*Nettavisen* Økonomi.

Sjeføkonom spår gjeldseksplosjon

- Min gjetning er at kredittveksten holder seg sterk, sier Jan L. Andreassen i Eika-Gruppen. Foto: Asgeir Nilsen (Nettavisen)

- Det som er skummelt er rask oppbygging av gjeld for sårbare grupper.

31.05.16 14:37

- Vi fikk et ganske kraftig hopp i april. Du ser det ikke så mye på årsveksten i husholdningenes gjeld, men den underliggende gjeldsveksten gikk kraftig opp, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til Nettavisen Stocklink.

Les mer: Husholdningene økte gjeldstakten

Økonomen viser til at beregningen av månedsveksten justert for sesongvariasjoner, deretter omregnet til en årlig rate, er på nesten 8,5 prosent for husholdningene.

Les også: Skjerper reglene for kredittkort

Spår gjeldseksplosjon
Gjeldsgraden vil også gå kraftig opp, spår sjeføkonom Jan L. Andressen i Eika-gruppen. Husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt har allerede skutt i været, fra rundt 130 prosent for femten år siden til rekordhøye 230 prosent ved utgangen av 2015.

Les også: NHO-direktør advarer mot gjeldsgalopp

- Min gjetning er at kredittveksten holder seg sterk i en overgangsperiode før den faller tilbake etter hvert som folk blir mettet av gjeld. Det er unngåelig at vi havner på danske nivåer med gjeldsgrad på rundt 300 prosent. Vi er inne i en mangeårig prosess som nabolandene våre har vært gjennom, og den skal vi også gjennom, sier han til Nettavisen Stocklink.

Les også: Slår alarm om gjeldskrise

Men samtidig som gjelden har steget mer enn inntektene i lang tid og gjeldsandelen har økt er rentene lavere, som gjør det lettere å bære større lån.

- Rentene i en normalsituasjon er mye lavere enn før. Da snakker vi ikke om spesielt lave renter nå på grunn av konjunkturene, men at rentene som styres av kreftene i kapitalmarkedet er mye lavere enn før. Det betyr at vi tåler mer gjeld enn før, mener Hov.

- Det som er skummelt er rask oppbygging av gjeld for sårbare grupper. Akselerasjon oppover som kanskje drives av de som har minst å gå på i forhold til renteoppgang og inntektsbortfall er skummelt, fortsetter han.

Bekymret for gjeldsspiral
Trenden i gjeldsveksten har imidlertid vært nedadgående siden våren 2015. Spørsmålet er om utslaget i april er tilfeldig eller begynnelsen på en nye runde økende gjeldsvekst.

- Vi er usikre på om dette var et engangstilfelle eller starten på en trend med sterkere gjeldsvekst i husholdningene slik at den nedgangen vi har sett over lenger tid snur opp igjen. En kryssjekk mot det er at boligprisveksten har vært høy i det siste og tiltatt godt over Norges Banks forventning, sier Hov, som fortsetter:

- Det gjør at vi blir bekymret for at vi nå ser at boligprisvekst og gjeldsvekst trekker hverandre opp Det er absolutt motsatt retning av hva Norges Bank har sett for seg.

Norges Banks balansegang
Samtidig som Norges Bank forsøker å sette renta lav nok til å holde hjulene i gang i en svak norsk økonomi, holdes den litt høyere enn den ellers ville vært fordi sentralbanken forsøker å stabilisere utviklingen i boligpriser og gjeld.

- Dilemmaet er at realøkonomien krever lavere rente, men alle frykter at gjelda tar seg mye opp, mener Andreassen.

Handelsbanken-økonomen mener balansegangen er vanskelig og sier det bør være opp til regulerende myndigheter å hanskes med gjeldsvekst og boligpriser. Han trekker frem den svenske sentralbankens erfaringer.

Riksbankens rente ble satt høyere enn den ellers ville vært for å stagge galopperende gjeld og boligpriser, men banken gjorde deretter en helomvending og har endt opp med negative renter.

- Isteden svekket realøkonomien seg og inflasjonen falt. De endte opp med å reversere kraftig og fikk til slutt lavere rente enn de hadde forestilt seg. Det viser at det å balansere så mange hensyn mot hverandre når du bare har ett virkemiddel, styringsrenta, er fryktelig vanskelig, sier Hov.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag