NA24.no

Så mye dyrere er maten i Norge

Sist oppdatert:
Ja, vi må betale mest for å bli mette.

Statistisk sentralbyrå (SSB) er mandag ute med en oversikt over matvareprisene i Europa i fjor.

Her kommer det frem, som nok mange har mistenkt, at Norge troner på den desiderte toppen. Det vil si at ingen andre borgere i Europa må betale mer for maten enn nordmenn.

Melk, ost og egg er spesielt dyrt i Norge, mens fiskeprisene er relativt lavere. Andelen av konsumutgiftene våre som brukes til mat, har sunket de siste årene, men dette skyldes blant annet høyere konsum totalt.

Nesten dobbelt så dyrt
Prisnivået på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i Norge var hele 86 prosent høyere enn det gjennomsnittlige prisnivået i de 27 EU-landene (EU27), målt i felles valuta.

Sveits og Danmark lå hakket under, med et prisnivå omkring 20 prosent lavere enn det norske, mens Sverige lå omkring 33 prosent lavere. Makedonia og Polen hadde de laveste prisnivåene i undersøkelsen, som også omfatter land utenfor EØS-området. Undersøkelsen er foretatt av EUs statistikkkontor, Eurostat.

I Polen og Makedonia var prisnivået på omkring en tredjedel av det norske. Prisnivået i Norge på matvarer og alkoholfrie drikkevarer relativt til andre land har steget de siste årene, men mye av økningen skyldes en sterkere kronekurs.

Mye billigere i Sverige og Danmark
Sammenlikner vi det norske prisnivået med prisnivået i våre nærmeste naboland, ser vi at det også her er store forskjeller. For melk, ost og egg var prisnivået i Danmark og Sverige 45-50 prosent lavere enn i Norge. Kjøttprisene var 25-30 prosent lavere, mens prisnivået for varegruppen frukt, grønnsaker og poteter lå 20-25 prosent under det norske. For brød og kornprodukter lå Danmark 13 prosent lavere enn Norge, mens Sverige lå omkring 25 prosent lavere.

Dyrest på nesten alt
Norge har det høyeste prisnivået i undersøkelsen for alle varegrupper, med unntak av kjøtt og fisk. For disse to varegruppene er det Sveits som ligger høyest.

Varegruppene «andre matvarer», «melk, ost og egg» og «alkoholfrie drikkevarer» var de relativt sett aller dyreste i Norge. For disse varegruppene var det norske prisnivået mer enn dobbelt så høyt som i EU27. For varegruppene «brød og kornprodukter», «kjøtt», «oljer og fett» og «frukt, grønnsaker og poteter» var det norske prisnivået omkring 80 prosent over EU27. For varegruppen «fisk» var det norske prisnivået «bare» 44 prosent høyere enn gjennomsnittet av EU27.

Klart dyrest alkohol og tobakk
Norge var i særklasse det dyreste landet når det gjelder tobakk, med et prisnivå 2,7 ganger høyere enn i EU27.

De svenske tobakksprisene var omkring halvparten av de norske, mens Danmark lå enda et hakk lavere. I landene med de aller laveste tobakksprisene, Makedonia, Albania og Serbia, kostet en tobakkspakke kun en tiendedel av prisen i Norge. Ikke uventet topp 1215313et Norge også statistikken over alkoholpriser i 2012, med et prisnivå nær tre ganger høyere enn gjennomsnittlig EU-nivå. Nummer to på lista, Island, hadde et alkoholprisnivå 26 prosent lavere enn det norske, mens man i Sverige og Danmark betalte omtrent halvparten av det vi gjør her til lands. Den store variasjonen i prisnivå mellom landene for disse varegruppene skyldes først og fremst forskjeller i avgiftsnivå.

Kronen påvirker
Valutakursendringer kan ha en betydelig innvirkning på prisnivået ved sammenlikninger over tid, ifølge SSB.

En styrket valutakurs mot euro vil gjøre et land dyrere sammenliknet med landene i eurosonen, noe som igjen vil føre til et høyere relativt prisnivå. Det norske prisnivået på matvarer og alkoholfrie drikkevarer har økt betraktelig de siste årene. I 2009 lå de norske matvareprisene 54 prosent over EU27. I 2012 var det relative prisnivået klart høyere, 86 prosent over EU27. Mye av denne økningen kan skyldes kronekursen, som styrket seg 14 prosent mot euro i årene 2009 til 2012.

Bruker mindre på mat
Andelen av et husholdningsbudsjett som brukes til mat, minker når inntekten vokser. Dette er systematisk, og det gjelder både i rike og fattige land.

I 2011 brukte vi i Norge 12,7 prosent av total konsumutgift på mat. Andelen har gått jevnt og trutt nedover. I 1995 var for eksempel tilsvarende tall 15,8 prosent. Andelen er omtrent på nivå med flere andre vesteuropeiske land, for eksempel Danmark, Sverige og Finland. Tross det høye prisnivået bruker vi altså prosentvis mindre av konsumet vårt på mat enn tidligere, og vi har heller ikke en spesielt høyere konsumandel på mat enn andre land det er naturlig å sammenlikne oss med, ifølge SSB

Les også at landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum avviser at det vil bli dyrere mat etter tolløkninger

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere