*Nettavisen* Økonomi.

Sjeføkonom slakter strengere boliglånskrav

Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika-Gruppen er imot forslaget om at bankene ikke lenger skal kunne gi lån som ikke oppfyller alle myndighetenes krav. Foto: Asgeir Nilsen (Nettavisen)

Finanstilsynet vil stramme til lånekrav for å stagge boligmarkedet.

08.09.16 11:59

Mens bankene har kunnet unnta 10 prosent av boliglånene som gis fra kravene til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling vil nå Finanstilsynet fjerne denne muligheten.

Det er et av flere nye forslag til strammere boliglånskrav tilsynet fremmet torsdag.

- Det er dramatisk. Det er jeg sterkt imot. Da er i praksis boligmarkedet i Oslo bare for rike gamle mennesker. Unge blir stengt ute av boligmarkedet. Jeg mener det er galskap, sier sjeføkonom Jan Andreassen i Eika til Nettavisen Stocklink.

- Det er selvfølgelig bra for finansiell stabilitet, men våre eliter er blinde for de enorme sosiale effektene dette har, fortsetter han.

Gunnar Stavrum: Frykt og grådighet i boligmarkedet

Mens boligprisene har akselerert de siste månedene er det på Østlandet og spesielt i Oslo prisene har tatt av. Andreassens løsning på det pressede boligmarkedet i hovedstaden er å flytte store institusjoner ut av byen.

Les: Sterkeste bolig-august på ti år

- Det man må gjøre noe med er denne planen om at Oslo skal ha 800.000 innbyggere i en by som er bygget for en halv million. Man pøser inn praktbygg, flyktninger og bygger voldsomme satsinger i statlig sektor. Og alt skal skje innenfor bompengeringen, sier han.

Bekymret for stigende boligpriser
På oppdrag fra Finansdepartementet har Finanstilsynet vurdert kravene i boliglånsmarkedet. Kravene ble i fjor sommer strammet til og tilsynet foreslår nå nye innstramminger.

Bakgrunnen er at husholdningenes gjeld og boligprisene fortsatt stiger mer enn inntektene.

- Selv om det er regionale forskjeller i boligmarkedet, er veksten i boligprisene høy, og veksten har tiltatt de siste månedene. I august 2016 var tolvmånedersveksten på landsbasis 9,1 prosent, påpeker Finanstilsynet, som mener utviklingen, i tillegg til å holde aktiviteten i økonomien oppe, øker «risikoen for senere brå og kraftig boligprisnedgang og økonomisk tilbakeslag».

Foreslår fire tiltak
Tilsynet vil dermed at det innføres «en klar, men ikke dramatisk, innstramming av utlånspraksis» og foreslår fire tiltak, som skal gjelde fra 1. januar 2017:

• Bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling fjernes.
• Gjeldende krav til kundens betjeningsevne suppleres med en bestemmelse om at kundens samlede lån ikke skal utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
• Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 60 prosent.
• Krav om avdragsbetaling på nedbetalingslån skal gjelde for alle lån med belåningsgrad over 60 prosent, mot 70 prosent i gjeldende forskrift. Dette følger naturlig av forslaget om redusert belåningsgrad for rammelån.

- Hvis man fjerner fullt ut bankenes mulighet til å avvike kravene vil det ha en effekt. Det kan ha en reell innstramming, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea.

- Boligprisvekst er en villet politikk
Men Finanstilsynet har også et alternativt klart hvis Finansdepartementet ikke vil fjerne bankenes unntaksmulighet helt. Da foreslås isteden at departementet reduserer grensen fra dagens 10 prosent av lånene til maksimalt 4 prosent. Finansdepartementet skal avgjøre hva som skal innføres etter at forslagene først har vært ute på høring.

- Jeg har ingen tro på at Finansdepartementet kommer ut med noe strammere enn fire prosent. Jeg tror på fortsatt boligprisvekst selv om tiltakene skulle bli stramme, sier Bruce.

Sjefanalytikeren er skeptisk til om innstrammingene er riktig medisin hvis man vil stagge boligprisene.

- Det er ikke et tiltak for å gjøre låntagerne mer sikre slik at vi skal gå på færre tap på boliglån. Det er et tiltak for å bremse boligprisveksten. Slik sett synes jeg det er litt bakvendt tiltak, sier han, og utdyper:

- Hvis man er bekymret for det stigende boligmarkedet så er det lave renter som driver det. Lave renter er en villet politikk selv om Norges Bank snakker om at de er bekymret. De har kuttet rentene, og rentene virker blant annet gjennom stigende boligpriser. Da burde man heller gjøre noe med rentene, eller skattesystemet som favoriserer bolig kraftig i Norge.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.