*Nettavisen* Økonomi.

Skattetriks gjør at Norge kan kjøpe dette

Foto: GARY HERSHORN (Reuters)

For første gang kan Norge bruke milliarder på verdens boligmastodont.

14.08.12 21:32

Norges Bank Investment Management, NBIM, eller bedre kjent som oljefondet, fikk 1. mars 2010 mandat til gradvis å investere inntil fem prosent av sine midler i eiendom. Basert på dagens verdi vil det si at oljefondet har rundt 170 milliarder nye kroner som skal investeres i eiendom.

For første gang, senest innen utgangen av neste år, skal fondet investere i fast eiendom i USA.

- Vi forventer at vi har investert i den første eiendommen i USA, om ikke innen utgangen av året, så i hvert fall i løpet av neste år, sier NBIM-sjef, Yngve Slyngstad til Nettavisen NA24.

Selv om fondet allerede har brukt milliarder på eiendom i blant annet London og Paris, har de holdt seg unna USA. Det skyldes en meget komplisert skatteordning, som frem til nå har gjort regningen for høy.

FØLG NETTAVISEN NA24 PÅ FACEBOOK

- Rimelig skattekrav
Nå har imidlertid Slyngstad funnet en løsning på problemet.

- Vi har funnet visse begrensede muligheter, hvor vi kan gå inn i eiendom i USA, som ikke vil føre til ett skattekrav som vil være urimelig, sier Slyngstad.

- Direkte eller via fond?

- Det er selskapskonstruksjoner hvor vi er nødt til å være minoritetsaksjonær sammen med andre, vi har jo allikevel strukturer i Europa som er Joint Venture, sier Slyngstad.

- Det finnes flere muligheter, en mulighet er det som ligner på en såkalt REIT, Real Estate Investment trust, men som er privat, sier han.

- Man har ett begrenset antall investorer som har tilsvarende selskapsform, men som ikke er børsnotert, fortsetter NBIM-sjefen.

- Problemet er vel å finne store nok enheter å investere i?

- Vi er avhengig av å finne andre store investorer som vi kan gjøre dette sammen med, sier Slyngstad.

Klikk på bildet for å forstørre.

Det betyr med andre ord at fondet nå får anledning til å investere midler i det enorme og utbombede amerikanske eiendomsmarkedet. Det verserer mange ulike tall på hvor mange prosenter markedet har falt siden toppåret 2006, alt fra 30 til 70 prosent visse steder.

Søker lav skatt
En slik skattetilpasning som det Slyngstad her illustrerer har fondet full åpning for å gjennomføre:

«I eiendomsinvesteringer kan skattevilkår være avhengig av skatteposisjonen til motparten i transaksjonen. Derfor kan Norges Bank ha behov for å opprette selskaper i land med lav skatt. Lav skatt er ikke det samme som manglende transparens eller hvitvasking av penger. Disse to forholdene blandes ofte sammen i omtalen av såkalte «skatteparadiser».

Bankens avtaler og selskapsdokumenter sikrer nødvendig innsyn for bankens internrevisjon, som er hovedstyrets tilsynsorgan, for bankens eksterne revisor og for representantskapet, som er Stortingets tilsynsorgan for Norges Bank.»

«Enkelte land har høye skatter på eiendomsinvesteringer, og noen har også skatteregler som kan endre den skattemessige situasjonen for fondets øvrige investeringer.

Dette siste forholdet er særlig aktuelt når vi ser på investeringer i USA, som er verdens største eiendomsmarked. Den amerikanske skattelovgivningen er svært kompleks, og det har vist seg å være både vanskelig og tidkrevende å få slått fast hva vår skatteposisjon vil være», heter det i en en rapport fra NBIM.

Lite i eiendom
Selv om fondet allerede har foretatt noen eiendomsinvesteringer, og at de senest i juli kjøpte ytterligere eiendommer i Frankrike for over to milliarder kroner, er det kun en liten del av fondet som foreløpig er plassert i eiendom.

Klikk på bildet for å forstørre.

Ved utgangen av andre kvartal hadde oljefondet rundt 11 milliarder kroner investert i fast eiendom, tilsvarende 0,3 prosent av porteføljen. Når eiendomseksponeringen økes skal renteinvesteringene reduseres tilsvarende.

Investeringene skal hovedsakelig være i unotert eiendom, i velutviklede markeder og innenfor tradisjonelle eiendomstyper, i første omgang i Europa.

Tapte på aksjer - tjente på bolig
I forrige uke kom fondet med resultatet for andre kvartal.

Her ble det klart at fondet tapte 77 milliarder kroner, noe som tilsvarer et verdifall på 2,2 prosent eller 846 millioner kroner - hver dag.

Avkastningen var forskjellig, der aksjebeholdningen falt med 4,6 prosent, mens avkastningen i rentepapirer var positiv med 1,6 prosent.

Også investeringene i fast eindom kastet av seg, dog magrere, med en oppgang på 0,3 prosent.

For å bruke pengene som samler seg opp i fondet har politikerne vedtatt den såkalte handlingsregelen. Den går på at man hvert år kan bruke fondets forventede realavkastning på fire prosent (altså avkastning fratrukket inflasjon) over statsbudsjettet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.