Skatteetaten har operert med onsdag 22. juni som dato for når skatteoppgjøret for 2015 skulle bli ferdig.

Men for mange nordmenn ble skatteoppgjøret klart i Altinn allerede i dag, mandag.

- Fra i dag begynner vi å sende ut varsel på e-post eller sms om at skatteoppgjøret er ferdig behandlet og tilgjengelig i Altinn for dem som får oppgjør i juni, sier pressesjef Merete Bergeland Jebsen til Nettavisen.

Hun opplyser at 22. juni er første offisielle oppgjørsdato i år.

- De som har penger til gode, vil få pengene på konto fra denne datoen, forteller Bergeland Jebsen.

Les: - Dette bør du bruke ferie- og skattepengene på

Sjekk datoen på skatteoppgjøret
Når du mottar skatteoppgjøret, står det en dato øverst i høyre hjørne. Den viser at du vil få utbetalt skattepengene innen to uker fra den angitte dagen. De fleste vil imidlertid få pengene allerede på den oppgitte datoren.

De aller fleste varsles elektronisk om skatteoppgjøret sitt i siste halvdel av juni.

Dersom du leverte selvangivelsen på papir, får du skatteoppgjøret tidligst i august. Den siste puljen er klar 12. oktober.

For næringsdrivende er skatteoppgjøret klart tidligst 3. august.

Slik bør du bruke ferie- og skattepengene
De aller fleste lønnsmottakere kan glede seg til feriepenger i juni. Feriepengene skal være minimum 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget, og arbeidstakere over 60 år har rett på minimum12,5 prosent.

Hvis du i tillegg har fått en hyggelig beskjed fra Skattedirektoratet om at du får penger igjen på skatten, kan det bli hyggelig å sjekke saldoen på kontoen din mot slutten av måneden.

Når man plutselig får mye penger mellom hendene, er det selvsagt fristende å skeie ut med shopping, restaurantbesøk og dyr ferie. Men det fornuftige er å følge rådene til forbrukerekspertene Kristine Vestad (Bank2) og Kristina Picard (Storebrand).

- Prioriter misligholdt gjeld
- Først og fremst bør folk bruke feriepengene til å betale ned eventuell misligholdt gjeld og dermed få fjernet inkasso og betalingsanmerkninger, sier Vestad til Nettavisen.

Fersk statistikk viser at 251.867 privatpersoner hadde misligholdt gjeld i april i år. Den totale gjelden utgjorde svimlende 41,5 milliarder kroner.

- Altfor mange forstår ikke konsekvensen av betalingsanmerkninger. En slik anmerkning gir deg et handikap dersom du senere trenger boliglån eller annen forbruksfinansiering.

- Mislighold påvirker den psykiske helsen, og livskvaliteten er ofte betydelig lavere hos denne gruppen enn for andre, fortsetter Vestad.

Forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand er enig i at misligholdt gjeld bør være det første man tar tak i hvis man får fylt opp bankkontoen med ferie- og skattepenger.

- Dem som har inkassokrav eller skylder kreditorer penger, bør selvsagt prioritere å rydde opp i dette. Betal alt du skylder hver gang det kommer ekstra penger inn – kravene blir ikke borte om du ikke forholder deg til dem, de blir bare større, sier hun til Nettavisen.

- Ferie og forbruk ok hvis økonomien er sunn
En fersk undersøkelse fra Storebrand viser at ferie og forbruk kommer høyt opp på listen over hva vi vil bruke skattepengene på.

- Det må være helt greit for de som har orden på økonomien. Dette er jo penger som du har betalt for mye i skatt, som er rettmessig dine. Men det er også mange som sier at de vil bruke dem på mer nøkterne alternativer, som å legge seg opp en buffer eller betale ned gjeld.

Picards generelle råd er å ha et bevisst forhold til hva du bruker skattepengene på.

- Det er ikke noe rett og galt, men tenk gjennom prioriteringene dine, for pengene forsvinner uansett.

Under finner du Picards tips til lesere i ulike økonomiske situasjoner.

De som ligger bakpå:
Skattepengene er en kjempemulighet for de som er litt bakpå økonomisk. Har du for eksempel forbruksgjeld – kredittkortgjeld eller andre forbrukslån – så er det ingen tvil om hva pengene bør gå til. Det er aldri noe poeng å spare så lenge du drar på forbruksgjeld med høy rente. Derfor skal denne være øverst på prioriteringslisten. Det samme med andre regninger som eventuelt ikke er betalt. Folk med betalingsanmerkninger og inkassogjeld kommer også i denne kategorien.

«Gjeldsslavene»:
Personer med mye boliglån og høy belåningsgrad, kan gjerne bruke pengene til å betale ned gjeld. Får du mye igjen på skatten, så undersøk om en ekstra innbetaling kombinert med en ny verditakst på boligen kan vippe deg ned på en bedre rente. I så fall får du ikke bare mindre lån, men også lavere boutgifter hver måned.

Trang økonomi i hverdagen, gjerne barnefamilier:
Husholdninger med grei kontroll, men stram økonomi i hverdagen, bør sette av noe i banken som en ekstra buffer. Dette er spesielt relevant for familier med barn som gjerne har stram økonomi i hverdagen. Tenk gjennom hvilke utgifter som kommer de neste månedene og om skattepengene bør settes av til noen av disse. Mindre, men nødvendige investeringer for eksempel til boligen kan finansieres med skattepengene.

De med god råd:
De ekstra pengene er også en kjempemulighet for fremtiden. Personer over 40 år, som har kontroll på boliggjelden og en ellers god økonomi, bør ikke utsette planen om langsiktigsparing enda et år. En slump penger tilbake på skatten kan være en kick-start på pensjonssparingen. De som så fortsetter å spare et lite beløp hver måned, vil oppdage at rentes rente-effekten gjør en vidunderlig jobb. Husk at vi nå er inne i lavrentetider. Jeg anbefaler en liten buffer i banken, men langsiktige penger må spares i fond for å sikre kjøpekraft til senere i livet.

- Skaff deg en buffer
For folk som ikke ligger bakpå med økonomien, anbefaler Vestad i Bank2 å prioritere å legge til side litt penger som en buffer mot dårligere økonomiske tider og uforutsette utgiftger.

- En slik buffer bør være en månedslønn eller to, da vil man være godt rustet. Når man har gjort dette, bør det også være anledning til å bruke litt penger på seg selv. Er det rom for det, skal folk kose seg, og slippe å spise tørt brød i en måned der nettoutbetalingen er dobbelt så stor, sier hun.

Dersom du ikke får igjen på skatten, men bare har feriepengene å glede deg til, er det viktig å være oppmerksom på at feriepengene skal dekke vanlige løpende utgifter og til aktiviteter i ferien, påpeker Picard.

- Det er derfor ikke alle som kjenner seg igjen i at det er så mye ekstra i juni og juli, avslutter hun.

Les også: Skattepengene er på vei - slik bruker nordmenn pengene