STORE NYHETER: Følg Siv Jensens pressekonferanse her fra klokken 11.30.

Finansminister Siv Jensen (Frp) skal ikke lette på boligforskriften som har gjort det vanskeligere å få boliglån.

Dagens boliglånsforskrift ble innført ved inngangen til fjoråret i et forsøkt på å motvirke den ekstreme prisveksten i boligmarkedet, spesielt i Oslo.

Den er blitt kritisert av mange i eiendomsbransjen, men likevel blir forskriften videreført, mer eller mindre uendret, inntil utgangen av 2019.

- Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, sier Jensen i en melding.

Du kan lese hele meldingen her.

Heller ikke særkravene for Oslo blir endret, tross anbefaling fra Finanstilsynet. Det skyldes blant annet den kraftige prisveksten i Oslo de siste månedene.

Les også: Boligprisveksten fortsetter: – Grunn til bekymring

- Boligprisveksten har på ny tatt seg opp i Oslo så langt i år, og jeg mener derfor det er feil å fjerne Oslo-kravene nå, sier hun.

Les også: IMF råder Jensen til å holde fast på boliglånsforskriften

Mange eksperter venter imidlertid av prisveksten vil avta til høsten, drevet av forventninger om økt rente og at flere boliger kommer ut på markedet.

- Det viktigste er at det er usikkerhet om hvordan det vil utvikle seg. Det er varslet renteoppgang fra sentralbanken og det kommer veldig mange boliger ut i markedet, men det vet vi ikke ennå. Det vi vet er at boligprisene har steget de siste tre månedene. Samtidig er det viktig at boligforskriften skal være midlertidig, slik at man kan gjøre endringer ganske hurtig, sier hun til Nettavisen.

Snudd utvikling

Forskriften inneholder krav om at alle som kjøper bolig må ha 15 prosent av boligens verdi i egenkapital. Dessuten kan man ikke låne for mer enn fem ganger inntekten.

I dagens forskrift er det dessuten et særskilt krav for Oslo. De som kjøper bolig nummer to i byen, må stille minst 40 prosent egenkapital. Dette kravet har Finanstilsynet anbefalt fjernet.

- Med de siste månedene har vi sett at en kraftig boligprisvekst i Oslo, i motsetning til utviklingen i 2017, så det er en viktig grunn til at vi beholder særkravene, sier Jensen.

Les også: Finanstilsynet frykter dramatiske konsekvenser hvis renta stiger raskt

Regjeringen åpner dessuten for å regne med barnetrygd og andre stabile, skattefrie inntekter som en del av inntektsberegningen. Dessuten kan penger på BSU-konto regnes til egenkapitalen.

Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving mener at den nye forskriften er stram nok til å dempe den usunne gjeldsveksten.

- Finansministerens beslutning om videreføring av en streng boliglånsforskrift gir tid til markedstilpasning og vil på sikt virke stabiliserende på boligmarkedet, sier han i en melding.

- Terskelen til boligmarkedet vil fortsatt være høy for mange unge, og vi hadde gjerne sett at det ble vurdert flere virkemidler for å hjelpe unge i etableringsfasen inn i boligmarkedet på sunne lånebetingelser, sier han.

- Godt grep

I forkant av beslutningen sa sjeføkonom Andreas Benedictow hos Samfunnsøkonomisk analyse at forskriften var et godt grep og burde videreføres.

– Det var på høy tid med en mer aktiv kredittpolitikk. Gjeldsveksten er imidlertid fortsatt høy, og det er altfor tidlig å skrote forskriften. Skulle man fjerne forskriften helt, ville det høyst sannsynlig bidra til høyere prisvekst, sier han til NTB.

Prisoppgang

Lenge så boliglånsforskriften ut til å ha den ønskede effekten, ettersom prisene i løpet av 2017 falt markant. I 2018 har imidlertid prisene steget igjen.

Det gjør at også Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, tror forskriften beholdes i sin helhet.

Les også: DNB Markets gjør helomvending - venter oppgang i boligprisene

- Tidligere ventet vi at de ville fjerne særreglene for Oslo, men prisoppgangen den siste tiden får oss til å tro at de vil se an utviklingen og beholde forskriften i sin helhet. Hvis man fjerner dette for så å innføre den igjen senere, vil det fremstå som noe overilt å fjerne den i utgangspunktet. Det mener vi er fornuftig, sier Haugland til Nettavisen.