Retten til å krenke

Forsvar av ytringsfriheten krever av og til at vi får uvenner.

31.03.08 13:20

(NA24-KOMMENTAR): I 1484 ble følgende rim funnet på en kirkedør i London: «The Cat, the Rat, and Lovell our dog Rule all England under a hog.»

I dag virker diktet meningsløst, men den gang var det liten tvil om at katten, rotta og hunden symboliserte ulike fremstående embetsmenn, mens grisen var selveste kong Richard III (mest kjent som fæling i Shakespeares skuespill).

Kongen ble rasende, og viste ingen nåde da det ble avslørt at forfatteren var en Sir Richard Collingbourne, som nylig var blitt fratatt et embete.

Synderen ble først hengt til han nesten døde, deretter kastrert, før innvollene ble fjernet mens han ennå var i live. Til tross for den heller røffe behandlingen, beholdt Collingbourne en tørrvittig sans for humor til siste stund.

I det bøddelen trakk ut innvollene, falt disse berømte, siste ord: - Oh, Lord Jesus, yet more trouble!

Langvarig kamp
Galgenhumoren til side: Collingbournes ublide skjebne kan stå som symbol for den århundrelange kampen – med mange tilbakeslag og ofre - som er ført for å utvide og forsvare ytringsfriheten i vestlige land.

Heller ikke i dag er ytringsfriheten absolutt. For eksempel kan man bli dømt for injurier, selv om det også her skal mer til enn før. Man kan heller ikke oppfordre til drap eller reklamere for sigaretter, for eksempel.

Når det gjelder det å diskutere og kritisere ideer og forestillinger, er de fleste imidlertid enige om at folk må få uttrykke seg fritt.

Men ikke alle er like klare, noe som nylig (25. mars) fremgikk av en debatt i NRK-programmet Her og nå. Tema var, atter en gang, de famøse Muhammed-karikaturene, og motstanderne var FrPs Christian Tybring-Gjedde og Sosialistisk Ungdoms Kirsti Bergstø.

- Ikke rett til å krenke
Etter først å ha forsøkt seg på en rekke borforklaringer, som at striden dreide seg om Israel, arbeidsfolks rettigheter eller endog privatisering, kom Bergstø til saken:

- For meg handler ikke ytringsfrihet om retten til å krenke, sa Bergstø, og fortsatte:

- Jeg synes det er på tide at vi i Norge og i Vesten får et annet syn på ytringsfrihet.

- Ytringsfrihet og debatt bør skje i et klima der man har gjensidig respekt for hverandre, konkluderte Bergstø, som representerer en ungdomsorganisasjon som tidlig flagget sitt syn i karikaturstriden ved å innklage publiseringen av tegningene til Pressens faglige utvalg.

Men det er jo nettopp de kontroversielle og krenkende ytringene som gjør at ytringsfriheten blir et tema. Det er ikke behov for vern av respektfulle ytringer som verken provoserer eller krenker. Kosepraten lever sitt eget liv.

Et eksempel: Jeg synes marxismen, som fortsatt er gangbart tankegods i SU, er basert på et forkastelig, kollektivistisk menneskesyn og har medført større lidelser de siste hundre årene enn noen annen ideologi, nazismen medregnet. Men det betyr ikke at jeg vil nekte Bergstø og andre å forfekte disse tankene.

Det er dette ytringsfrihet handler om. Det visste også Karl Marx selv. Han bodde den siste halvdelen av sitt liv i London – og nøt dermed godt av den ytringsfriheten folk som Collingbourne hadde lagt grunnlaget for i England.

Uklar holdning
Bergstø går inn i en god tradisjon i SV-kretser, hvor man har hatt et heller uklart syn på ytringsfrihet. I gamle dager vred mange seg som åler når de skulle forklare hvorfor manglende ytringsfrihet i østblokklandene ikke kunne vurderes etter «borgerlige dogmer». I dag er det ikke så farlig med ytringsfrihet på Cuba, ifølge Hallgeir Langeland.

Når det gjelder religion kommer det aldri et pip fra de kretser når kristendommen og kristne hånes. Muslimer og islam derimot, må ikke krenkes, for «sånn skaper Norge seg fiender i verden», ifølge Bergstø.

Men av og til er man faktisk nødt til å stå ved sine prinsipper, selv om man får uvenner. Den politiserte islamismen preges av voldsforherligelse, kvinnefiendlighet og en middelaldersk sammenblanding av stat og religion. Det må vi ta avstand fra og kritisere, uansett om noen velger å besvare ytringer med drap og bomber.

Vi har prøvd før å skape «fred» ved å jatte med udemokratiske krefter. Det er en dårlig idé nå også.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Byråkrater på bærtur
Flommer over av kontanter
Finansbransjens dårlige ideer
Hvor er kundenes yachter?
Pene får lavere rente

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag