Norske husholdninger betalte i 2017 cirka 400 millioner kroner til Energifondet som Enova forvalter.

For hver kilowattime (kwh) betaler vi 1 øre til Energifondet over strømregningen.

Enova bruker pengene til å fremme teknologi som sparer energi og klima. Målsetting for boliger og forbrukere, er at privatpersoner skal bo og transportere seg «klimanøytralt og med minimal belastning på kraftsystemet».

Fra Energifondet er det satt av 250 millioner kroner til subsidiering av energitiltak i privathusholdninger. I 2017 ble bare 165 av disse millionene delt ut.

For lite kjent

- Det forteller meg at støtteordningene til norske husholdninger må bli bedre kjent og få en bedre innretning slik at husholdningene faktisk tar i bruk de støtteordningene som finnes, sier Meyer.

- Vi er enige i at støtteordningene må bli bedre kjent og legger derfor inn betydelig ressurser i å markedsføre dem. Det gir også resultater, sier strategi- og kommunikasjonsdirektør Stein Inge Liasjø i Enova til Nettavisen.

I 2015 da den nye ordningen Enovatilskuddet ble lansert, søkte og fikk norske husholdninger 65, 5 millioner kroner. Hittil i 2018 har Enova utbetalt 186 millioner kroner.

- Den siste måneden har vi faktisk utbetalt hele 37 millioner kroner. Om denne formidable utviklingen på gode energitiltak når folk pusser opp fortsetter, er det ikke usannsynlig at vi fyller rammen på 250 millioner i år, sier Liasjø.

Vil ha mer penger til boligeiere

Meyer i Huseiernes landsforbund mener også at støtteordningen overfor norske forbrukere bør økes utover dagens 250 millioner kroner.

- Norske boligeiere subsidierer energitiltak i næringslivet. Det bør være et rimelig forhold mellom hva vi betaler inn, og hva vi får ut igjen.

- Hvis Norge skal nå sine klimamål og innfri de tiltak satt i Paris-avtalen, så er det viktig at norske husholdninger gjennomfører energieffektiviserende tiltak, sier Meyer.

Vil ikke ha større andel

Enova mener at 250 millioner kroner er en passende sum til husholdningene.

- Selv om de direkte klimagassutslippene fra norske hus vil være lik null når oljefyringsforbudet trer i kraft i 2020, er vi enig i at også husholdningene er viktig i omstillingen til lavutslippssamfunnet, sier Liasjø.

- Samtidig må vi forvalte Energifondet slik at vi får mest mulig effekt ut av hver krone. Vi mener at rammen på 250 millioner kroner som politikerne har satt av til dette formålet, utgjør en fornuftig andel av budsjettet vårt når vi ser hvilke omfattende endringer vi må bidra å få til i andre sektorer av samfunnet, sier han.

Enova mener at norske husholdninger også nyter godt av andre støtteordninger.

- I 2017 ga vi for eksempel over én milliard kroner i støtte til transporttiltak. Det er et viktig bidrag til at enda flere i nær framtid kan reise utslippsfritt både til lands og sjøs, og til at vi når de klimamålene Meyer er opptatt av.

Stimulerer markedet

Liasjø sier at Enova først og fremst skal stimulere markedet for energisparende produkter og tjenester, og ikke primært få boligeierne til å gjøre ENØK-tiltak.

Målet er å øke etterspørselen etter energisparende produkter, slik at disse produktene blir billigere og bedre. Når produktene har blitt innarbeidet i markedet vil Enova kutte støtten.

Et eksempel er luft-luft varmepumper, som tidligere ble sponset av Enova, men som i dag kjøpes av forbrukere uten støtteordning fordi det lønner seg.