NA24.no

Reitens største dag

(Scanpix)
Sist oppdatert:
Åpningen av Ormen Lange koster litt mindre enn hva Eivind Reiten fikk i lønnsoppgjør.

NA24-DEBATT: Noen spår at Eivind Reiten snart rir inn i solnedgangen. Det er feil. Han overlevde opsjonsbråket. Fra og med mandag var han styreleder i det nye StatoilHydro.

Men det er ingen ting mot det som skjer på lørdag.

6. oktober blir Eivind Reitens største dag. Da skal han delta i den offisielle åpningen av Ormen Lange. Sammen med ham vil kongen og dronninga stå.

Åpninga skjer parallelt på to steder: På Aker Stadion i Molde og på Nyhamna i Aukra kommune lenger ute, der hvor landanlegget for gassfeltet er blitt bygd. Feiringen inneholder konserter med blant andre Ane Brun, Jo Nesbø og Dance With A Stranger. Arrangementet i Romsdal skal koste 23 millioner kroner – en sum litt i underkant av hva Reiten fikk i sitt opprinnelige opsjonsoppgjør.

En sammenhengende suksess
Ormen Lange skal igjen presenteres som en sammenhengende suksesshistorie: Utbyggingen er et eksempel på gamle Norsk Hydros store og riktige visjoner, gode kostnadsstyring og enorme samfunnsmessige nytte – uansett om det nå er andre som overtar hele operasjonen.

Ormen er Reitens bauta. Anlegget er bygget på naboøya til hans oppvekststed Otrøya, i strid med all industriell tenkning. Hydro-ansatte som kom hit ved årtusenskiftet var svært forundret over sjefens valg:

Gass hit? Midt oppi noen bondegårder, på en øy uten fastlandsforbindelse, uten tilstrekkelig strøm og uten snev av den infrastrukturen som måtte til for å forsyne anlegget?

Konkurrenten som måtte vekk
Tjeldbergodden i Aure kommune 12 mil nordafor hadde alt som Aukra manglet. Det er Statoils ilandføringsanlegg for gass fra Haltenbanken. Dette stedet er på fastlandet. Det var allerede utbygd. Det var ingen konflikt med verken fastboende eller arkeologiske interesser. En videre utbygging her ville ha gitt stordriftfordeler.

En lokaliseringsstrid startet. På den ene siden sto Reitens Hydro og alt som kunne samles under Molde Næringsforums hatt. På den andre siden sto Statoil, Nopef og industrimiljøet i Trondheim.

Ved et skjebnens lune var Bondevik statsminister. Moldenseren hevder i sin selvbiografi at han ingen ting hadde å gjøre med stedsvalget. Likevel var det hans nære venn Einar Steensnæs som, i egenskap av olje- og energiminister, sørget for å sjalte ut Tjeldbergodden. Det gjorde han i en pressemelding. Den sa at Stortinget ikke skulle behandle mer enn det ene alternativet: Nyhamna.

Lokaliseringen tok fem minutter. Ingen politisk behandling i noe folkevalgt organ lå bak. Utbyggingen til over 100 milliarder kroner krevde mindre saksbehandling enn en søknad om å bygge garasje. Plasseringen av Ormens landanlegg ble en sandpåstrøingssak.

Ingen har fått innsyn i hva som skjedde i departementets kulisser da Steensnæs bestemte dette.

Grunnen til at det ble slik, forklarte Steensnæs meg senere, var at «det var så fint at oljeselskapene var blitt enige». Sannheten er at det var et bikkjeslagsmål selskapene imellom. Eivind Reitens syn vant. Alle ubehagelige spørsmål om kostnader og fellesskapets interesser ble druknet, diskusjonen kom aldri skikkelig i gang. Pressemeldingen fra Steensnæs og det påståtte tidspresset satte punktum for alt.

Kystkommunenes våte drømmer
Romsdal ble stedsvalget naturligvis oppfattet som en enestående seier. Her var det ikke en kjeft som åpnet seg for å si at dette var industriell galimatias. Tvert imot: Nå fikk fogderiet Romsdal endelig det anlegget man hadde drømt om, helt siden ideen om en ilandføring var blitt lansert tidlig på 1980-tallet.

Hver eneste kystkommune nord for Trondheimsfjorden har nå samme våte oljedrøm som Aukra. Men skal man få alt man drømmer om? Da må det bygges et ilandføringsanlegg på hvert nes. Forutsetningen for at fantasien skal bli virkelighet, er at en mektig oljetopp kommer fra det aktuelle distriktet. Der var romsdalingene heldige. Men ikke alle.

For noen var avgjørelsen et mareritt. 18 mennesker måtte bort. Et av de rikeste funnstedene for Fosna-kulturen lå midt i anleggsområdet: Tidspress gjorde at arkeologene måtte bruke gravemaskin. Aukra kommune viste seg ikke oppgaven voksen. De flytterammede møtte bare taushet: Da avgjørelsen var ugjenkallelig, var det bare presten som kom og banket på døra.

Dronninga av Ormen var flau
Ordføreren, Kristelig Folkepartis Aud Mork, brukte det meste av sin tid på å stille opp i avisene. Hun var «Dronningen av Ormen» – slik lød en overskrift i Dagbladet.

Den politiske ledelsen i kommunen demonstrerte fort et særkjenne ved dem som trekker oljeloddet. De begynner å snakke akkurat sånn som sjefene i oljeindustrien gjør. De blir opptatt av de samme begrepene og de ønsker å oppnå de samme målene. De setter likhetstegn mellom sin egen lykke og oljeselskapenes.

Derfor blir det flaut å ha innbyggere som må lide for deres eget veivalg: Slike vender man ryggen. Kommunen sluttet å snakke om dem og med dem. Det har avlet mye bitterhet. Den kommer aldri på trykk.

Fogderiets lokale monopolavis og det lokale næringslivet var en støttespiller for Reiten fra første dag: Den nå Mecom-eide Romdals Budstikke er på folkemunne omdøpt til «Hydro-posten».

Stedet der ingen grov
Mest betenkelig for mediene er at ingen gravende redaksjon har gjort noe for å vise hva Reitens bautabygging innebar. Er det likegyldig for samfunnet om to identiske ilandsføringssteder bygges noen mil fra hverandre? Hvor mye ekstra har Reitens påfunn kostet AS Norge?

Dagens Næringsliv er den riksavisa som har «fulgt» utbyggingen, med en serie om virkningene for folk lokalt. Serien ble et eneste stort gjesp, siden 99 prosent av Romsdals befolkning var for å bygge anlegget. De hadde ikke noe kritisk å si. Det eneste folk i denne regionen er villig til å gå i demonstrasjonstog mot, er vindmøller.

Reiten greide å holde skjult at Ormen-anlegget og Hydros strømbehov på Sunndalsøra straks ga en lokal strømkrise. Den tvinges man nå til å løse med lokale gasskraftverk uten rensing. Strømsituasjonen ble enda et faktum ingen kunne løpe fra. Reiten er slu som en rev: Gang på gang har han sørget for at mulige kritikere står overfor et «fait accompli».

Den virkelige prestasjonen
Øverst ute på Hydro-sjefens eget anlegg freser en nytent gassfakkel. Den lyser opp et fullstendig ødelagt landskap, på Romsdalskystens mest synlige sted.

Ormen-festen skal feire et teknologisk underverk. Men den store prestasjonen er det politiske arbeidet som ligger bak, det som førte til at landanlegget havnet på et utenkelig sted.

Lørdag soler Eivind Reiten seg i glansen fra kong Harald. Kongen gjør klokt i å vise ham sitt mest offisielle ansikt. For dette er bare Reitens største dag. Ikke Olje-Norges.

Lars Aarønæser frilansjournalist og faglitterær forfatter.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere