*Nettavisen* Økonomi.

Rentejubel fra Handelsbanken

Marius Gisholt er seniorøkonom i Handelsbanken i Norge.

Handelsbanken tror styringsrenten stiger klart mindre enn det Norges Bank legger til grunn.

31.01.19 09:48

Det er en riktig gla´melding den svenske storbanken kommer med til norske låntakere i den seneste rapport om den globale økonomien. Rapporten har riktig nok fått den negative tittelen «Verdensøkonomien på utrygg grunn», og for Norge ser det også mindre lyst ut.

Men låntakerne her hjemme kan puste lettet ut de nærmeste årene hvis Handelsbankens renteprognose slår til. Mens Norges Bank og flere banker legger til grunn en renteøkning på 1 prosentpoeng de kommende to årene, spår Handelsbanken at Øystein Olsen & Co nøyer seg med halvparten.

1,25 prosent

Styringsrenten skal riktig nok opp i år fra dagens 0,75 prosent til 1,25 prosent. Men så er det stopp i denne fasen av konjunktursyklusen, eller fasen i økonomien, om man vil.

Det er her den svenske storbanken avviker fra andre banker, eksempelvis DNB, som venter at styringsrenten øker til 2 prosent i 2020. Nordea har i sine seneste anslag en rentetopp på 1,75 prosent.

Handelsbanken vektlegger i sin analyse at lavere oljepriser og økt risiko i verdensøkonomien gjør at Norges Bank senker renteforventningene. Banken har både lavere vekstanslag for den norske økonomien og dermed lavere renteanslag, enn det sentralbanken legger til grunn. Sånn sett er nedjusteringen logisk.

Lavere lønnsvekst

Videre legger den svenske storbanken vekt på signaler fra både arbeidsgiversiden og fagforeninger som peker på betydelig lavere lønnsutvikling enn det Norges Bank tror på. Sentralbanken spår en nominell lønnsvekst i Norge i 2020 på langt opp mot 4 prosent.

Handelsbanken venter at norsk økonomi i år vil vokse med 2,1 prosent, men at veksten neste år avtar til 1,6 prosent. Med lavere økonomisk vekst følger gjerne lavere inflasjon, og den kan i år falle til 1,7 prosent og gå ytterligere ned i 2020 til 1,3 prosent. Det betyr en bedring i husholdningenes kjøpekraft, selv med en noe lavere lønnsvekst.

For verdensøkonomien ser det derimot ikke så bra ut. Den står altså på ustø grunn, og den globale veksten er i ferd med å avta. Veksten dempes av en mulig handelskrig og svakere industrikonjunkturer. Og etter flere år med god økonomisk vekst og fallende arbeidsledighet, er det ikke bare Kina og Europa som nå strammer inn, men også USA.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag