Regnestykket: Dette koster hytta deg hvert døgn

REGNESTYKKET: Nettavisen Økonomi har regnet på kostnadene ved en hytte med god standard. Regnestykket viser at det slår ut i store utgifter per døgn for de fleste hytteeiere. Foto: Berit Roald / SCANPIX

REGNESTYKKET: Nettavisen Økonomi har regnet på kostnadene ved en hytte med god standard. Regnestykket viser at det slår ut i store utgifter per døgn for de fleste hytteeiere. Foto: Berit Roald / SCANPIX

Mange ser frem til å slappe av på hytta i vinterferien. Men hyttekosen kan fort være mye dyrere enn du tror.

16.02.19 11:40

Nettavisen Økonomi har regnet på kostnadene ved en hytte med god standard. Regnestykket viser at det slår ut i store utgifter per døgn for de fleste hytteeiere.

– Du kan bo ganske mange netter på høyfjellshotell for det samme som du bruker på en hytte, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank.

3.375 kroner per døgn

Regnestykket til Nettavisen Økonomi er basert på en hytte til tre millioner kroner med god standard. I regnestykket har vi lagt inn 2,1 millioner i lån, og en rente på 2,75 prosent med 25-års nedbetaling. Det gir følgende utslag i regnestykket.

REGNESTYKKET

  • Lånekostnader: 45.000 kroner (inkl. fradrag)
  • Forsikring: 2.500 kroner
  • Vedlikehold: 12.000 kroner
  • Strøm/oppvarming: 5.000 kroner
  • Kommunale avgifter: 3.000 kroner

Årlige utgifter: 67.500 kroner.

Hvis du bruker hytta til 20 overnattinger i året vil det få en skyhøy døgnpris på hele 3.375 kroner.

Det er over dobbel pris av en overnatting på Oslo Plaza.

DYRERE ENN PLAZA: Hvis du bruker hytta lite, kan du få en døgnpris som er over det dobbelte av å bo på Oslo Plaza. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

– Det er nok de aller færreste som har tid til å bruke hytta mye. De som har råd til å kjøpe hytte har ofte travle liv, sier Tvetenstrand.

Regner ikke med alle utgifter

Ifølge Danske Bank-økonomen er det mange utgifter nordmenn ikke husker å ta med når de vurderer hyttekjøp.

– Ofte ligger hytta et godt stykke fra togstasjon eller bussholdeplasser. Da blir det mye bil- og transportkostnader. Det er viktig å huske det miljømessige, driftskostnader og bompenger. Ofte velger man en dyrere bil med firhjulstrekk for å komme seg opp og frem på fjellet. Alt dette merkes på lommeboka, sier forbrukerøkonomen.

For nordmenn har fått langt bedre råd de siste tiårene. Det gjør at komforten og standarden på hytter har skutt fart.

– Tidligere var det vanlig å ta med de gamle møblene man ikke bruker til hytta. Nå vil man ofte ha nytt interiør og nye møbler. Vi lever såpass travle liv at vi ønsker ikke mindre komfort i helgene enn det vi har hjemme i hverdagen, sier hun.

Når snøballen ruller, blir det ofte en lang rekke utgifter som de fleste hytteeiere neppe husker å ta med i det store regnestykket.

– Kanskje du vil slippe å pakke hver helg, så du kjøper inn ekstra klær og ekstra skisett. Skal du bruke den på sommeren blir det kanskje ekstra sykler. Hvis hytta ligger i nærheten av et alpinanlegg skal du fort ha årskort dit, som koster mellom 3-7.000 kroner per voksen. Alle utgiftene baller på seg, sier hun.

Affeksjonsverdi

FORBRUKERØKONOM: Cecilie Tvetenstrand (39) har gode råd til norske hytteeiere. Foto: Danske Bank

For mange hytteeiere er det stor affeksjonsverdi ved å ha en hytte, og det trumfer ofte økonomiske argumenter. Forbrukerøkonomen vil likevel gi noen råd til potensielle hyttekjøpere.

– Du tenker at du klarer utgiftene, men når de kommer inn på driftsbudsjettet og gjør et innhogg, merkes det. Da må du kutte et annet sted, sier hun.

Tvetenstrand mener flere kan tjene noen kroner på å leie ut hytta når de selv ikke bruker den.

– Når du skal vurdere å kjøpe hytte, regn ut alle mulige kostnader, slik at du får en ordentlig oversikt før du gjennomfører kjøpet. Hvis du får litt leieinntekter fra hytta når du ikke bruker den, vil det demme opp for litt av utgiftene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer om emnet: Privatøkonomi

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag