- Norske boligeiere subsidierer energitiltak i næringslivet.

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes landsforbund er ikke imponert over ordningen som skal stimulere til ENØK-tiltak i norske hjem.

Tidligere har boligeier Frank Ravn Hansen fortalt Nettavisen at han og samboeren angrer på at de kontaktet Enova før de pusset opp huset.

Les: - Vi kontaktet Enova - det var det dummeste vi gjorde

Meyer ønsker ikke å kommentere den konkrete saken, men legger ikke skjul på at han synes dagens ordning er dårlig.

- Det er et paradoks at mange boligeiere gjennomfører tiltak som politikerne ber oss om, og ikke får støtte til det, samtidig som Enova ikke bruker opp potten den har til disposisjon, sier Meyer.

Millioner fra strømregningen

Norske husholdninger betalte i 2017 cirka 400 millioner kroner til Energifondet som Enova forvalter.
For hver kilowattime (kwh) betaler vi 1 øre til Energifondet over strømregningen.

Enova bruker pengene til å fremme teknologi som sparer energi og klima. Målsetting for boliger og forbrukere, er at privatpersoner skal bo og transportere seg «klimanøytralt og med minimal belastning på kraftsystemet».

Fra Energifondet er det satt av 250 millioner kroner til subsidiering av energitiltak i privathusholdninger. I 2017 ble bare 165 av disse millionene delt ut.

For lite kjent

- Det forteller meg at støtteordningene til norske husholdninger må bli bedre kjent og få en bedre innretning slik at husholdningene faktisk tar i bruk de støtteordningene som finnes, sier Meyer.

- Vi er enige i at støtteordningene må bli bedre kjent og legger derfor inn betydelig ressurser i å markedsføre dem. Det gir også resultater, sier strategi- og kommunikasjonsdirektør Stein Inge Liasjø i Enova til Nettavisen.

I 2015 da den nye ordningen Enovatilskuddet ble lansert, søkte og fikk norske husholdninger 65, 5 millioner kroner. Hittil i 2018 har Enova utbetalt 186 millioner kroner.

grdohjpgr9yx8kvmvsxp[1]
grdohjpgr9yx8kvmvsxp[1]

ENOVA: Strategi- og kommunikasjonsdirektør Stein Inge Liasjø i Enova.

- Den siste måneden har vi faktisk utbetalt hele 37 millioner kroner. Om denne formidable utviklingen på gode energitiltak når folk pusser opp fortsetter, er det ikke usannsynlig at vi fyller rammen på 250 millioner i år, sier Liasjø.


Vil ha mer penger til boligeiere

Meyer i Huseiernes landsforbund mener også at støtteordningen overfor norske forbrukere bør økes utover dagens 250 millioner kroner.

- Norske boligeiere subsidierer energitiltak i næringslivet. Det bør være et rimelig forhold mellom hva vi betaler inn, og hva vi får ut igjen.

- Hvis Norge skal nå sine klimamål og innfri de tiltak satt i Paris-avtalen, så er det viktig at norske husholdninger gjennomfører energieffektiviserende tiltak, sier Meyer.

Vil ikke ha større andel

Enova mener at 250 millioner kroner er en passende sum til husholdningene.

- Selv om de direkte klimagassutslippene fra norske hus vil være lik null når oljefyringsforbudet trer i kraft i 2020, er vi enig i at også husholdningene er viktig i omstillingen til lavutslippssamfunnet, sier Liasjø.

- Samtidig må vi forvalte Energifondet slik at vi får mest mulig effekt ut av hver krone. Vi mener at rammen på 250 millioner kroner som politikerne har satt av til dette formålet, utgjør en fornuftig andel av budsjettet vårt når vi ser hvilke omfattende endringer vi må bidra å få til i andre sektorer av samfunnet, sier han.

Enova mener at norske husholdninger også nyter godt av andre støtteordninger.

- I 2017 ga vi for eksempel over én milliard kroner i støtte til transporttiltak. Det er et viktig bidrag til at enda flere i nær framtid kan reise utslippsfritt både til lands og sjøs, og til at vi når de klimamålene Meyer er opptatt av.

Stimulerer markedet

Liasjø sier at Enova først og fremst skal stimulere markedet for energisparende produkter og tjenester, og ikke primært få boligeierne til å gjøre ENØK-tiltak.

Målet er å øke etterspørselen etter energisparende produkter, slik at disse produktene blir billigere og bedre. Når produktene har blitt innarbeidet i markedet vil Enova kutte støtten.

Et eksempel er luft-luft varmepumper, som tidligere ble sponset av Enova, men som i dag kjøpes av forbrukere uten støtteordning fordi det lønner seg.

- Det er når vi er med på å skape den typen markedsendringer at vi virkelig bidrar til å gjøre norske boliger mer energieffektive. Da fikser markedet biffen selv. Det er ikke fornuftig bruk av våre felles penger å gi støtte til boligeiere for å kjøpe lønnsomme energisparende produkter de hadde kjøpt uansett, forklarer Liasjø.