*Nettavisen* Økonomi.

Sigbjørn avslører rentekravet

Foto: (Skjermdump)

22.03.13 14:56

Sigbjørn Johnsen tar for seg de nye tiltakene.

Fredag sender finansminister Sigbjørn Johnsen på høring utkast til fire nye regelsett, som hver for seg er mulige alternativer, knyttet til bankenes egenkapital.

- Jeg mener det er viktig nå å få på plass nye lovregler om kapital som gjennomfører det nye internasjonale regelverket. Trygge, solide og gode banker tjener oss alle, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Finansdepartementet foreslår at reglene skal gjelde fra 1. juli 2013, og at kravene gradvis skal trappes opp.

Etter finanskrisen
En medvirkende faktor til at finanskrisen kom skyldtes svak regulering av bankene. Dette førte til at myndigheter i flere land begynte å jobbe med nye reguleringer for å forhindre at noe liknende skal skje i fremtiden. Blant disse finner man nye krav til bankenes egenkapital.

- Den internasjonale finanskrisen har vist oss hvor sårbare bankene er og at svikt i tilliten til bankene kan spre seg raskt. Problemer i bankene kan få svært negative følger, for produksjon og sysselsetting, for enkeltmennesker, eiere og kunder. Vår egen bankkrise tidlig på 1990-tallet viste hvor viktig egenkapital og soliditet er. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at bankene er solide og har god egenkapital. Det er derfor viktig å bygge opp kapital i gode tider, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Departementets lovforslag innebærer både nye minstekrav til ren kjernekapital og fire nye bufferkapitalkrav for banker, kredittforetak og morselskap i bankkonsern. For verdipapirforetak foreslås bare nye minstekrav til ren kjernekapital, ikke bufferkrav. Systemet med nye kapitalkrav er gitt i det nye internasjonale regelverket.

- Vi velger å innføre nye kapitalkrav noe tidligere enn det som følger av gjennomføringsfristen i det internasjonale regelverket, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Også enkelte andre land, deriblant Sverige og Sveits, har valgt tidlig innføring.

Klikk på bildet for å forstørre.

Spesielt er det boligprisene i Norge som bekymrer myndighetene.

«Vi har særlige utfordringer knyttet til høy gjeldsbelastning i husholdningene, høy kredittvekst og sterk vekst i boligprisene. Historisk sett har høye boligpriser og høy gjeld vært en utfordring for det finansielle systemet i Norge. Et tilbakeslag i boligmarkedet kan ramme bankene på ulike måter. Økt mislighold og reduserte panteverdier vil gi økte tap og forsterke nedgangen i økonomien. Et slikt tilbakeslag føre til en generell nedgang i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Bedriftenes produksjon, lønnsomhet og evne til å betjene sine lån i bankene vil i så fall bli svekket, og arbeidsledigheten kan øke. Bankenes evne til å finansiere nye prosjekter svekkes. Det er dette som nå skjer i mange andre land.»

Les høringsnotat med de fire alternative her

Selv om kravene ikke er klare ennå har norske myndigheter allerede slått fast at norske banker allerede nå må styrke sin egenkapital. I et brev fra Finanstilsynet til DnB står det følgende:

«Finanstilsynet legger til grunn at DnB-konsernet pr. 31.12.2012 oppnår en ren kjernekapitaldekning på minimum 10,0 prosent og er posisjonert for å styrke kapitalen ytterligere i 2013. Etter Finanstilsynets vurdering er det nødvendig med en vesentlig styrking av kapitalen videre fremover. Finanstilsynet anser det som viktig at DnB viser at dette har svært høy prioritet.»

Som en konsekvens av dette har de norske bankene den siste tiden økt utlånsrentene og noen har sågar også kuttet innskudsrenten, noe som øker bankenes margin.

Jens fikk nok
Dette har vekket store reaksjoner og myndighetene har sagt at bankene øker uten grunnlag.

- Det er ikke noe grunnlag for å heve renten med henvisninger til regler som regjeringen ikke har lagt frem ennå. De kommer i nær fremtid, i løpet av våren. De vil være rimelige og bidra til solide banker. De vil også innføres gradvis og de vil se på hva andre land gjør, sa Jens Stoltenberg på tirsdag.

Les mer: Nå har også Jens fått nok

- Myndighetenes skyld
Men en som tidligere har hevdet at myndighetene har skylden for de økte rentene er finansnestor Peter Warren.

- Det er myndighetene som gjør at bankene kan øke rentemarginen de tar på lån. Finansdepartementet har sagt rett ut at bankene kan få gjøre hva de vil for å styrke sin kapitaldekning. Det er således ikke bankene som er problemet her, men myndighetene. Alle vil jo prøve å selge produktet sitt høyest mulig, og når politikerne fører en politikk som gir dem en slik gavepakke er det naturlig at bankene tar dette imot med åpne armer, sa han til Nettavisen NA24.

Klikk på bildet for å forstørre.

Warren, som har mer enn 30 års erfaring fra det norske finansmarkedet, peker på at bankene har fått en gyllen sjanse der de kan unnskylde seg med at de har fått beskjed om at egenkapitalen skal styrkes.

- Myndighetene og politikerne verner om de store bankene på samme måte som indere verner om sine hellige kuer. Man har ikke forstått at ved å subsidiere og beskytte de største bankene mot konkurranse, så blir samfunnet sårbart på alle måter. For det første blir det mindre konkurranse, noe som gjør at forbrukerne betaler mer for banktjenester enn de ellers ville. Dernest gjør vi det vanskelig for mindre banker å konkurrere ettersom det kun er de største som får særbehandling. For det tredje betyr denne særbehandlingen at de store blir enda større. I kraft av sin størrelse og «samfunnsmessige betydning» ender man opp med å ikke ha reelle maktmidler å bruke når disse kolossene ikke oppfører seg etter forutsetningene eller bryter lover og regler, mener han.

Les mer: - Slik skviser politikerne norske bankkunder

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag