NA24.no

Valuta USD 7,77 EUR 9,60 GBP 11,12 SEK 92,37
Oslo Børs 0,19%
Ronny Johansen Elena.
Ronny Johansen Elena. Foto: Privat.

Ronny får sin Elena - etter inntektskrangel med staten

Sist oppdatert:
Til tross for at Ronny Johansen tjener godt, mente UDI at han tjente for lite til at han kunne få bo med kona.

Som Nettavisen NA24 fortalte i februar i artikkelen "Tjener over kravet, men kona kastes ut", opplevde Ronny B. S. Johansen at det kan være svært så vanskelig å få ektefellen til Norge.

Johansen (48) har i over 20 år tjent gode penger som ingeniør og automasjonstekniker i oljeindustrien på Vestlandet og i Nordsjøen.

I august 2010 møtte han ukrainske Elena via internett.

- Forholdet utviklet seg raskt og det tok ikke lang tid før vi begynte å besøke hverandre. I mars 2012 kom til Norge på forlovelsesvisum og vi giftet vi oss samme måned. Stor var overraskelsen da vi senere på året fikk avslag på familiegjenforening, forteller Ronny til Nettavisen NA24.

Forsto lite av begrunnelsen for avslaget
Det mest overraskende var begrunnelsen for avslaget.

- I fjor hadde jeg en kombinasjon av lønn og arbeidsledighetstrygd. Lønnen var på cirka 370.000 kroner, bare det mer enn nok til å tilfredsstille inntektskravet. I året før, skatteåret 2011, tjente jeg cirka 850.000 kroner. Jeg må tilbake til 90-tallet for å finne et år hvor inntekten min var under dagens inntektskrav, sier Ronny.

Han studerte regelverket, men fant ikke ut årsaken til at UDI kunne avslå på grunn av inntektskrav.

Ser på fremtidig inntekt
I tilbakemeldingene fra UDI kom det frem at det er problematisk at han jobber på provisjon og at usikker fremtidig inntekt var grunnen til avslaget. Dette til tross for at arbeidsgiver

- Selv om jeg er provisjonslønnet burde jo min lønnshistorie ha vært nok. Og selv om jeg skulle vært vanlig ansatt, så har jo ikke arbeidskontrakter noen fremtidsgaranti om lønn utover oppsigelsestid på tre måneder. Det kunne nesten virke som om man må være ansatt i staten for å få lov å leve med den man elsker, sier Ronny.

Det er en noe diffus forskrift i utlendingsloven som bidro til å gjøre Johansens sak komplisert. I forskriften heter det:

"...§ 10-8. Krav til framtidig inntekt i sak om familieinnvandring etter lovens kapittel 6. Det er et vilkår for oppholdstillatelse i medhold av lovens kapittel 6 (familieinnvandring) at referansepersonen kan sannsynliggjøre å være sikret midler tilsvarende 88 prosent av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ for den tid søknaden gjelder..."

Hva slags dokumentasjon som kreves og for hvor lenge inn i fremtiden en inntekt må kunne dokumenteres sier forskriften lite om.

Full uttelling på klage
Johansen klaget i klaget vedtaket inn til Utlendingsnemda (UNE) og tok samtidig kontakt med advokat. Nå har svaret kommet.

- Jeg fikk fullt medhold på alle punkter, sier Johansen som allerede i juni hadde tjent langt over inntektskravet på 242.440.

Dårlig smak i munnen
Elena kan nå komme til Norge og leve med sin ektemann. Men Johansen forteller at selv om han er glad, så sitter han igjen med en dårlig smak i munnen av behandlingen han ble utsatt for.

- Saken fikk jo en slutt som var god, men det har jo gått med mye ressurser som egentlig skulle ha vært unødvendige. Jeg fylte og fyller inntektskravet i rikt monn, så det springende punktet ble altså om ”provisjonsbasert lønn” kan brukes i denne sammenhengen. Lovverket har ikke ett konkret ord om dette, så det ble da skjønnsvurdert. Og, det er selvfølgelig vanskelig. Men når det vises til, både fra meg og arbeidsgiver, at oljebransjen ”hyler” etter folk, burde det ikke være vanskelig å la dette komme oss til gode. Og – når kona mi ikke engang kunne være her under klagebehandlingen, fikk saken en smak av direkte uvilje. I tillegg fikk jeg det nesten umulig kravet om å ”bevise” inntekt ett år frem i tid., sier Johansen.

Når alt kommer til alt har saken kostet ham cirka 50.000 kroner i ekstra flybilletter, tapt bryllupsreise og advokatutgifter på cirka 20.000 kroner.

- Hvis man var så bekymra for vår fremtidige økonomi, kunne de ha spart oss dette. Det ser ut som om noe av dette kan dekkes inn men det gjenstår å se hvor mye. Jeg har av mer generell art fått en oppfatning av at i dag må man helst ha en ”husadvokat” og tørre å stå frem i media for å få det man har rett på i det norske samfunnet, se bare på helse og omsorg. Dette er i så fall en lei utvikling, sier Johansen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere