NA24.no

Valuta USD 7,77 EUR 9,60 GBP 11,12 SEK 92,37
Oslo Børs 0,19%
Endre Reite SpareBank 1 SMN
Endre Reite SpareBank 1 SMN Foto: SpareBank 1 SMN

Skrekkelig regnestykke for alle med lån

Sist oppdatert:
- Kostnadene med boliglånet øker med 140 prosent.

Tall fra Finanstilsynet viser at 17 prosent av norske boliglånstakere velger avdragsfrihet, og at de i gjennomsnitt har fire års avdragsfrihet.

- Selv om dette er en nedgang fra 2011, så er det en stor andel som utsetter nedbetaling, og de velger også å utsette betalingen lenge, sier privatøkonom i SpareBank 1 SMN Endre Jo Reite til Nettavisen NA24.

Konsekvensen av avdragsfrihet
Vurderer du å utsette nedbetalingen av boliglånet ditt - for eksempel i form av adragsfrihet? Hva bli i så fall konsekvensen.

Reite har gjort noen regneøvelser som viser hva en utsettelse vil koste deg. Hold deg fast.

- Når du skyver lånet foran deg øker fort den totale rentekostnaden med flere hundre tusen kroner. I ett eksempel jeg har regnet på vil kostnadene med boliglånet øke med 140 prosent fra perioden du kun betaler renter til når du skal begynne å betale avdrag, sier Reite.

Dersom du har et lån på to millioner kroner og velger fire års avdragsfrihet blir tallene som følger:

* Lån 2.000.000

* Rente 3,50 prosent

* Løpetid 25 år, fem års avdragsfrihet

* Kostnad etter skattefradrag 10.100

* Kostnad etter skattefradrag uten avdrag 4.200

* Økning i kostnad etter skattefradrag 140 %

* Økt rentekostnad etter skattefradrag 181.400 - ikke inflasjonsjustert

Du må altså ut med 181.400 kroner mer i renter totalt over lånets løpetid.

Sjekk ditt lån. Nedbetalingskalkulatoren til smartepenger.no lar deg beregne konsekvensene av mindre eller mer innbetaling på ditt lån.

Terminbeløpet øker med 140 prosent
Ditt månedlige terminbeløp til banken i perioden med avdragsfrihet er 4.200 kroner. Terminbeløpet stiger til 10.800 kroner når den avdragsfrie perioden er over. Differansen på 6.600 kroner representerer en kostnadsøkning på 140 prosent.

- De som velger avdragsfrihet bør forberede seg på overgangen til avdragsbetaling, og dersom det ikke er en spesiell grunn til at inntektene dine skal øke etter den avdragsfrie perioden er det en dyr risikosport å venne seg til så lave kostnader, sier Reite.

Du risikerer et dobbelt sjokk dersom rentene øker, og du samtidig skal begynne å betale avdrag.

Dansker får nidoblet terminbeløpet
I Danmark risikerer lånekunder enda større sjokk. Mange danske banker tilbyr lån med ekstrem lav rente i en avdragsfri periode på ti år og en kort nedbetalingstid etter den avdragsfrie perioden.

Mange dansker som tok opp boliglån i 2003 vil oppleve at det månedlige terminbeløpet til banken stiger med cirka 900 prosent når den avdragsfrie perioden er over neste år. Les mer om det danske skrekkregnestykket i denne artikkelen i Jyllands-Posten.

- Kan være feil å betale mer
Privatøkonomiekspert Rune Pedersen i smartepenger.no minner om at det ikke alltid er lurt å betale ekstra på lånet.

- Det kan være direkte feil å betale avdrag på boliglånet. I svært mange tilfeller har lånetakerne andre lån enn boliglånet. Disse vil være dyrere enn boliglånet hvis vi ser bort i fra Lånekassen. Det lønner seg derfor å rute alle nedbetaling til det dyreste lånet først. Med andre ord har du et forbrukslån på 200.000 kroner, er det ikke spesielt smart å samtidig nedbetale på boliglånet.

Du trenger ikke å øke nedbetalingstiden på boligenlånet totalt sett. Det skal være avdragfritt inntil du har nedbetalt de dyrere lånene.

- Resultatet av dette er at du har nedbetalt lånene innenfor den samme tidsperioden, men har spart betydelige rentekostnader. Totalkostnadene ved å utsette nedbetalingen vil når vi ser på nåverdien (dagens pengeverdi) være langt lavere enn i løpende kroner. En krone om 20 år er som kjent ikke like mye verdt, sier Pedersen.

LES OGSÅ:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere