmelighetsfulle når det kommer til å definere hva de skal gjøre.

– Vi skal tilbake på skjermen, men det vil vi ikke si noe mer om. Noe må vi få lov til å holde hemmelig, sier Ivar Gafseth.

Han spilte bonden «Olaf Sand» og nissen «Gynter» fra «The Julekalender», som igjen sendes på TV 2 i reprise.

Se videointervju øverst i saken.

Det blir ikke et gjensyn med tre folkekjære karakterene fra julekalenderen, selv om det i sin tid ble laget et manus til en oppfølger.

– De danske rettighetshaverne sa blankt nei til å lage en oppfølger, noe jeg egentlig er lei meg for. I oppfølgeren skulle «Gjertrud» overtale «Olaf» til en sydentur, men de havnet på feil fly og endte opp på Svalbard med «Benny» som reiseleder, sier Tore Johansen, bedre kjent som «Gjertrud Sand» og nissen «Hansi».

Pusser opp fiasko

Etter hva Nettavisen kjenner til er det snakk om en oppusset utgave av påskeserien «Prinsesse Gullhår og de tre omreisende trubadurer». Serien skulle følge opp suksessen til «The Julekalender» fra 1994, men ble en gedigen fiasko da den ble sendt på TV 2 i 1997.

– Serien var egentlig veldig bra, men ble klippet i stykker i produksjonen, sier Erling Mylius.

I «The Julekalender» hadde han rollen som «Benny Jensen» og nissen Fritz.

Ivar mener også at påskehøytiden 1997 var feil sendetidspunkt.

– Serien måtte nedklippes på grunn av reklametiden i TV 2. Dramaturgien ble da feil. Nå er Gullhår redigert på nytt. Lengre episoder som er i tråd med manus. Det er blitt veldig bra, legger Ivar til.

Det gjenstår nå diverse forhandlinger, så trioen vet ikke helt når serien skal sendes.

«The Julekalender» kan se tilbake på en ganske solid merittliste. Serien ble umiddelbart en kultserie med svært høye seertall, og reprisen i 1996 satte seerrekord med 788.000 seere. CD-en «Songs From The Julekalender» gikk rett til topps på alle norske hitlister og har solgt langt over 150.000 eksemplarer.

(Saken fortsetter under bildet.)

REPRISEMAGNET: «The Julekalender» vises på nytt – over 20 år etter at serien gikk på TV 2 første gang.


Det var ingen selvfølge at «The Julekalender» skulle lykkes. Sponsorene var skeptiske og TV 2 var usikker på om en norsk versjon av den danske serien ville lykkes.

Og enda mindre sikkert var det at de tre musikerne Ivar Gafseth, Tore Johansen og Erling Mylius skulle fylle rollene som henholdsvis «Olaf», «Gjertrud» og «Benny», samt en trio med nisser. De tre ble oppdaget ved en tilfeldighet på scenen i Trøndelag Teater da de spilte Beatles.

Hvordan håndterte dere den enorme suksessen til TV-serien?

– Rimelig greit. Vi svevde én meter over bakken i flere år, sier Ivar og ler.

– Åndelig voldtatt

I motsetning til mange av dagens stjerner, var trioen godt voksne da serien tok av.

– Hadde vi vært 16–17 år sånn som Justin Bieber og mange andre, ville det kanskje ikke gått like bra. Når man er over 40 år er det lettere å holde seg på bakken, sier Erling.

Tore «Gjertrud» Johansen er enig.

– Det var veldig moro. Det kan vi ikke nekte for. Å si noe annet blir jålete. «The Julekalender» var «once in a lifetime». Vi ble nærmest åndelig voldtatt, sier Tore.

De tre beskriver seg selv som svært ulike. Men dette skal også være store deler av forklaringen til suksessen. Som de sier selv:

– Vi er ikke pene, men vi er sjeldne. Og man tjener mye mer penger på det.

Barn ville at de skulle bli foreldrene deres

Trioen forteller om smekkfulle sekker med post og telefonsvarere på randen av sammenbrudd. Blant annet fikk de brev fra barn som lurte på om skuespillerne ville være foreldrene deres.

– De brevene fikk vi råd om å ikke svare på, sier Ivar.

Tore hadde akkurat unnagjort en skilsmisse da serien begynte å rulle på norske skjermer.

– Jeg hadde 440 meldinger på bare noen få timer og det var stort sett bare pisspreik og folk som ropte «Olaaf». Jeg måtte likevel høre igjennom alle meldingene i tilfelle min mor hadde ringt. Det var kaos, sier han.

(Saken fortsetter under bildet.)

I GODT SELSKAP: Men Erling Mylius (t.v.), Ivar Gafseth (t.h.) og Tore Johahnsen (ikke på bildet) er ganske forskjellige, ifølge dem selv.

Mener de ble snytt for penger

Selv om serien altså ble en braksuksess, ble det tre langt ifra rike på serien.

– Vi kunne nok ha tjent mye mer hadde jeg visst det jeg vet i dag og hatt kontroll over en del ting. Blant annet merchandise som det heter, så hadde jeg nok gjort det på en annen måte, ja. Vi ble snytt for penger her og der, men det var den gang og ferdig med det, sier Tore.

– Ble dere noen gang lei av alt oppstyret?

– Nei, det var så mye adrenalin og oppstyr. Vi reiste fra sted til sted, og sov knapt noen timer på hver sted. Vi rakk vel egentlig aldri å bli lei, fortsetter Ivar.

Likevel, enkelte opplevelser kunne de vært foruten.

– Vi bodde mye på hotell og noen ganger endte vi i hotellbaren etter jobb. Menn i 30- til 50 års alderen som hermet etter serien kunne være slitsomme. Vi var liksom litt ferdig med det når vi kom fra jobb, men vi ble etter hvert vant til det  – og ga, på godt norsk, faen, sier Tore.

Trønderske mestre i rock

Ivar, Tore og Erling utgjør grunnstammen, komponistene og sangerne i gruppen Difference, som i 1967 ble trønderske mestere i rock. Bandet fikk platekontrakt og spilte inn låten «Tree of Love» som 20 år senere skulle bli kåret til «tidenes popmelodi» av Adresseavisens lesere.

I 2017 feirer de tre 50 års jubileum som musikere i bandet Difference, og 25 år jubileum for Travellin’ Strawberries – bandet bak de norske versjonene av låtene fra «The Julekalender». Det skal feires stort i Olavshallen i Trondheim.

(Saken fortsetter under bildet.)

BLE SUPERSTJERNE: Ivar Gafseth fikk halve Norge til å snakke «trøngelsk» julen 1994.


Det var altså uttrykk som «De' va' no som svarte » og «Nei, de' ska' no itj stå på det» som ble allemannseie julen 1994. Selv nå, over 20 år etter, er det folk som roper uttrykkene etter dem på gaten.

– Originalen er jo dansk, og det var vi som oversatte den til norsk. Det er kanskje litt «trøngelsk», sier Erling.

De tre har flere ganger overhørt andre bruke sitatene som ble hverdagstale.

­– Det som faktisk er litt morsomt er at en del folk bruker det i skolesammenheng, forteller Tore.

­– Vi har også hørt historier om generaler som sitter rundt på møtebordet sier: ­– Dette er litt sånn bob, bob, bob, ikke sant? fortsetter Erling.

Kaptein: – De’ e' bærre lækkert

Trioen forteller også om en flytur hvor flykapteinen hadde følgende melding over høyttaleranlegget: – Dette er kaptein Johnsen. Vi går nå inn for landing i Oslo og været er flott. De’ e' bærre lækkert.

– Da ble vi plutselig veldig små og gjemte oss bak sikkerhetsbrosjyren, sier Tore og ler.

(Saken fortsetter under bildet.)

HAR MANGE LIKHETSTREKK: Tore Johansen deler mange interesser med karakteren «Gjertrud».


Det er kanskje ingen overraskelse at planten misteltein er sentral i favorittsitatet til skuespilleren bak folkekjære «Gjertrud».

– Olaf, æ står under misteltein! Olaaaf, roper Tore slik hans karakter raskt ble kjent for i serien.

Det populære uttrykket skulle føre til at salget av platen eksploderte. Blomsterbutikkene var utsolgt

BOB, BOB, BOB: «Benny Jensen» i Erling Mylius' skikkelse hadde et noe anstrengt forhold til nisser.

– Det var ikke én misteltein å få i Norge og den har vært sjelden siden. Jeg er også den eneste i verden som har klint med Nils Arne Eggen under en misteltein på direktesendt TV, sier Tore og smiler.

Rollebytte

Opprinnelig var det Ivar som skulle ha rollen som den blonde og godhjertede «Gjertrud Sand», men de tre fant raskt ut at det var morsommere å bytte om på de to karakterene.

I den danske serien var det nemlig «Gjertrud» som utgjorde den laveste halvparten av det snodige paret.

– Vi fant ut at det var mye mer moro at det sto en stor dame ved siden av en liten gubbe, sier Tore.

– Hvem er den egentlige «Gjertrud»?

– Sannheten er at det egentlig er meg. Jeg liker å pynte og elsker julen, sier Tore og ler.

– Og Ivar er egentlig veldig lik «Olaf». I alle fall var bestefaren hans det, fortsetter Erling og smiler i retning av Ivar.

– Hvordan hadde karakterene sett ut i dag?

– Jeg innbiller meg at «Gjertrud» og «Olaf» hadde vært de første som hadde åpnet døren for den som er på flukt i Europa. Gjertrud hadde nok synes det hadde vært litt stas å ha noen å vaske for og lage litt mat til, sier Tore.

(Saken fortsetter under bildet.)

POPULÆRE FAMILIEBILDER: Mange nordmenn har sett bildene på veggen til Ivar Gafseth i «The Julekalender». Jesus øverst til venstre var ikke med i serien.


Erling Mylius var selv med på å utvikle rollen som «Benny». En fremadstormende forretningsmann med skumle planer. Da han kom inn i serien var Tore og Ivar allerede varme i trøyen. De hadde spilt inn fem episoder.

– Han slet med å finne figuren helt til vi fant ut vi skulle klippe av ham håret, slik at han ble nesten «skinna». Det var kanskje det som skapte karakteren, sier Tore.

Hadde ikke peiling

Serien er spilt inn på ombygd gård i Danmark. De tre minnes en hektisk innspillingsperiode.

– Det var så vidt vi rakk å oversette og gjøre ferdig manus før vi startet innspilling. Vi hadde ikke peiling på hva vi gikk til, forteller Tore.

Etter at siste episode var innspilt, var de tre utslitt.

– Vi hadde en middag hvor jeg presterte å sovne. Mens Ivar måtte på do og sovnet der. Vi var helt utslitte, fortsetter Tore.

(Saken fortsetter under bildet.)

SEG SELV LIK: Erling Mylius mener Ivar Gafseth har mye av karakteren «Olaf Sand i seg».


Etter suksessen med TV-serien turnerte de tre land og strand rundt. Alle ville ha en bit av «The Nissemen».

– Savner dere rampelyset?

– Vi er der fortsatt, men ikke så vanvittig som det var, sier Ivar.

Han får støtte fra de to andre i trioen.

– Nå er det på et mye mer behagelig nivå. Vi jobber, står på scenen og har et publikum, og det synes jeg er kjempeartig. Det blir man aldri lei av. I tillegg har vi nå blitt godt voksne, sier Tore.

– Det er ingen tvil om at «The Julekalender» har lang holdbarhetstid. Det er mye på grunn av at den er så eventyraktig og universell. Det kommer stadig nye barn og voksne til, så vi blir vel egentlig aldri ferdig med «The Julekalender», fortsetter Erling.

(Saken fortsetter under bildet.)

SKREMMER VEKK SELGERE: Ivar Gafseth fikk med seg familiebildene som ble brukt i «The Julekalender». Bildene henger i gangen.


Også musikken er kopiert fra danskene, men det finnes unntak.

– «Knokkel Pukkel Man» fremstår på dansk som en litt forsiktig låt. Vi har gjort den til heavy metal, og vår versjon er langt bedre enn originalen, slår Tore fast.

Se videointervju øverst i saken.

– Platen er en parodi på alle mulige stilarter. Det er noe for enhver smak, fortsetter Erling.

I tillegg til en karriere som musikere har de tre også andre roller. Tore er kommunepolitiker, mens Erling har sitt et eget arkitektkontor. Ivar er det man på godt norsk kan kalle bonde.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere