Stadig flere nordmenn må tvinges til å gjøre opp for seg. På syv år er antallet saker hvor tvang blir siste utvei nær doblet.
I 2010 fikk namsfogdene rundt om i landet inn 226.271 utleggbegjæringer. I år vil antallet begjæringer lande på anslagsvis 412.000 saker. Det viser ferske tall fra Namsfogden i Oslo.
Selv om det har vært en jevn vekst i hele perioden, så er hoppet fra 2016 til 2017 størst.
I fjor ble det mottatt 355.544 saker. I år antallet saker altså økt med drøyt 56.000 saker – til altså 412.000 begjæringer.
– Veksten fra i fjor til i år er høyere enn årene før. Det har vært et markert løft, sier namsfogd Alexander Dey i Namsfogden i Oslo til Nettavisen.
I Oslo har antallet saker i samme syvårsperiode økt fra 26.654 til et estimat på 51.562 saker i 2017. Måler man 2016 mot 2017, vil Namsfogden i hovedstaden ha mottatt over 6000 flere saker i år. Også det utgjør den største veksten år mot år.
– Det er litt paradoksalt å tenke tilbake på 2009 og finanskrisen. Da klagde alle over hvor fælt det var, og vi tok unna 23.000 saker i Oslo. Nå har vi 51.000 saker og ingen klager. Man kan sikkert forklare noe med befolkningsvekst i Oslo, men befolkningen er ikke doblet, sier Dey.
Uønsket likestilling
Namsfogden er siste instans for å få hjelp til å kreve inn penger hvis man har solgt en vare eller tjeneste man ikke får betalt for.
Kommer det ingen innsigelser på kravet kan da Namsfogden beslutte trekk i lønn, eller pant i eiendeler, for eksempel fast eiendom, bil, båt, konto eller lignende.
– Hvordan fordeler sakene seg etter kjønn?
– Det er en klar overvekt av menn. Det har det alltid vært. Menn har stort sett stått for rundt 60 til 70 prosent av sakene, fortsetter han.
Tross en stor overvekt av menn, henger kvinnene ikke på latsiden når det gjelder økonomisk mislighold.
– Det er ikke en ønsket likestilling, for å si det slik. Det har også vært mye snakk om en voldsom vekst blant unge, men det er nok kanskje en trend inkassobyråene i større grad ser enn oss, sier Dey.
Les også: 420.000 tåler ikke renteøkning over 1 prosentpoeng
Blant de unge er antallet utleggbegjæringer nokså jevnt fordelt mellom kjønnene.
– Hva skal til for å snu denne negative utviklingen?
– Det må svi å låne ut penger til de som ikke burde ha fått lån. Jeg er ikke noe for at staten skal sette rentetak, for jeg synes ikke det er et egnet virkemiddel. Likevel, det kan kanskje være løsningen for å bremse denne utviklingen. Det er åpenbart at konkurransen heller ikke er sterk nok når så mange aktører kan kreve mer enn 25 prosent rente for et kredittkort. Da er det noe i dette markedet som ikke fungerer, sier Alexander Dey.
Frykter ny rekord
Selv med nytt år rett rundt hjørnet tror ikke i Namsfogden i Oslo på en nedgang i antall mottatte saker i 2018.
– Jeg er vel stygt redd for en ny rekord. Vi har ikke sett noe som tyder på at den negative utviklingen vil snu. Det har vært en kontinuerlig vekst de siste 12 årene, og det vil overraske meg hvis det stopper, sier han.
Det fester derimot sin lit til at et gjelderegister skal bremse denne utviklingen.
På spørsmål om hva den stadige økende saksmengden gjør med behandlingstiden, svarer han slik:
– Vi prøver å bli stadig mer effektive hvert år, men det er begrensninger for hvor mye vi kan klare. Vi har også hatt en intensjon om å jobbe mer forebyggende mot utsatte grupper, men det arbeidet har vi bare måttet sette en strek over, sier Dey.
Les også: Slik får du et rentefritt lån på 9.600 kroner fra staten - hvert år
Gebyret for å begjære en utleggforretning er 1783 kroner, og det betales av den som har begjært forretningen. Med det skulle man kanskje tro at ordningen i stor grad var selvfinansiert, men det stemmer ikke.
– Det er ikke helt sånn selv om vi klarer å ta unna flere saker, så er det en betydelig mengde med restansesaker rundt om i landet. I Oslo er behandlingstiden på 54 dager, men det skyldes at vi har tatt inn ekstrahjelp, sier Alexander Dey.
– Kan bli fryktelig dyrt
Namsfogden tror noe av forklaringen til økningen i tvangskrav er at stadig flere og flere nordmenn lar kredittkortene gå varme.
– De handler ut i fra fristelsene og ikke ut i fra økonomisk evne. Det er også lett å miste oversikten hvis man har flere kort man sjonglerer på. Vi vet også om flere tilfeller hvor folk bruker kredittkort for dekke opp for annen kredittkortgjeld, sier han.
– Jeg må innrømme at jeg reagerer når jeg ser reklame på TV som forteller om kredittkort som gir økonomisk frihet. Hva slags økonomisk frihet er det som ligger i et kredittkort med 25-30 prosent rente? Det er jo en slavekontrakt, egentlig. Mitt inntrykk er at de synes det er greit å låne ut så mye at folk får litt problemer, men selvfølgelig ikke så mye at banken blir sittende igjen med tap, fortsetter han
– Hvilken råd vil du gi dem til dem som vurderer å ta opp dyr kreditt?
– Slutt med det! Men samfunnet kan ikke hindre folk i å drive med økonomisk selvskading, sier Namsfogden.
En god del av økningen i antall saker utgjør også egenandel for helsetjenester. Før måtte man betale før man forlot legekontoret. Nå kan man velge å passere automaten og istedenfor få tilsendt en faktura. Betaler man ikke denne regningen, så kan det bli fryktelig dyrt.
– Dette er ofte regninger på små beløp, men hvis man ikke betaler så et krav som kanskje var på noen hundrelapper vokse til flere tusen kroner, sier Dey.
– Men er det ikke urettferdig at små krav må betale det samme rettsgebyret som en større sak?
– Det er omtrent like mye arbeid med hver sak vi mottar. Blir det da riktig at de med mye gjeld skal subsidiere de med lite gjeld for at de skal få en enda hyggeligere regning? Det er en vanskelig vurdering, mener han.
Har mange faste stamkunder
Ifølge Namsfogden i Oslo er det et gjennomsnitt av befolkningen som representerer sakene. De som misligholder mest er voksne mennesker sin sin mest fornuftige alder.
– Andelen eldre har også tatt seg opp. Vi har egentlig ikke funnet noen god forklaring på om dette er den første jappegenerasjonen som nå er på vei inn i pensjonistenes rekker. Av dem er det mange som ikke har peiling på økonomi. Det kan også være eldre som tar opp gjeld for å kunne holde forbruket oppe, sier han.
Dey har også mange stamkunder. Dårligere betalere som kommer igjen år etter år.
– Man kan jo begynne å lure på om de ikke etterlater seg spor hos kredittopplysningbyråene. Enten så låner bankene ut etter en statistisk beregning på om de får igjen pengene, eller så er forklaringen at det er for lett å bli kvitt betalingsanmerkninger. Med andre ord så synes det ikke at du har vært dårlig betaler noen gang.
– Hva synes du kunne vært gjort annerledes?
– Jeg skulle virkelig ønske at kredittvurderingene var bedre. Når det er så mange som er gjengangere hos oss, og som får tilgang på ny kreditt om igjen og om igjen, så det må det være noe galt. Vi ser også i mange av sakene at det ikke er verdier å ta utlegg i. De har ikke nok overskudd til at vi kan beslutte trekk i lønn eller trygdeytelser, sier han.
Han påpeker at bankene ikke vil gå med tap, og at det statistisk sett er få saker som må avskrives.
– Jeg tenker at de tjener så godt på de andre sakene at de kan leve med det, sier han.
Viser ikke virkeligheten
Selv med stor økning i antall tvangskrav er trolig mørketallene større og vanskeligere å få stadfestet.
– Det er en veldig liten andel av misligholdsmarkedet som havner hos oss. Inkassobyråene løser nok de fleste sakene. De fleste forstår at det er lurt å gjøre opp når inkassobyrået er koblet inn, og ikke la det gå enda lengre, sier han.
Sakene som havner hos Namsfogden er ofte krav inkassobyråene ikke finner en løsning på. Det kan være saker hvor skyldner har penger, men ikke frivillig vil gi fra seg noe. Det er også en del som har pådratt seg så mye gjeld at det blir førstemann til mølla. Hvem som kan sikre seg trekk i lønn først.
– Det er sikkert ikke noe hyggelig for den som får alle kreditorene etter seg, men det er i stor grad selvforskyldt, sier Dey og fortsetter:
– I Oslo-området er det ikke problemer med arbeidsledighet slik man har i andre deler av landet. Derfor vil jeg tro at mange av sakene i hovedstaden dreier seg om ukritisk forbruk og økonomisk rot.
