Ropene på regulering

Foto: (Scanpix)

Mer regulering av hele næringlivet er feil svar på finanskrisen.

(NA24-KOMMENTAR): Finanskrisen som har herjet den siste tiden gir fornyede krav om sterkere regulering og statlig styring. De fleste vil være enige i at reguleringen av finanssektoren må gjennomgås, og på en del områder bør eksisterende reguleringer skjerpes.

Det vil selvsagt være uenighet om hvor langt man skal gå, men selve prinsippet – at staten har en legitim rolle når det gjelder å regulere finanssektoren – er svært få uenige i. Alle vestlige land har for eksempel garantier for bankinnskudd, og stiller til gjengjeld krav til bankenes drift og kapitaldekning.

Men mange av ropene om mer strengere regulering og mer statlig styring skiller ikke mellom finanssektoren og næringslivet generelt. Det er problematisk, og en ny utgave av den årlige rapporten Doing Business er en nyttig påminnelse.

Trend mot mindre regulering
Dette prosjektet, som er støttet av Verdensbanken, undersøker hvordan offentlige reguleringer hindrer økonomisk utvikling. Årets rapport bekrefter tidligere hovedtrekk.

For det første går utviklingen gradvis i retning av mindre regulering. Hvert år er det noen få land som innfører strengere begrensinger, men det er langt flere som løser opp.

Blant land som blir nevnt spesielt for å ha liberalisert økonomien det siste året, finner vi for eksempel Aserbajdsjan, Albania, Botswana, Burkina Faso, Colombia, Den dominikanske republikk, Egypt, Hviterussland, Kirgisistan og Senegal.

Fattige papirmøller
For det andre er papirmøllen verst i fattige land. Det er egentlig litt vanskelig å tro, men jo fattigere et land er, jo mer komplisert er det å etablere en bedrift, jo flere godkjennelser kreves for å starte byggevirksomhet, jo vanskeligere er det å registrere eiendom, jo mer byråkrati er det forbundet med å hyre og si opp ansatte, jo flere handelshindringer er innført, og så videre.

Landet med færrest hindringer er Singapore, men Norge kommer også helt oppe på tiendeplass av 181 land.

I motsatt ende av listen finner vi Kongo, blant verdens aller fattigste land. Her må 13 prosedyrer gjennomføres for å etablere en bedrift. Normalt tar dette 155 dager, og det koster fem ganger gjennomsnittsinntekten pr. innbygger.

Er du enslig kvinne, eller hvis mannen din ikke kan eller vil godkjenne søknaden, må en dommer vurdere om du kan etablere en bedrift. Resultatet er at bare 18 prosent av småbedrifter i Kongo er drevet av kvinner, mot mer enn 41 prosent i nabolandet Rwanda, som ikke har noen slik begrensning.

I land med mange og urimelige reguleringer av denne typen, er korrupsjon gjerne utbredt. Det blir ofte den eneste farbare vei gjennom et byråkratisk og juridisk villnis.

Ikke glem dereguleringstrenden
Jeg sier ikke at kapitaldekningskrav til investeringsbanker på Wall Street eller regulering av hedgefond er uviktige spørsmål. Men vi bør ikke glemme at den langsiktige utviklingen i retning av mindre regulering og styring av det øvrige næringslivet i hele verden, er en positiv utvikling.

Hvis man krever mer regulering, bør man klargjøre om man snakker om finanssektoren spesielt eller om næringslivet generelt, og hva slags reguleringer man i så fall er tilhenger av.

For næringslivet generelt har dereguleringsbølgen de siste par tiårene vært en velsignelse, og det skal man ikke glemme midt i et forståelig raseri mot fiaskoer i finansbransjen.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Akutt kutt
Da Røkke solgte til staten
6 timer er deltid
Bjerkes ilddåp
Avslørt av hemmelig e-post

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.