*Nettavisen* Økonomi.

Selger gråstein til gullpris

Ikke bare er dette merkelig, det kan endog være ulovlig.

14.11.08 11:36

(NA24-KOMMENTAR): Dagens Næringsliv har påpekt at DnB Nor tar ulik pris for det som i bunn og grunn er det samme fondet, men med ulike priser og ulike navn: DnB Nor Norge I og Postbanken Norge. Postbanken ble som kjent overtatt av DnB Nor og er i dag bare et merkenavn.

Ikke bare er dette merkelig, det kan endog være ulovlig. Studierektor ved BI, Dag Jørgen Hveem, peker på at finansnæringen er underlagt spesielt strenge regler når det gjelder å gi råd til kundens beste.

Men det er ett poeng som bare berøres i forbifarten, og det er at hovedproblemet med disse fondene ikke er at de har ulik pris, men at de begge er for dyre. DnB Nor Norge har et årlig honorar på 2,0 prosent, Postbanken Norge 1,8 prosent, i tillegg til romslige gebyrer ved kjøp.

Dette er altfor mye. For å forklare hvorfor, må vi se litt på fondsmarkedet.

Aktivt eller passivt?
Det er to hovedskoler av aksjefond: Aktive og passive fond. De siste kalles også indeksfond.

Klikk på bildet for å forstørre.

Et aktivt fond gjør det folk flest forventet at høyt gasjerte finansfolk med pent tøy skal gjøre: De analyserer selskaper og forsøker å finne gode aksjer å kjøpe, mens de forsøker å unngå de dyre og dårlige.

Et passivt fond, eller indeksfond, gjør det enklere. Et slikt fond kjøper rett og slett de aksjene som inngår i en aksjeindeks, en kurv av aksjer. Ofte er slike indekser ment å representere et godt tverrsnitt av de viktige selskapene på en børs, for eksempel S&P 500-indeksen i USA eller OBX-indeksen i Norge.

Indeksfond er en relativt ny idé, men er blitt stadig mer utbredt de siste par tiårene. Den viktigste fordelen med et indeksfond er svært lave kostnader for kunden. I USA gjør stordriftsfordeler og hard konkurranse at man kan investere i slike fond med så lite som 0,1 prosent i årlige forvaltningshonorarer. Slike fond kan også kjøpes over børs via en nettmegler, såkalte børsnoterte fond, eller exchange-traded funds, ETF.

Kostnadene er noe høyere i Norge, men to børsnoterte fond som følger OBX-indeksen på Oslo Børs har forvaltningshonorar på 0,30 prosent i året, DnB NOR OBX og Handelsbanken OBX Exact.

Oppdatering: En leser har gjort meg oppmerksom på at KLP for et par uker siden lanserte fondet KLP AksjeIndeks Norge II, som har årlig forvaltningshonorar på lave 0,20 prosent. Dette fondet har tidligere bare eksistert i en versjon med minsteinnskudd på 10 millioner kroner, men nå kan man komme inn med et førsteinnskudd på 50.000 kroner. Fondet har som mål å speile Hovedindeksen, og historikken til proffvarianten bekrefter dette.

Unngå skap-indekserne
Det er imidlertid en type fond du bør sky, og det er «skap-indekserne». Dette er fond som i sine aksjevalg ligger snublende nær en indeks, men som tar betalt som et aktivt forvaltet fond. Og da kommer vi tilbake til DnB Nors fond.

Klikk på bildet for å forstørre.

På denne grafen som er hentet fra analysefirmaet Morningstar Norge, er utviklingen i DnB Nor Norge I de siste fem årene merket med rødt, mens Oslo Børs Hovedindeks er merket med svart. Du kan kanskje ikke se den svarte streken. Det er fordi de to linjene overlapper nesten perfekt.

Grunnen er at fondet er satt sammen av aksjer som ligger svært nær opp til indeksen. Men det er en vri til, for DnB Nor Norge I og Postbanken Norge består strengt tatt ikke av aksjer, men av andeler i et annet fond, DnB Nor Norge IV. Dette fondet ligger også svært nær indeksens utvikling, men har faktisk gjort det marginalt bedre enn hovedindeksen de siste fem årene.

Den ikke helt ubetydelige ulempen er at du må ha 10 millioner kroner for å bli kunde i dette fondet.

Er du derimot en småsparer, tilbys du altså DnB Nor Norge I eller Postbanken Norge – og tilhørende høye gebyrer.

Klikk på bildet for å forstørre.

Det er slett ikke bare DnB Nor som tilbyr skapindeksfond. Et annet eksempel er Nordea Avkastning. Også dette fondet tar 2 prosent i året for å gruble på hvor pengene skal plasseres.

Nordea Avkastning har de siste fem årene hatt en årlig avkastning på 17 prosent, noe som er et par prosentpoeng under indeksen. Og det stemmer jo bra for et skapindeksfond med 2 prosent i årlig forvaltningshonorar.

Avvikene kan synes små, men for en langsiktig investor (og de aller fleste som investerer i aksjer og aksjefond bør være langsiktige), utgjør for eksempel 1 prosentpoeng mer eller mindre i året en betydelig forskjell på grunn av rentesrenteeffekten.

Velg rene fond
I valget mellom aktive og passive fond, er jeg pragmatisk og mener begge typer fond har en rolle å spille i porteføljen til privatinvestorer. Indeksfond gir en grei og svært billig eksponering mot de viktige selskapene på børsen, mens en god og aktiv aksjeplukker kan finne uslepne diamanter i de delene av markedet som har mindre fokus, for eksempel blant små selskaper.

Men skapindeksfond tar altså betalt for å drive aktiv forvaltning, mens de i stor grad er indeksfond. Slike bør du ligge unna.

Det er mye bedre å velge enten et billigst mulig indeksfond eller et aktivt fond som går egne veier. Eller du kan kombinere et aktivt og et passivt fond, men ikke bland de to sammen i ett fond.

Jeg har hentet data til denne saken fra analysefirmaet Morningstars database, som du kan finne via NA24s fondstjeneste.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Wall Street møtte veggen
Skyter på shortselgerne
Kjøp aksjer nå!
Ikke nok livbøyer til alle
Mas om design

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.