Regjeringen: Andelen fattige med innvandrerbakgrunn nesten doblet de siste 10 årene

Finansminister Siv Jensen konstaterer at dem med innvandrerbakgrunn står bak 85 prosent av økningen i barnefattigdom.

Finansminister Siv Jensen konstaterer at dem med innvandrerbakgrunn står bak 85 prosent av økningen i barnefattigdom. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Nær en halv million nordmenn er langtidsfattige. - Utdanning, integrering og sysselsetting må stå i sentrum, sier finansministeren.

01.03.19 13:34

Fredag legger finansminister Siv Jensen (Frp) fram stortingsmeldingen 'Muligheter for alle', som tar for seg ulikhet og velferdsstatens bærekraft. Til tross for at Norge fortsatt har lav ulikhet i forhold til andre land målt i inntektsnivå, levestandard og fordeling, øker ulikheten:

  • Mellom 2000 og 2010 var andelen i Norge som hadde lav inntekt og var fattige over lengre tid stabil. Men fra 2011-2012 begynte begge gruppene å vokse. I dag har rundt 470.000 nordmenn vedvarende lav inntekt - de er fattige over lang tid.
  • Andelen med lav inntekt som har innvandrerbakgrunn har nærmest doblet seg de siste 10-12 årene: I 2004 var andelen rundt 25 prosent. I 2017 var den nærmere 50 prosent.
    - Det er nærliggende å se denne nesten-doblingen i lys av den sterke veksten i innvandrerbefolkningen gjennom perioden, sier Jensen.
  • Barnefattigdommen har også økt de siste ti årene. Siden 2006 har 85 prosent av veksten i antall barn med vedvarende lavinntekt vært blant familier med innvandrerbakgrunn.

- Denne utviklingen har betydning for hvordan regjeringen skal jobbe med ulikhet fremover. Utdanning, integrering og sysselsetting må stå i sentrum, sier finansministeren.

Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum skrev nylig om barnefattigdommen i sin spalte «Nett på sak».

- Barnetrygd og kontantstøtte «premierer» flere barn, og da er det urovekkende at det er så sterk sammenheng mellom lav inntekt og mange barn, argumenterte han.


Ønsker flere i jobb

Norge har ingen fattigdomsgrense, men regjeringen legger SSBs definisjon til grunn for å definere hvem som er fattige og ikke: Lavinntekt vil si inntekt på 225.000 kroner i året eller under (60 prosent av medianinntekt). Lavinntekt regnes som vedvarende når gjennomsnittet av inntekt over tre år faller under grensen.

At nesten en halv million nordmenn regnes som langtidsfattige, med vedvarende lavinntekt, mener finansminister Jensen må sees i sammenheng med utviklingen de siste ti årene.

- Noe av utviklingen gjennom de senere årene kan henge sammen med ettervirkninger av finanskrisen. Vi må huske på at Norge ble truffet av et kraftig fall i oljeprisen i 2014. Veksten i produksjon og sysselsetting avtok, og ledigheten steg. Denne nedgangen er nå snudd til oppgang, sier Jensen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Både andelen med lavinntekt og andelen med vedvarende lavinntekt lå relativt stabilt fra 2000 til 2010. Fra 2011 og 2012 begynte andelen med lavinntekt og dem med vedvarende lavinntekt å stige. Foto: SSB

I stortingsmeldingen skriver regjeringen at lavinntekt ikke nødvendigvis gir familier store problemer med å få endene til å møtes: Mens 9 prosent oppga at de hadde vanskeligheter med å få endene til å møtes i 2004, var tilsvarende svar i 2017 nede i 5 prosent. Disse tilsvarer rundt halvparten av dem som er langtidsfattige.

Som tidligere, maner Jensen arbeidsgiverne til å åpne dørene for arbeidsledige som har droppet ut av videregående eller har hull i CV-en. Hun oppfordrer bedriftene til å ringe til NAV før de ringer utlandet etter arbeidskraft.

- Å være i jobb er den beste medisinen mot ulikhet, det beste botemiddelet mot et A-lag og et B-lag i samfunnet, sier Jensen.

Arbeiderpartiet-leder Jonas Gahr Støre mener imidlertid Jensen og høyresiden kan glemme å stanse den voksende ulikheten før de ser seg selv i speilet:

– Høyrepolitikken de siste seks årene har økt forskjellene i Norge. Når forskjellene øker, svekkes tilliten i samfunnet, vi får lavere økonomisk vekst til fordeling og konfliktnivået øker. Det er en politisk oppgave å redusere forskjellene. Men den oppgaven løser vi med handling, ikke med fine ord. Og det er forskjellen på Arbeiderpartiet og høyreregjeringen, sier Støre fredag.

I en pressemelding peker Arbeiderpartiet på nullvekst for lavtlønte og sterk økning i forskjeller på formue som de to største problemene. Løsningen burde være å øke antall fagorganiserte og bekjempe sosial dumping, samtidig som at de rikeste må betale mer i skatt, sier Fredric Holen Bjørndal (Ap) i finanskomiteen.

- Stortingsmeldingen unnlater å løfte de faktiske forhold, nemlig at lønningene til de lavest lønte har stått bom stille de siste årene og forskjellen i formue har blitt skyhøy i Norge, sier Bjørndal.


Forsker: - Innvandring er ikke hovedårsak til at ulikhetene øker

Fredag sa finansminister Siv Jensen til VG at innvandring er hovedårsaken til barnefattigdom, og anklaget venstresiden for snillisme. Jensens utsagn fikk flere på venstresiden til å reagere, blant annet SV-leder Audun Lysbakken.

- De har kuttet til de rikeste, gitt usosiale kutt til syke og fattige - og de med lavest inntekt har fått null i reallønnsvekst de siste ti årene, sier Lysbakken.

Klikk på bildet for å forstørre.

En stor endring de siste 10 til 12 årene er at andelen i lavinntektsgruppen som har innvandrerbakgrunn har økt fra rundt 25 til nesten 50 prosent. Foto: SSB

SSB-forsker Rolf Aaberge mener Jensen tar feil når hun sier at innvandring er hovedgrunnen til at ulikhetene øker i Norge. Aaberge sier tvert imot til NRK at den viktigste grunnen til økonomisk ulikhet er økningen i inntekten til de aller rikeste, og viser til skattereformen i 1992.

Forskeren legger til at innvandring bidrar til økte ulikheter, men at det ikke er driveren.

- Forklaringen her er jo relativt enkel, fordi man får jo større innstrømming fra fattige land der folk har dårlige kvalifikasjoner til det norske arbeidsmarkedet. Det sier jo seg sjøl at de havner nederst på inntektsfordelingen, sier Aaberge til NRK.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.