*Nettavisen* Økonomi.

Så hardt har norske banker dratt gullkortet

Foto: (Scanpix/Montasje)

Har fått god bruk for Kristin Halvorsens nødløsning.

09.02.09 14:54

- At det allerede er brukt 72 milliarder kroner, viser at behovet har vært der, sier Pål Ringholm, analysesjef i First Securities til NA24.

NA24 - din næringslivsavis

I oktober la Kristin Halvorsen fram den første bankpakken på 350 milliarder kroner. Her kunne norske banker bytte boliglån mot statsobligasjoner, som bankene igjen kan ta med seg til Norges Bank og pantsette til lån.

Nå viser den foreløpige odelstingsproposisjonen som omhandler Statens finansfond og Statens obligasjonsfond, at det er trukket 72 milliarder kroner av Bankpakke 1. Dette utgjør like i overkant av 20,5 prosent av de 350 milliardene.

Den første milliardauksjonen ble gjennomført 24. november, og tallene er oppdatert til i begynnelsen av februar.

- Skal ikke bruke alt på en gang
- Det har vært aldri vært intensjonen at alt skal brukes med en gang. Denne ordningen skal brukes som et instrument som gir billig finansiering for bankene, forklarer Ringholm.

- Og her vil bankene trekke videre?

- Ja, det er mange av de mellomstore bankene som har opprettet egne selskaper som kvalifiserer til å trekke på denne kvoten. Så dette fungerer godt etter intensjonen, mener Ringholm.

Klikk på bildet for å forstørre.

Ifølge analysesjefen kan man ikke sammenligne utnyttelsesgraden av gullkortet med den kommende utnyttelsesgraden i kredittpakken som ble lagt fram i går, søndag.

- Logisk sett kan ikke disse sammenlignes, men kvalitativt kan man tenke på at det ikke er sikkert norske banker vil ta de 50 milliardene i egenkapitallignende instrumenter. Denne rammen ble lagt fram i går, så får vi se hvor mye som trekkes, sier Ringholm.

- Bankene trenger mer egenkapital
Ringholm er klar på at selv om mange norske banker sier at de ikke trenger påfyll av egenkapital, så gjør de likevel det.

- Man har et minimumskrav i loven om hvilken soliditet en bank må ha. Men enda mer avgjørende er hva som er blitt den nye gullstandarden. Hva er det markedet og investorene krever for å putte pengene i en bank? Det kravet er i dag mye høyere enn de minimumsbestemmelsene som ligger i lovverket. Dermed trenger eksempelvis DnB Nor påfyll av kapital, mener Ringholm.

- Selv om Rune Bjerke sier noe annet?

- Bjerke er en flink mann, men han skal forhandle med staten. Han fremstår nå som kostbar, men den herreløse kapitalen, den har han lyst på. Grunnen til at jeg kaller pengene i kredittpakken herreløs, er at det er et egenkapitallignende instrument, men uten stemmerett, forklarer Ringholm.

Klikk på bildet for å forstørre.

Vet ikke hvor mye som brukes
- Hvor mye er det ventet at norske banker forsyner seg av den nye pakken?

- Det har vi ikke gjort beregninger av så langt. og det er ikke noe transparent info, sier Ringholm

Meld deg på NA24s nyhetsbrev her

- I Danmark er det ventet at bare halvparten av bankpakken faktisk blir benyttet. Kan det si noe om utnyttelsesgraden i Norge?

- Ja, det kan være en første indikasjon. Men nå skal bankene inn i en forhandling med staten. Dette er en veldig volatil periode for makroøkonomien og finansnæringen. Ting kan snu seg veldig fort, så dette er veldig vanskelig å predikere.

LES OGSÅ: Bankene takker nei

- Fungerer godt
Leder i Finansnæringens Hovedorganisasjon, Arne Skauge, sier til NA24 at Bankpakke 1 har fungert godt, og at den har bidratt til å sende ned påslaget bankene har tatt over renten til sentralbanken.

- Den har bidratt til en bedre likviditet, men den pakken som ble lansert i går er en god videreføring, sier Skauge til NA24.

DnB Nor har trukket mer enn sin relative størrelse av gullkortet og selskapet har kastet seg bra på de ordningene som har fem års løpetid. Dette har medført at DnB Nor har fått en lengre løpetid på sine innlån enn det de normalt har hatt de siste årene.

Har du et næringslivstips - kontakt NA24

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag