*Nettavisen* Økonomi.

Renten skal opp

Den underliggende prisveksten har ikke vært så høy på fire år. Rentehoppene fortsetter.

11.04.07 08:35

(NA24-KOMMENTAR): I går kom Statistisk sentralbyrå med sin månedlige konsumprisindeks. Markedsaktørene var enige om at inflasjonen nå er overraskende høy. Markedsrentene steg, og kronen styrket seg.

Oppstyret kan virke merkelig. Tross alt har ikke konsumprisindeksen steget mer enn 1,1 prosent fra mars i fjor til mars i år. De av oss som husker tosifret inflasjon på 1970-tallet får ikke akkurat bakoversveis. Og inflasjonen er fortsatt klart lavere enn bankens mål på rundt 2,5 prosent.

At renten fortsatt er moderat langt inne i en høy konjunktur kommer da også av at prisveksten har holdt seg så lav. Men begynner den nå for alvor å krype oppover, faller det siste motargumentet mot rentehevinger bort.

For det første er sentralbankens mål at prisveksten skal være 2,5 prosent på «mellomlang sikt», ikke nå, og inflasjonen er nå på vei oppover.

Dessuten ser sentralbanken primært på et inflasjonsmål hvor energipriser (som svinger mye) og avgifter (som er en politisk styrt inndragning av kjøpekraft) ikke regnes med. Målt slik (KPI-JAE på fint) har prisene økt med 1,5 prosent det siste året, og det er den høyeste veksten på fire år.

Klikk på bildet for å forstørre.

Veksten i KPI-JAE på 1,5 prosent i mars er 0,4 prosentpoeng høyere enn Norges Banks siste prognose. Man ser også at den innenlandske prisstigningen nå er oppe i 2,1 prosent, mens billige importvarer fortsatt bremser den totale inflasjonen.

Ser på andre ting
Hadde prisveksten vært Norges Banks eneste mål på temperaturen i norsk økonomi, ville den nok likevel neppe økt renten. Poenget er at alle andre indikatorer tydelig viser at økonomien er meget sterk og at flere sektorer er på kokepunktet.

Boligprisene øker fortsatt med nær 20 prosent i året, låneveksten er robust, sysselsettingen og antallet ledige jobber øker, mens arbeidsledigheten er den laveste på årevis.

Også anekdoter peker i samme retning, for eksempel problemer med å skaffe isolasjonsmateriale til byggeprosjekter.

Fra lav til moderat
Fortsatt er sentralbankens styringsrente på 4,0 prosent moderat, selv om den er mer enn doblet fra bunnen på 1,75 prosent.

Kritikerne av renteoppgangen ser nesten ut til å ha glemt at det rentenivået man hadde i Norge fra rundt sommeren 2003 til sommeren 2006 var unormalt lavt. Man kan ikke over tid regne med å få boliglån til 3-4 prosent.

Et slikt rentenivå innebærer at sentralbanken gir gass, og det skal den ikke gjøre når bilen for lengst har passert fartsgrensen. Da skal man løfte foten fra gassen, og tråkke lett på bremsen. Da blir ferden tryggere og faren for utforkjøring mindre.

Det er dette Norges Bank har sagt den vil gjøre. Det er det banken gjør nå, og det er det den vil fortsette med. Bankens prognose tilsier at styringsrenten kommer opp mot 5 prosent i løpet av året og så begynner å flate ut. Det vil si at de beste boliglånsrentene havner på drøyt 6 prosent.

Blir det ikke verre, bør de fleste kunne leve med det.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Grønn øy på grønn gren
Lønnsomt for bybønder
Jeg, en lånehai
Veien til uføretrygd
Nøytron-Svein og den tomme banken
Norge, det nye Sverige?
Kronen er TV-stjerne i USA
Feite og lure femtiåringer
Erna Solbergs rentekjappis
Norden sett fra Frankrike

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.