*Nettavisen* Økonomi.

Rentekrig

Fagdirektør, Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet. Foto: CF WesenbergKolonihaven

- Du betaler for høy rente, sier forbrukerorganisasjoner. Norske banker mildt sagt uenig.

15.11.12 21:32

- Krev lavere rente nå, oppforder Forbrukerrådet og Huseiernes Landsforbund. De møter kraftig motstand fra bankene.

Administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund og fagdirektør finans i Forbrukerrådet Jorge Jensen oppfordrer norske lånekunder til å kreve at banken setter ned renten på boliglånet.

- Norske banker har tilgang på penger billig. Pengemarkedsrenta faller, samtidig som kundene fyller opp sparekontoene. Dette må komme forbrukerne til gode, sier Jensen.

- Skummer fløten
Han peker på at bankene ikke taper penger på boliglån.

- Boliglån er et tilnærmet risikofritt produkt for bankene. Slik stjernene står nå skulle vi sett lavere utlånsrenter. Men bankene holder tilbake. De skummer fløten alene, sier Jensen.

LES OGSÅ:

Han har lite til overs for at bankene forsvarer seg med at de må fylle reservene for å imøtekomme nye felles europeiske krav.

- Denne begrunnelsen treffer ikke veldig godt. I 2011 viste Finanstilsynet at norske banker allerede hadde nådd kravene. Bankene unnlater også å fortelle at de nye kravene vil gjøre boliglån forholdsvis gunstigere for banken enn andre typer lån, sier Jensen.

Lavere rente i Sverige og Danmark
Jensen viser også til at nordmenn betaler i dag mer for sine boliglån enn svenskene og danskene.

- Der vi normalt betaler fire prosent i effektiv rente, betaler svenskene tre prosent. I Danmark finnes det boliglånstyper som ligger under to prosent i effektiv rente. Også bankene i Sverige og Danmark er underlagt de nye felleseuropeiske reglene, som bankene her hjemme gjemmer seg bak. Det er nå derfor tid for å reforhandle prisene på norske boliglån, sier Jensen.

Oppfordrer til bankbytte
Administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund mener i likhet med Jensen at bankene bør kutte boligånsrentene.

- Rentemarginen - forskjellen på bankenes innlånsrente og boligrente - har gått fra null før jul i fjor, til 1,15 prosent nå. Det betyr at hver tredje krone du betaler i rente, ikke går til å dekke bankenes lånekostnader, men til å sikre bankene og gi dem milliardoverskudd, sier Batta.

Han oppfordrer folk til å bytte bank dersom renta ikke kuttes.

- Folk bør velge bankene som er billigst. Dessverre er kundeforholdet for mange en bøyg. Vi har en hel haug med kort og avtaler som gjør det tungt å bytte bank. De som ikke bytter bør uansett kreve at renten på deres lån settes ned, sier Batta.

Boliglånskundene som ikke har fått satt ned renten bør gå til en lokal eiendomsmegler og be om verdivurdering.

- Høyst sannsynlig har gjenværende lån i prosent av eiendommens verdi sunket. Da har bankens sikkerhet økt og du skal ha lavere rente, sier Batta.

- Bankene tvunget
Porteføljeforvalter og rentekspert Gunnar Torgersen i Holbergfondene mener bankene har sitt på det tørre.

- Det er to grupper som må betale de økte kostnadene som bankene er påført i kjølvannet av finanskrisen: Aksjonærene og kundene. Aksjonærene i form av lavere avkastning på bankaksjer de eier og kundene i form av høyere rente på sine utlån. Bankene må rett og slett øke sin inntjening, eller rentemargin, fordi de er pålagt et regelverk som svekker den, sier Torgersen.

Informasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB mener Battas kritikk bommer.

- Myndighetenes nye krav gjør det dyrere å låne penger, både for bedrifter og forbrukere. Våre beregninger viser at et vanlig boliglån er mellom et halvt og ett prosentpoeng dyrere enn det hadde vært uten myndighetenes nye kapitalkrav. Det er historisk lave boliglånsrenter nå, og bankenes rentemarginer er historisk lave sett i et 30-årsperspektiv. Det gir selvsagt norske forbrukere mer penger mellom hendene til annet forbruk enn til boliglånet, sier Midteide.

- Ulik pengepolitikk
Informasjonsdirektør Leif Osland i FNO mener det er en naturlig forklaring på renteforskjellene mellom Norge, Sverige og Danmark.

- Rentenivået i et land bestemmes av pengepolitikken i det enkelte land. Verken Norge, Sverige er Danmark er euro-land, og har slik sett hver sin pengepolitikk. Danmark må imidlertid i stor grad følge euro-landene på grunn av valutakursbinding mot euro. Eurolandene kjører nå svært ekspansiv pengepolitikk som innebærer lav rente, Norge så stram som mulig, mens Sverige ligger imellom, sier Osland.

Nordea avviser i likhet med FNO sammenligningen med Sverige og Danmark.

- Norske og svenske boliglånsprodukter er temmelig forskjellige, så det er vanskelig å direkte sammenligne disse. Likevel er påstanden om at rentenivået i Sverige er vesentlig lavere enn i Norge meget unyansert. Boliglånsrenten på lignende svenske og norske boliglån er ikke veldig forskjellig. Nordea tilbyr våre norske kunder en flytende rente på 3,5 prosent. I Sverige tilbys kundene en rente på 3,3 prosent. Det er også vesentlig å nevne at tre måneders Nibor ligger høyere enn den tilsvarende svenske pengemarkedsrenten tre måneders Stibor. I tillegg er kapitalreglene for Norske banker strengere enn reglene som gjelder for svenske banker, sier kommunikasjonsrådgiver Jørgen Lønnquist.

MEST LESTE SAKER:

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.