Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringen vil gi folk sparken i bankene - og dyrere tjenester for forbrukeren

Statsbudsjettet 2017

Ny finansskatt kan få store konsekvenser.

Regjeringen foreslår å innføre en helt ny finansskatt på foretak som driver med finansiell virksomhet - inkludert forsikringsselskaper.

Regjeringen ønsker egentlig å innfør en slags merverdiavgift på finansielle tjenester, men dette har ikke latt seg gjøre. Den nye skatten baserer seg derfor på lønnskostnader og overskudd.

Det skal betales en ekstra skatt på lønn på fem prosent, i tillegg til at finansforetakene skal fortsette å betale 25 prosent skatt på overskudd. Andre selskaper får redusert skattesats til 24 prosent.

Les også: Slik blir skatten din

Eller sagt på en annen måte: Finansinstitusjoner gis et incentiv til å kvitte seg med ansatte, og erstatte dem med automatiserte tjenester.

Dette skal gi staten en ekstra inntekt på 2,25 milliarder i 2017.

Store konsekvenser

I regjeringens eget forslag, legges det ikke skjul på at dette kommer til å få store konsekvenser.

- Finansskatten vil i første omgang redusere finanssektorens overskudd etter skatt. Dersom det er god konkurranse i markedet, og liten renprofitt blant finansforetakene, er det rimelig å anta at finansskatten etter hvert helt eller delvis veltes over i ansattes lønninger, og i priser på finansielle tjenester. Hvor mye prisene og lønningene endres vil avhenge av tilbudet og etterspørselen i de ulike markedene

- Økte priser på finansielle tjenester vil redusere etterspørselen og dermed også sysselsetting i næringen, slår regjeringen fast.

Skatten er designet for at flere skal miste jobben, og forbrukene skal få høyere priser.

Regjeringen tror også at selskapene vil avskaffe en del av dagens tjenester, og at selskapene i større grad vil sette ut virksomhet til utlandet som påfører ekstra skatt.

Rammer bredt

Ifølge regjeringen vil den ramme svært bredt:

  • Bankvirksomhet, herunder sentralbankvirksomhet
  • Holdingselskap
  • Verdipapirfond, investeringsselskap ol.
  • Annen finansieringsvirksomhet, herunder finansiell leasing og annen kredittgivning (som bl.a. omfatter kredittforetak, finansieringsselskap og statlige låneinstitutter)
  • Forsikring, herunder både liv- og skadeforsikring
  • Gjenforsikring
  • Pensjonskasser
  • Tjenester tilknyttet finansieringsvirksomhet, herunder administrasjon av finansmarkeder, verdipapirmegling mv.
  • Tjenester tilknyttet forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, herunder risiko- og skadevurdering og forsikringsformidling – Fondsforvaltningsvirksomhet

- Kundene og ansatte får regningen

Reaksjonene på skatten har ikke latt vente på seg.

- Eierne kommer ikke til å dekke inn kostnadene. Kundene og ansatte får regningen, arbeidsoppgaver flyttes til utlandet og distriktene vil rammes ekstra hardt. Vi frykter at de samfunnsmessige konsekvensene i morgen kan bli langt mer alvorlige enn regjeringen innser i dag, sier leder i Finansforbundet Pål Adrian Hellman i en uttalelse til Nettavisen NA24.

- Jeg frykter at finansbedriftene vil lempe kostnaden over til kundene og sine egne ansatte. Dette skjer samtidig som finansnæringen har blitt pålagt flere særnorske reguleringer som har forverret konkurransesituasjon i forhold til utenlandske aktører. I sum bidrar regjeringen til at næringen vil slite enda mer med å fylle sin rolle i en nødvendig omstilling av norsk næringsliv, sier han.

Finans Norge-sjef Idar Kreutzer slakter forslaget.

- I en situasjon hvor vi trenger flere og mer verdiskapende arbeidsplasser er det uforståelig at regjeringen foreslår å legge en ekstra skatt på arbeidsplassene i en av landets mest verdiskapende næringer. Finansskatten som den kalles, vil medføre at finansnæringen må betale høyere avgift på ansattes lønn og muligens også pensjonsrettigheter. Dermed blir det dyrere å ha ansatte i finansnæringen, og presset på å outsource og nedbemanne vil øke, sier Kreutzer.

Sparebanken 1 er også svært kritisk til endringen.

- Regjeringen trekker frem outsourcing og kompetanseflukt som noe positivt, og gjør seg selv til ekspert i å drive bank. Det er bankenes styre og ledelse som vet hvordan man utnytter ressursene i en bank mest effektivt, ikke Regjeringen og Finansdepartementet, sier administrerende direktør i Sparebanken Vest Jan Erik Kjerpeseth.

- Sparebankene ønsker å skape arbeidsplasser og verdier lokalt, og bygge opp en kompetent, norsk banknæring. Forslaget som nå foreligger vil føre til eksport av kompetanse til utlandet. I Sparebanken Vest reiser vi ikke til India når vi skal utvikle fremtidens banktjenester, vi går i vår egen 6. etasje, sier han.

- Vi setter vår lit til at Stortinget, og spesielt Venstre, får stoppet Regjeringens forslag, og heller går for en innretning som kun omfatter selskapsskatten. På den måten vil vi unngå å ramme norsk bankkompetanse, og da særlig i distriktene.

Kommentarer til denne saken