NA24.no

Renteøkning kan rasere velferd i mange kommuner

Sist oppdatert:
Gjeldsbyrden i Kommune-Norge blir stadig større, og mange kommuner vil få problemer med å betjene gjelden om rentene øker. Bekymringsfullt, mener Riksrevisjonen.

De siste ti årene har gjeldsnivået i kommunene økt fra 60 til 76 prosent av inntektene.

Det viser Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning som tirsdag ble overlevert Stortinget.

Variasjoner

Det er store variasjoner mellom kommuner i gjeldsnivå og evne til å kunne betjene gjelden.

Men hver sjette kommune vil få problemer dersom inntektene går ned eller rentene opp, noe som gir grunn til bekymring, mener riksrevisor Per-Kristian Foss.

– På sikt er det risiko for at disse kommunene ikke vil klare å håndtere gjelden uten at det får konsekvenser for vesentlige velferdstilbud til nåværende og framtidige innbyggere, sier han.

Disse kommunene har til sammen i underkant av én million innbyggere.

Dårlig informert

Undersøkelsen viser også at de folkevalgte i kommunene med mest gjeld får lite informasjon i sine sentrale styringsdokumenter om gjeldsbelastningen. Nå må regjeringen på banen, mener Riksrevisjonen.

– Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør vurdere om kommunelovens bestemmelser sikrer bærekraftig gjeldsbelastning, sier Foss, som anbefaler at departementet også sørger for at alle kommunestyrene får tilstrekkelig god informasjon.

Ved utgangen av november i fjor hadde kommunene til sammen 400 milliarder kroner i innenlandsk bruttogjeld.

Fakta på kommuners gjeld

* Om lag hver sjette kommune hadde i 2013 en kombinasjon av høy gjeld og lite økonomisk handlingsrom.

* Om lag en tidel av kommunene (41 kommuner) hadde et gjeldsnivå på over 100 prosent av inntektene, mens vel en tredel av kommunene (156 kommuner) hadde et gjeldsnivå på over 76 prosent av inntektene. Det vanligste gjeldsnivået blant kommunene var på 68 prosent av inntektene.

* Kommunene i Finnmark og Vest-Agder hadde høyest samlet gjeldsnivå i 2013, med 93 prosent, etterfulgt av Møre og Romsdal og Troms, begge med et gjeldsnivå på 90 prosent. Oppland og Rogaland hadde lavest gjeldsnivå, med henholdsvis 58 og 61 prosent

* Det er risiko for at flere kommuner kan få en lite bærekraftig gjeldsbelastning på sikt.

* Kommunestyrene i kommunene med høyest gjeldsnivå får lite informasjon om gjeldsbelastningen i de sentrale styringsdokumentene.

* Fylkesmannens veiledning og kontroll bidrar i begrenset grad til at kommunenes gjeldsbelastning blir økonomisk bærekraftig.

* Kommunal- og moderniseringsdepartementets virkemiddelbruk er i liten grad innrettet mot å følge opp kommuner som kan utvikle en lite bærekraftig gjeldsbelastning.

(Kilde: Riksrevisjonen)

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

Våre bloggere