*Nettavisen* Økonomi.

Thriller til milliarder

Tidenes mestselgende album feirer 25-års jubileum. Med å selge noen millioner til.

15.03.08 10:43

Om du, i rekken av pedofilianklager, plastisk kirurgi, eksentrisk atferd og milliardgjeld har glemt hva fenomenet Michael Jackson egentlig handler om, kan jeg anbefale en tur innom YouTube. Last ned vesenets fremføring av Billie Jean fra Motowns-25 års jubileum, og måp deg gjennom en opptreden som mangler pophistorisk sidestykke.

Sitrende magisk, «born to do it», utenomjordisk.

Jeg kan grave frem superlativer til hovedpersonen er gjeldfri, og det vil aldri helt beskrive den ufattelige musikaliteten som bor i Michael Jackson.

Klikk på bildet for å forstørre.

Thrillers formidable salgssuksess (astronomiske 106 millioner) er nødvendigvis et resultat av en rekke variabler som har klaffet samtidig. I bunn ligger selvsagt hitpotensialet. Av platens ni låter, gikk syv inn på Billboards topp 10-liste. Den tidligere nevnte opptredenen på Motowns-25 års jubileum gjorde også sitt. Verden fikk for første gang se moonwalken, og tre minutter med elektrisk magi blåste blaserte amerikanske tv-seere rett ut av sofaen og inn i platebutikkene. Dette er utvilsomt den mest salgsutløsende tv-opptredenen noensinne.

Men hadde Thriller kommet bare fem år tidligere, eller fem år senere, hadde den, på tross av sine artistiske kvaliteter, antakeligvis solgt langt mindre. Michael Jackson fikk maksimalt ut av MTV-alderens gryende glansdager. I en tid da musikkvideoer enda hadde nyhetens interesse og makt til å flytte fjell, var de påkostede kortfilmene som ledsaget Thriller, Beat it og Billie Jean den virkelig salgsutløsende faktoren.

Michael Jackson var forøvrig også den første fargede artisten som ble tatt inn i varmen av MTV, og han banet således også veien for kommende generasjoner av fargede artister. For de av dere som er litt forvirret nå, kan jeg nevne at Michael Jackson på den tiden fremdeles ble regnet som farget. Og med tanke på hva afroamerikansk populærmusikk på MTV stort sett består av i dag, er litt usikker på hvor takknemlig jeg er for akkurat den foregangsbragden, men....vel, vel.

Michael Jackson er en danser, vokalist og ikke minst låttskriver i verdensklasse. Han hadde vunnet American Idol, So you think you can dance og Hitmakers på en hvilken som helst ukedag, og to ganger på søndag. Han har et samlet platesalg på over 750 millioner, eier rettighetene til Beatles-katalogen.....og...står i gjeld til oppetter ørene. Ko ko!?

Michael Jacksons problem – ja, rent bortsett fra et knippe nære venner bestående av en sjimpanse og diverse prepubertale unggutter, karuseller i huset, giraffer i hagen, et selvutslettende kjærlighetsforhold til plastisk kirurgi og et personlig forbruk som selv astrofysikkere må ha problemer med begripe - er at mannen dessverre har ufattelig dårlig smak. Hans skamløse fråtsing med støtladede klisjeer grenser til det Down Syndromske.

I motsetning til for eksempel Madonna, som knapt kan kalles begavet i den musikalske betydningen av ordet, men som til gjengjeld har særdeles god smak og derfor en stilsikker evne til å navigere i et stadig skiftende marked, har Michael Jackson et abnormt talent, som åpenbart har gått på bekostning av en del andre kvaliteter.

I sin biografi «Moonwalk» forteller han om arbeidet med oppfølgeren til Thriller. Han beskriver med største andektighet en scene der han står på badet etter en dusj og skriver tallet hundre millioner med fingeren i speildugget. Dette er antall enheter han har som mål å selge av Bad. (Thriller hadde da solgt ca 50 millioner eks.) Det er tydelig at han her ønsker å beskrive en målrettet og fokusert perfeksjonist, men alt vi ser er en artist som for lengst har glemt hva musikk egentlig handler om. Spør Prince hvordan arbeidet med den nye platen går, og jeg skal love deg at salgskalkyler er det siste han kommer til å snakke om.

Michael Jackson er langt på vei kroneksempelet på en nyrik amerikaner. Sånne som, etter en barndom preget av åndelig og materiell fattigdom, blir rammet av kronisk gigantomani og velter seg i absurd luksus mens de klør seg i hodet og lurer på hvorfor de ikke er lykkelige. Han fremstår som en person blottet for, vel, substans. Og det gjør strengt tatt mye av musikken hans også.

Forøvrig er det litt synd at det aldri ble noen barn ut av samlivet hans med Lisa Marie Presley. Fra et morbid ståsted, i det minste. Fra et moralsk ståsted er det vel en velsignelse. Med tanke på at det tydeligvis er strabasiøst nok å være Hilton-arving eller datteren til Lionel Ritchie, er det åpenbart at det å ha Michael Jackson som far og Elvis Presley som bestefar ville gitt en uskyldig stakkar ett og annet å bale med.

Nu vel. Det er vel ingen som lenger tror at Michael Jackson kan nå gamle høyder som artist, men en ny plate er visst nok på vei. Denne gangen skal han samarbeide med hitmakeren fra Black Eyed Peas, Will.i.am. Ved siden av Timbaland er han den mest hitsensitive produsenten i verden for tiden, og det blir unektelig spennende å høre hva de to kommer opp med. Og skulle det vise seg å være fint lite, får Michael Jackson bare prøve å holde kreditorene på avstand til Thriller re-relanseres i anledning 50-års jubileet. Det burde gjøre susen.

Med forbehold om at det da i det hele tatt er noen igjen som gidder å betale for å fylle opp iPoden, selvsagt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.