46 prosent av de spurte medlemmene i Norsk Familieøkonomi sier at de selv må passe på at banken gir dem riktig rente ved rentenedsettelser.
– Hårreisende, men dessverre ikke overraskende. Er det slik i 2016 at teknologien fortsatt ikke gjør det mulig å automatisk sette renten ned for samtlige kunder i banken? Eller er det slik at bankene utnytter situasjonen, og satser på at du og jeg sitter stille og ikke følger med – og dermed tjener uhorvelig med penger, spør sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi, Reid Krohn-Pettersen.
Les også: Sjeføkonom: - Kronen vil tvinge frem nullrente
I en debatt i «Her og Nå» på NRK med informasjonsdirektør i Finans Norge, Tom Staavi, avfeide nylig Staavi kritikken fra Krohn-Pettersen om at mange bankkunder ikke får de rentenedsettelsene de bør ha.
– Det er ikke riktig at folk må mase på banken sin, mente Tom Staavi og hevdet at dette bare måtte være snakk om enkelttilfeller.
Les også: Slik kutter du skatten
– Et stort problem
Nå viser derimot en rykende fersk medlemsundersøkelse at dette ikke er snakk om «enkelte medlemmer». Av 862 medlemmer som svarte på undersøkelsen, sier 395 at de må passe på at banken gir dem riktig rente ved rentenedsettelser.
– Det er nesten halvparten av alle som har svart. Det betyr at dette er et mye større problem enn det Finans Norge vil ha det til. For de yngste kundene i banken vet vi at rentenedsettelsene oftest kommer automatisk, fordi dette er kunder banken vil knytte sterkt til seg og beholde i årevis. Men de litt eldre kundene, de som har vært trofaste i banken i årevis, de er det kanskje ikke like nøye med?, undrer sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen.
Les også: Banker tilbyr forbrukslån med sjokkrente
Setter bare ned renten for enkeltgrupper
Norsk Familieøkonomi har spurt de største bankene i landet, i tillegg til noen nettbanker og lokalbanker, hvilke rutiner de har ved rentenedsettelser. Svarene er nedslående, i beste fall varierende. Mens både Danske Bank, BN Bank og Skandiabanken gir rentenedsettelser til alle sine kunder, sier DNB, SpareBank 1 Nord-Norge og Nordea at de ikke har en fast rutine på om nivået på renteendringene er likt for alle kundene.
Altså, setter eksempelvis DNB ned renten på boliglån for unge og SAGA-kundene sine, mens du har et vanlig boliglån med løpende rente, er det ikke sikkert at du får nyte godt av rentenedsettelsen. Dette har vi i Norsk Familieøkonomi fått gode eksempler på gjennom medlemmer som spør oss om råd.
Les også: - Løp ned til banken din og krev lavere rente
– I forrige uke hadde vi et medlem som er kunde i DNB. Han hadde 50 prosent egenkapital, men betalte en rente på hele 3,4 prosent på boliglånet sitt. Under rådgivningsmøtet sa vi at han måtte ta kontakt med banken. Da senket de renten til 2,5 prosent. Her var det helt tydelig at banken har hatt mange rentenedsettelser som dette medlemmet ikke har fått ta del i, sier sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen.
I SpareBank 1 SMN er det slik at hvis du tidligere har forhandlet deg til en lavere rente, vil du bli holdt utenfor i bankens generelle rentereduksjoner. Med andre kan de oppmerksomme kundene som har vært flinke og kontaktet banken sin, likevel risikere å havne bakpå hvis de ikke følger nøye med etter hver rentenedsettelse. Og da er det vel bare å begynne å mase på ny igjen?
Les også: Eksperter strides om renten: Krever dobbelt kutt fra Olsen
SpareBank 1 SR-Bank, en av Norges største banker, og Jæren Sparebank svarte ikke på Norsk Familieøkonomis henvendelse om rutiner ved rentenedsettelser.