*Nettavisen* Økonomi.

Sentralbanksjefen advarer mot oljestopp

Sentralbanksjef Øystein Olsen mener vi må ta klimatrusselen på alvor, men advarer mot å skru igjen oljekranene for tidlig.

14.02.19 18:53

NORGES BANK (Nettavisen Økonomi): Sentralbanksjefen har i denne årstalen konsentrert seg om temaer som den globale klimautfordringen, men også forhold som kan true den globale handelen.

Se sentralbanksjefens årstale øverst i saken.

Klikk på bildet for å forstørre.

GOD STEMNING: Finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg og sentralbanksjef Øystein Olsen i munter passiar i minuttene før Olsen gikk på talerstolen. Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)



- Ja, hovedelementene i denne talen er globale trekk som jeg mener det er viktig å ta vare på, som klima, åpne grenser og handel. Løsningen her ligger ikke å lukke seg inne og reversere utviklingen i retning av økt samkvem og samhandel.

- Det kan være behov for reformer av samarbeidsavtalene. Men det er viktig å fortsette en utvikling med økt samarbeid på tvers av landene i en situasjon hvor utfordringene er globale, sier sentralbanksjefen til Nettavisen Økonomi.

Må bevares

- Hva er ditt viktigste budskap i årets tale?
- Det er noen ting som er veldig viktig å bevare. Vi må holde orden på det globale klimaet, det er en global oppgave. Det er også viktig å sørge for åpne grenser, og at grunnlaget for samhandel og samarbeid er til stede, svarer Olsen.


Equinor varslet nylig om oljerekord ved norsk sokkel. Men geolog William-Helland Hansen har ikke lenger samvittighet til å bidra med forskning på oljeleting.

Det er røster som vil avvikle norsk oljenæring innen 10-15 år, som AUF. Olsen sier han vil være varsom med å spå helt konkret om årstall og konkrete periodelengder for en avvikling.

- Men fordi oljenæringen er så viktig for norsk økonomi, advarer jeg mot å forsere en avvikling ut fra rene klimahensyn. Jeg advarer mot aktivt å skru igjen oljekranene eller helt stoppe leting, utvikling og utvinning utover en normal lønnsomhetsvurdering, og der man også tar hensyn til argumenter knyttet til miljø, havet og fisk. Det advarer jeg mot, fordi det vil ha en stor kostnad for Norge.

Klikk på bildet for å forstørre.

SPENT PAR: Høyre-ekteparet Trond Helleland og Linda Hofstad Helleland på vei inn til sentralbanksjefens tale.  Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

Seget inn

Olsen erkjenner i sin tale at det er begrenset hva finansiell sektor har av effektive virkemidler for å håndtere klimautfordringene. Sentralbanksjefen sier klimaspørsmålet er en problemstilling som ikke bare har seget inn, men i ganske vesentlig grad preget finansmiljøet og finansielle investorer.

- Jeg forsøker i talen å si veldig tydelig at Statens pensjonsfond utland bruker godt med ressurser i sin forvaltning. Fondet har et forventningsdokument som stiller forventninger til bedrifter om at de tar klimarisikoen på alvor ut fra hensynet til finansiell avkastning og risiko, sier Olsen.

Klikk på bildet for å forstørre.

EN AV NORGES RIKESTE: Olav Thon er alltid på gjestelista når sentralbanksjefen holder sin årstale.  Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

- For klimatrusselen er såpass alvorlig, den vil ha konsekvenser og føre til omstilling. Det er en nær sammenheng mellom hva som er økonomisk langsiktig bærekraftig og hva som er bærekraftig i mer klimamessig forstand.

Optimist

- Du tar i talen din opp behovet for omstilling og innovasjon. Hvor optimistisk eller pessimistisk er du for den omstillingsevnen fremover?
- Jeg er optimist. De viktigste omstillingene skjer i næringslivet. Det har vist seg omstillingsdyktig ved flere anledninger, selv om man kan si det er lettere å omstille seg til en næring enn å omstille seg bort fra en næring. Men vi har flere eksempler opp gjennom historien som har vist at det er betydelig omstillings- og innovasjonsevne i norsk næringsliv. I så måte er jeg optimist til det som skal skje fremover.

Klikk på bildet for å forstørre.

DAGLIGVAREKONGEN: Orkla-eier Stein Erik Hagen på vei inn til sentralbanksjefens tale.  Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)


- Du gjør et poeng i din tale at vi trenger andre land mer enn de trenger oss. Hvordan vil du utdype dette?
- Det er en spissformulering, som man sikkert kan anvende på de fleste små land. Igjen, jeg er innom motstanden mot globalisering, som er mer markant i andre land enn i Norge. Men jeg er litt bekymret for den motstanden. Man kan analysere og forstå noe av bakgrunnen for motstanden, men løsningen er uansett ikke å lukke seg inne, advarer Olsen.

Tjent oss vel

Hans årstale kan eller leses som at han er en varm forsvarer av EØS-avtalen. Olsen advarer i talen mot å tukle med det nåværende avtaleverket med Europa.

Klikk på bildet for å forstørre.

Øystein Olsen erkjenner klimatrusselen, men advarer mot å stoppe letingen og utvinningen av olje nå. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

- Jeg argumenterer for at EØS-avtalen har tjent oss vel. Det kan være enkeltsider ved avtalen det er grunn til å diskutere. Men i en situasjon hvor det er et press mot internasjonale rammeverk, må det være veldig dristig å sette denne avtalen i spill. Storbritannias pågående forhandlinger med EU viser at det ikke er enkelt å få noe som er helt annet.

- Jeg synes fortsatt det er grunn til å frykte en hard «Brexit». Da blir det i så fall nye forutsetninger fremover for de anslagene vi har lagt til grunn for norsk økonomi. Samtidig er det grunn til å håpe på at det løser seg og ikke ender opp med en hard landing. Enten må britene utsette saken, eller komme frem til en avtale eller løsning der dette skjer mest mulig ordnet.

Handelskrig

Olsen dveler i sin årstale både ved Brexit og den pågående handelskonflikten mellom USA og Kina.

- Brexit er av en litt annen kaliber, fordi en uttreden her er mer spesifikk for Storbritannias del. Samtidig skjer dette i vårt nærområde. Selv om bare 10 prosent av vår eksport går til Storbritannia, går 50 prosent av vår eksport til EU, og EU vil også bli rammet negativt av en hard landing, minner Olsen om.

- Du sier at også i din tale at veksten er ujevnt fordelt i den globaliseringen vi opplever. Hva legger du i det?
- Det handler mer om det som skjer innad i landet. Globalt har fattige land vokst frem og hatt en mye sterkere vekst enn de mer tradisjonelle industrilandene. I vid forstand har utviklingen gått i mer positiv retning, svarer sentralbanksjefen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Det er grupper innad i landene som er blitt hengende etter og kjemper mot globaliseringen, advarer sentralbanksjefen. Foto: Paul Weaver


Hengende etter

- Samtidig er det grupper innad i industrilandene som er blitt hengende etter og som danner mye av grunnlaget for den motstanden mot globalisering som vi opplever. Løsningen her er helt åpenbar ikke enkel, men likevel de problemene må tas på alvor, og jeg opplever at det skjer i noen land, fortsetter han.

- Hvorfor har du valgt å konsentrere deg om akkurat disse temaene, i tillegg til internasjonale betalingssystemer?

- Man tenker jo igjennom hva man har snakket om i de siste årene For å starte med det jeg ikke snakker om i år, ser det finanspolitikk og budsjettpolitikk. Det har jeg snakket om så mange ganger. Nå har jeg et bredere lerret og prøver å løfte blikket ut i verden: Globale utviklingstrekk, med en teknologiutvikling og digitalisering som er veldig tydelig og som preger verden på mange områder.

- Veldig krevende

- Men tilbake til klimaet, er du personlig engasjert i klimaspørsmålet utover din profesjon?

- Svaret på det er «ja», og det er veldig mange ser opptatt av klimaet. Klimautfordringen er veldig krevende og alvorlig, men også som økonom er jeg opptatt av klimautfordringene og konsekvensene av global oppvarming. Det vil kreve omstilling og prege næringslivet og gi muligheter, men også noen utfordringer fremover.

- Men det er et klart perspektiv for oljenæringen og klimautfordringene. Olje og gass er mye av kilden til utslipp. Tar man klimautfordringen enda mer på alvor gjennom prising av utslipp, vil det ha konsekvenser for utsiktene for oljenæringen. I den forstand har utfasingen av oljenæringen, som vi alltid har visst måttet komme, kommet litt nærmere i tid.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag