NA24.no

Rentefesten rammer de svakeste

(Scanpix/Montasje)
Sist oppdatert:
Ikke alle tjener på rekordrenten...

Norges Bank holdt på rentemøtet i august styringsrenten uendret på 2,0 prosent.

I de medfølgende kommentarene var det lite som tyder på snarlig renteoppgang, men det er heller ikke noe som tyder på at renten vil bli satt ned.

Onsdag skal sentralbanken igjen i rentemøte, og det er ventet at renten fortsatt vil holdes rekordlav.

Men selv om dette er gode nyheter for mange er det noen som taper penger i forhold til om renten hadde vært høyere. I hovedsak gjelder dette personer med bankinnskudd, som med lav rente får mindre avkastning på sparepengene sine.

Pensjonister taper
Og dette gjelder særlig eldre personer. Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå er det eldre over 67 år som har soleklart mest penger i bankinnskudd, med et snitt for begge kjønn på 374.600 kroner.

Men ifølge landets største pensjonistorganisasjon klager imidlertid ikke den aldrende befolkningen med bankinnskudd på at de får dårlig avkastning.

- Det som er interessant her er at eldre mennesker har en familie og at de tenker på neste generasjoner. De har barn og barnebarn som i dag nyter godt at av renta er lav, så for dem er det helt greit at rentenivået er lavt. Selvfølgelig finnes det enkeltindivider som er seg selv nærmest, men det store flertallet gir tilbakemelding om at en lav rente er fint med tanke på de etterfølgende generasjonene, sier Harald Olimb Norman, generalsekretær hos Norsk Pensjonistforbund, til NA24.

Andre som også blir rammet av den lave renten er flere av de svakeste i samfunnet. Nemlig flere av de som er underlagt Overformynderiet.

Handikappede, barn og psykisk syke
De som får pengene forvaltet av Overformynderiet, er for eksempel psykisk syke eldre med store formuer, barn som har fått forsikringsoppgjør, gaver eller arv, psykisk utviklingshemmede og legater og stiftelser. For eksempel betyr det at et barn som vinner i Lotto ikke selv får tilgang til pengene før vedkommende er myndig.

Ettersom Overformynderiet foreløpig ligger under hver enkelt kommune kan avkastningen være avhengig av hvor man hører til.

- De store overformynderene som Oslo, Bergen og Bærum plasserer bredere, med de små bruker bankinnskudd, sier økonomisjef Arild S. Hanssen, ved Overformynderiet i Oslo Kommune, til NA24.

Midlene til de 4.500-5.000 personene dette gjelder i Oslo er plassert i rentemarkedet.

- Vi har plassert midlene i rentepapirer. Årsaken til det er at vi stort sett greier å matche bankinnskuddrentene og ligger litt over. Ved inngangen av årsskiftet hadde vi i Oslo 2,7 milliarder kroner til forvaltning, og bruttorenten vår er på fire og en kvart prosent, sier Hanssen.

Men selv om det har blitt vedtatt at Overformynderiet skal flyttes fra kommune til fylkesnivå vil ikke dette nødvendigvis medføre at midlene kommer til å havne noe annet sted enn i banken.

- I loven står det at man skal forvalte pengene som bankinnskudd, sier Hanssen.

Men selv om folk med bankinnskudd får dårlig avkastning på at renten holdes så lav, finnes det for mange også en oppside. Blant annet bidrar den lave renten til at boligprisene holder seg godt, noe som også er der folk flest har plassert størstedelen av formuen sin. Også for personer underlagt Overformynderiet er boligmarkedet en arena det kan ivesteres i.

- Det eneste innskuddene hos oss kan gå til er i boligmarkedet. Har man med seg aksjer og aksjefond når man kommer inn kan man ha dette med seg, men man kan ikke ta penger fra vår fellesmasse og putte inn i aksjemarkedet, sier Hanssen.

Varslede rentehopp
Norges Banks nåværende prognoser tilsier at renten i månedene og årene fremover sannsynligvis vil jekkes forsiktig oppover.

Norges Bank setter renten for å oppnå en moderat prisvekst. Målet er en årsvekst i konsumprisene som over tid ligger rundt 2,5 prosent.

Prisveksten gir et bilde av trykket i økonomien. Riktignok forstyrres dette bildet av energipriser som svinger mye. Derfor ser man ofte på det som kalles kjerneinflasjon (KPI-JAE), hvor effekten av avgiftsendringer og energipriser holdes utenom. Dette inflasjonsmålet viser en vekst fra juli i fjor til juli i år på 1,3 prosent.

Mange har tatt til orde for at Norges Banks inflasjonsmål i større grad burde fokusere på den prisveksten som skyldes forhold i norsk økonomi, ikke for eksempel en overgang fra kommunistisk sjølberging til eksportorientert markedsøkonomi i Kina.

Selv om dette ikke er formalisert, gjør nok Norges Bank dette til en viss grad, for i beskrivelsen av inflasjonsmålet heter det også at «pengepolitikken skal samtidig bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting».

Amerikansk rentemøte
Tirsdag kveld holder den amerikanske sentralbanken (Fed) sitt rentemøte. Her ventes det ingen endringer for den rekordlave renten.

- Her venter både vi og markedet uendret rente på 0-0,25 prosent, melder analytiker Shakeb Syed hos Handelsbanken Capital Markets i sin morgenrapport.

De mener at det mest interessante med dette rentemøtet blir retorikken som fremkommer i pressemeldingen. Ved forrige rentemøte tegnet den amerikanske sentralbanken i de medfølgende kommentarene et klart negativt bilde av den økonomiske utviklingen.

Blant annet skrev banken at opphentingen for produksjon og sysselsetting har avtatt de siste månedene og videre at den kortsiktige økonomiske utviklingen trolig vil bli svakere enn tidligere antatt.

- Her tror vi Fed gjentar at det står parat til ny stimulanse, hvis det skulle vise seg nødvendig. Noe konkrete annonsering av nye stimulansetiltak ser vi som svært lite sannsynlig. Vi tror heller sentralbanken vil fortsette med tiltaket som ble annonsert sist, nemlig å reinvestere i statssertifikater pengene som kommer inn ved forfall av boligrelaterte lån som Fed tidligere har kjøpt. Dette innebærer ingen ny stimulanse, men opprettholding av Feds balanse. Eventuelle nye kvatitative lettelser tror vi vil være politisk betent i en Kongress som nå virkelig har begynt å bekymre seg for budsjettunderskuddet, i kjølvannet av alt fokuset det nå har. Derfor tror vi det må skikkelig forverring til før vi ser en ny kvantitativ lettelse, da for eksempel deflasjon eller trendoppgang i arbeidsledigheten, lyder spådommen.

Dersom du vil ha beskjed om hva Gjedrem gjør med renten på slaget klokken 14, kan du få rentedommen på sms – gjennom NA24s nyhetsvarsel. I så fall sender du: NA24 START til 2242 (kr 4 per melding).

Les flere saker på NA24

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere