NA24.no

Statsbudsjettet 2019

Regjeringen har veldig dårlige og gode nyheter om norsk økonomi


Finansminister Siv Jensen har fått langt mer penger å bruke enn det hun trodde da hun la frem Perspektivmeldingen i 2017. Men samtidig viser tallene at oljefondet er betydelig mindre enn pensjonsforpliktelsene til staten.
Finansminister Siv Jensen har fått langt mer penger å bruke enn det hun trodde da hun la frem Perspektivmeldingen i 2017. Men samtidig viser tallene at oljefondet er betydelig mindre enn pensjonsforpliktelsene til staten. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Gode og dårlige nyheter på løpende bånd.

Hvor rikt tror du Norge egentlig er?

Mandag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019, og i den forbindelse legges det frem en større analyse av norsk økonomi og fremtidsutsikter.

I gjennomgangen til Finansdepartementet kommer de gode og dårlige nyhetene på løpende bånd.

Les også:

Oljefondet er blitt større

Den virkelig gode nyheten er at oljefondet er blitt betydelig større enn det Regjeringen tidligere har sett for seg.

- I 2017 økte fondet med over 1 000 mrd. kroner, eller nesten 14 pst., hovedsakelig som følge av sterk utvikling i aksjekurser.

Anslagene for verdien av Oljefondet (SPU) har blitt endret en rekke ganger, og særlig var avkastningen i 2017 langt større enn forventet.

Dette får langsiktige konsekvenser:

- Da perspektivmeldingen ble lagt frem i fjor så det ut til at vi allerede hadde nådd toppen for bruk av oljeinntekter, målt som andel av økonomien, og at 3-prosentbanen ville være tilnærmet flat det neste tiåret, skriver regjeringen.

Grafen viser hvor mye oljepenger handlingsregelen gjør det mulig å bruke i årene som kommer - og den er oppjustert betydelig på halvannet år.

- Siden den gang har fondet økt noe mer enn ventet, og anslagene for fremtidige petroleumsinntekter er blitt oppjustert, slik at toppen nå er skjøvet litt ut i tid.

I praksis tror nå regjeringen at oljepengebruken vil kunne fortsette å øke i 10-15 år, og at den vil nå sin topp i 2030.

Ifølge Regjeringen bidrar olje og gass med 313 milliarder kroner neste år - nesten 22 prosent av alle statens inntekter.

Usikkerheten har blitt større

Det at oljefondet har blitt så stort, og at statsbudsjettet har blitt så avhengig av oljepengene, er også et betydelig problem:

- Fondet er nå nesten tre ganger så stort som verdiskapingen i fastlandsøkonomien. I et så stort fond vil svingninger i fondsverdien kunne gi betydelige utslag i 3-prosentbanen.

- Oppjustering av 3-prosentbanen siden perspektivmeldingen illustrerer at utsiktene kan endres raskt, og vi må være forberedt på at endringene kan gå begge veier. Mye av økningen i fondsverdien siden oljeprisfallet skyldes en svakere krone mot dollar. Kronekursen kan like raskt snu andre veien. 

Regjeringen skriver at om kronen styrker seg med 10 prosent, vil hele handlingsrommet være spist opp.

- Dersom fondet faller med for eksempel 25 pst., som under finanskrisen, vil bruken av oljepenger bli liggende om lag 30 mrd. kroner over 3- prosentbanen.

N

Pensjonene har mer enn spist opp hele oljefondet

I skrivende stund opplyser Norges Bank på sine nettsider at oljefondets verdi er på 8400 milliarder kroner, mens Statsbudsjettet for neste år legger til grunn at fondet ved nyttår vil være på 8700 milliarder kroner.

Dette er betydelig mindre enn allerede opparbeidede pensjonsforpliktelser for staten.

- Verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjoner fra folketrygden ved utgangen av 2018 anslås til 8722 milliarder kroner. Det er mer enn kapitalen i Statens pensjonsfond utland. I tillegg har staten forpliktelser til uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden og til opptjente rettigheter i Statens pensjonskasse. Ved utgangen av juli 2018 utgjorde forpliktelsene i Statens pensjonskasse samlet sett 873 mrd. kroner.

Det betyr at Oljefondet i skrivende stund er ca 1200 milliarder kroner mindre enn de anslåtte pensjonsforpliktelsene.

  • Oljefondet per 9. oktober: 8400 milliarder
  • Oljefondet anslått 1. januar 2019: 8700 milliarder
  • Statens samlede pensjonsforpliktelser: 9595 kroner

Mindre innvandring har gitt lavere utgifter

Men igjen har regjeringen gode nyheter: De har nedjustert utgiftsøkningen som kommune og helseforetakene får de neste årene. Årsaken er at det kommer færre innvandrere, samt lavere fruktbarhetstall.

- Demografiske endringer vil trolig bidra til at utgiftene i kommunene og helseforetakene øker med om lag 3 mrd. kroner årlig i perioden 2020–2022. I Nasjonalbudsjettet 2018 var tilsvarende anslag for årene 2019–2021 rundt 5 mrd. kroner, skriver departementet.

Tror på mindre skatteinntekter

De lavere kostnadene kan derimot komme godt ned. Regjeringen regner med at det i årene som kommer kan bli betydelig laver skatteinntekter.

- I årene fremover kan flere forhold bidra til at veksten i skatteinntektene blir noe lavere enn i årene vi har bak oss. Aldringen av befolkningen gir relativt sett færre lønnstakere og flere pensjonister, og dermed lavere skatteinntekter, fordi pensjonene gjennomgående er lavere enn lønnsinntektene. Internasjonal skattekonkurranse og mulighet for skattetilpasninger legger også press på skattenivåene.

Regjeringen understreker også at elbiler er fører til et betydelig inntektsbortfall, og at dette vil akselerere i årene som kommer.

Ifølge Norges Bilbransjeforbund utgjør støtten til elbiler i 2018 over åtte milliarder kroner - og tallet vil øke i årene som kommer.

- Vi er svært bekymret for at arbeidet med et nytt bilavgiftssystem ikke er startet opp. I årene som kommer vil fabrikkene rulle ut stadig flere og billigere elbilmodeller, konsekvensen er at bilavgiftene slik vi kjenner det vil kollapse lenge før 2025. Sannsynligvis før stortingsperioden er omme i 2021. Så arbeidet med å få på plass ett bærekraftig system haster, sier Nilsen.

Les også:

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere