*Nettavisen* Økonomi.

Renate (38) søker på alt, men får ikke jobb

Tom postkasse. Handikappede Renate Monsen søker fulltidsjobb, og har søkt på «alt» innenfor sentralbord og kontor siden juni, uten å få svar. ? Det begynner å tære på å gå arbeidsledig. Dagene blir veldig lange, sier Monsen. Hun har studert ett år med reiseliv, og ett år med kart og oppmåling på UiT. Får hun ikke jobb innen juni 2016, går hun ut av arbeidsstyrken i Nordland, og over på sosialstønad. ? Da kommer jeg til å slite. Jeg har en sønn som jeg har ansvar for, og det koster med barnehage, hus og bil. Foto: Tom Melby

– Jeg har aldri hatt fast jobb.

Nå kan hun bli del av en dyster statistikk.

Renate Monsen (38) søker jobb, men frykter å ende opp på sosialhjelp, skriver AN.no.

Monsen har vært uten arbeid siden juni i år. Bodøkvinnen er født med ryggmargsbrokk, og er lam fra anklene og ned.

– Jeg har aldri hatt fast jobb. Jobbene jeg har hatt har gått via Nav og Bodø Industri. Jeg har vært veldig uheldig på arbeidsmarkedet, sier 38-åringen, som bor i Bodøsjøen med sin fire år gamle sønn Levi.

Monsen forteller at hun har jobberfaring fra blant annet Bodø kommune og Fylkesmannen i Nordland, men at hun ikke har fått respons på de mange jobbsøknadene hun har sendt ut det siste halve året.

– Jeg har søkt på alt, og har lyst på fast jobb. Det begynner å tære på å gå arbeidsledig.

Ikke alltid inkluderende
Enn så lenge er Monsen en del av arbeidsstyrken i Nordland, siden hun er arbeidssøkende. Men hvis hun ikke får napp på jobbsøknadene innen i juni 2016, går hun ut av arbeidsstyrken og blir enda et tall i den negative statistikken.

– Jeg ser flere plasser at arbeidslivet ikke er tilrettelagt, for eksempel for oss som har en funksjonshemming. Det er ikke alle arbeidsplasser som legger til rette for et inkluderende arbeidsliv, sier Monsen tørt.

– Hvordan kan man få flere i arbeid i Nordland?

– For funksjonshemmede sin del burde flere arbeidsgivere ta sjanser. Det er ikke slik at man nødvendigvis trenger så mye tilrettelegging. En del funksjonshemmede i Nordland vil jobbe, men møter motstand. Generelt burde arbeidsmarkedet finne opp ting som kan hjelpe de som vil jobbe ut i arbeidslivet.

Nylig ble en rapport om levekår og livskvalitet i Nordland publisert av Nordland fylkeskommune. Nordlandsforskning har konkludert med at arbeidsstyrken i Nordland – summen av sysselsatte og arbeidssøkere – har blitt redusert mer i Nordland enn i landet forøvrig i perioden 2001 til 2013.

I 2001 var 72 prosent av Nordlands befolkning en del av arbeidsstyrken. Tolv år senere var tallet 67 prosent. Det er en over dobbelt så stor nedgang som for landet som helhet.

Klikk på bildet for å forstørre.

Høyt oppe. Kun Østfold hatt en større reduksjon i arbeidsstyrken blant kvinner enn Nordland, sier forsker Trond Bliksvær.

Endringer
– En av grunnene til at Nordland har en lav arbeidsdeltagelse sammenliknet med resten av landet, er at antallet uførepensjonerte er høyere enn i de fleste fylker, sier forskningsleder Trond Bliksvær til AN.

Han sier at hva slags næringer som finnes i fylket er ett forhold som er med på å påvirke antallet uføretrygdede.

– Det har blant annet skjedd endringer over tid i arbeidsmarkedet, der man for eksempel ser nedgang i primærnæringer som fiskerinæringen, og i tilknyttet industri. Det kan spesielt være vanskelig for de med lav utdanning å konkurrere om nye arbeidsplasser.

Flere kvinner på trygd
Bliksvær sier at nedgangen i arbeidsstyrken i Nordland gjelder i særlig grad for kvinner.

– Andelen kvinner i arbeidsstyrken har blitt redusert fra 70 prosent til 63 prosent fra 2001 til 2013. Kun Østfold hatt en større reduksjon i arbeidsstyrken blant kvinner, sier Bliksvær.

Tilsvarende tall for menn er fra 74 til 70 prosent på tolv år.

– Hvorfor er det slik?

– Vi har ikke noe klart svar på hvorfor det er sånn. Vi vet at det er omtrent 50 prosent flere kvinner enn menn som er på trygd. I?Nordland var hele 15 prosent av kvinner i alder 18-67 år mottakere av uførepensjon i 2013, sier Bliksvær.

Forskeren sier samtidig at dette er et mønster som ikke er spesielt for Nordland.

– Det kan ha noe med roller å gjøre - at mannens identitet er knyttet sterkt opp mot rollen som lønnsmottaker. Han skal være i arbeid, koste hva det koste vil, sier Bliksvær.

- Kvinner har en trippelbelastning
Sosialmedisiner Steinar Westin tror samvittighetsfaktoren bidrar til at flere kvinner enn menn er ute av arbeidslivet. Westin er professor i sosialmedisin ved NTNU i Trondheim, og tror ikke det er et enkelt svar på hvorfor kvinner er overrepresentert på uføretrygd- og sykemeldingsstatistikkene.

– Det har vært en stor diskusjon rundt dette, og jeg tror det blir for enkelt å si at det er «perfeksjonsfaktoren» hos kvinner som gjør dette. Jeg vil heller si at «samvittighetsfaktoren» hos kvinner bidrar til en trippelbelastning, på toppen av jobb både ute i arbeidslivet og i hjemmet. Det kan bli veldig mye, sier Westin.

Klikk på bildet for å forstørre.

Manglende variasjon. Steinar Westin, sosialmedsiner, tror at årsaken til den generelle nedgangen i arbeidsstyrken i Nordland kan skyldes manglende variasjon i arbeidsmarkedet.

– Kvinner tar ansvar for hus og en familie på en annen måte enn mange menn gjør. De har en annen oppmerksomhet for livet rundt seg enn menn, enten det er for sin bestemor eller for barna som er syke. Kvinner har en vedvarende samvittighet, som binder dem til forpliktelser på en annen måte enn menn. Det skal vi alle være glade for, sier professoren.

Han tror at årsaken til den generelle nedgangen i arbeidsstyrken i Nordland kan skyldes manglende variasjon i arbeidsmarkedet.

– Hvis arbeidsmarkedet er ensidig i fylket, kan det være vanskelig for de som har ulike helseplager å finne seg jobb. Da kan det skje at noen av disse sakene fører til uførepensjon, fordi disse personene ikke fungerer i det arbeidsmarkedet som finnes. I et variert arbeidsmarked finner man alltid noe å gjøre, sier Westin.

Ser tegn til bedring
Fylkesdirektøren i?Nav kjenner seg igjen i tallene fra levekårsundersøkelsen, men ser flere kvinner i jobb i år enn i fjor.

– SSB sine tall for tredje kvartal i 2014 viser en økning på 2.000 kvinner i arbeidsstyrken i Nordland sammenliknet med samme kvartal i fjor, sier Kjell Hugvik, fylkesdirektør i Nav Nordland.

Han tror at utdanningsnivået er én av grunnene til at arbeidsstyrken i Nordland har blitt redusert mer enn i landet forøvrig.

– I Nordland har vi et lavere utdanningsnivå enn resten av landet. Dette skal isolert sett gi lavere yrkesdeltakelse. I tillegg har vi flere uføre, og en høyere andel sykmeldte enn resten av landet.

Hugvik tror på en fortsatt økning i yrkesdeltakelsen for kvinner i årene framover.

– Noen av hovedgrunnene til dette er at flere kvinner tar høyere utdanning, det er stort behov for arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren, og bedre barnehagedekning og markant lavere bruk av kontantstøtte i fylket.

Hugvik sier at Navs fokus er at det å være i arbeid fremmer god helse.

– Nav Nordland bruker 400 millioner i året på ulike arbeidsmarkedstiltak. Vi arbeider for å kvalifisere folk gjennom ulike arbeidsmarkedstiltak, gjennom å stimulere til lavere sykefravær, og gjennom å arbeide for at eldre arbeidstakere står lengre i arbeid. Arbeidsstyrken er vår viktigste ressurs.

Les flere saker hos: Avisa Nordland

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag