NA24.no

Slakter norsk skatt sønder og sammen

(Mediehuset Nettavisen)
- Det finnes ikke en person som ville anbefalt dette i dag, sier Ernst Ravnaas.

Advokat Ernst Ravnaas er en av Norges fremste skatteeksperter. Han er blant annet en av arkitektene bak den nåværende skattemodellen, som kom i 1992.

De siste 15 årene har han i stor grad hjulpet flere av Norges rikeste med å tilpasse seg skattesystemet. Han har i perioden minst hjulpet 20-30 personer med mange milliarder i formue til sammen å flytte ut av Norge, ikke minst som følge av belastningen de får fra formuesskatten.

- Meningsløst å fortsette
- Det er meningsløst å fortsette med formuesbeskatning, sier Ravnaas til Nettavisen NA24.

- Det er ikke en eneste fagperson på denne jord som ville anbefale innføring av formuesskatten i et land hvor man ikke har slik beskatning. I de land som ikke har formuesskatt, er det aldri snakk om å innføre den. Det er en forhistorisk skatt, og svært mangelfull beskatningsform, fortsetter skatteeksperten.

Ravnaas utdyper hva som er problemet med dagens ordning.

- Bryter viktig prinsipp
- Ett av problemene med formuesskatten er at den bryter med nøytralitetsprinsippet, som lå til grunn for hele skattereformen i 1992.

I 1989 leverte Aarbakke-utvalget, som Wikborg, Rein & Co-partneren var en del av, sin hovedinnstilling. Forslagene tok utgangspunkt i at skattesystemet skulle virke nøytralt i forhold til hva man investerte i og hvordan man organiserte seg. Det skulle ikke være forskjell på lønnsomhet før og etter skatt, slik at pengene ble plassert på en samfunnsøkonomisk optimal måte.

- Slutt på prinsippene
Påfølgende år fulgte utvalget opp med forslag til beskatning av verdipapirer basert på samme nøytralitetsprinsipp, men utvalgets forslag til beskatning av formue var et farvel til nøytralitetstenkningen, sier Ravnaas.

- Det var slutt på alt som har med prinsipper å gjøre. Da kom det åpenbare sterke føringer fra politisk ledelse og departementet om at formuesskatten skulle videreføres, sier Ravnaas.

- Formuesskatten fører til at det er en annen lønnsomhet etter skatt enn før skatt både når det gjelder hva du investerer i og hvordan du organiserer deg. Det er det grunnleggende problemet med beskatningsformen, sier Ravnaas.

- Nøytralitet betyr at skatt ikke skal påvirke hvor du plasserer pengene dine, men på grunn av formuesskatten er det ikke slik i Norge i dag.

Som i dag, var det Sigbjørn Johnsen som styrte i korridorene til Finansdepartementet.

- Man fulgte ikke prinsippene ved utforming av forslaget til formuesskatt. Man gikk på akkord med disse, noe som førte til at jeg skrev en dissens. Jeg var nok litt opprørt da, sier Ravnaas.

La inn protest
Han viser dissensen og trekker frem et avsnitt hvor han siterer den kjente økonomen Joseph A. Pechman, som er en klassiker i amerikansk skattedebatt.

«The possibility of adopting an annual net wealth tax at the federal level in the United States has never been seriously considered ¿ (The) experience of the European Countries suggest that it is extremely difficult to use a wealth tax effectively in a modern tax system».

- Det som skjedde på 1980 og 90-tallet var at land etter land avviklet formuesskatten. Nå er det bare en håndfull land som har det igjen. Og ser man på de landene som fortsatt har beskatningsformen, som Frankrike, så har de mange unntak for å skjerme næringslivet, blant annet for gründere.

Enorme boligfordeler
I dag verdsettes børsnoterte aksjer til 100 prosent av markedsverdien. Unoterte aksjer verdsettes til 100% av skattemessig verdi (som kan være langt lavere enn markedsverdi). Eiendom verdsettes til rundt 50 prosent eller lavere av markedsverdien.

- Siden næringseiendom verdsettes relativt lavt, og det er lett å belåne slike investeringer høyt, så slipper de som investerer mye i eiendom unna formuesskatten, sier Ravnaas.

- Som rådgiver for personer med relativt store lommebøker, bistår vi år etter år, med å gjennomføre kjøp av næringseiendom oms høsten - slik at de kan få nullet ut eller redusert sin skattepliktige formue, fortsetter han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sist uke satt Ravnaas med en rik utflyttet nordmann som har grunnlagt flere store bedrifter. Han har bodd i utlandet siden rundt 1990, og tok kontakt nå.

- Han har lyst til å flytte hjem, men kan det ikke som følge av formuesskatten. For han sitter med formuen i børsnoterte selskaper hvor han har vært grunder, selskaper som enda ikke tjener penger, men som prises høyt på grunn av forventning om fremtidig inntjening. Han tar ikke ut lønn eller utbytte. For hans del ville formuesskatten utgjort 3-4 millioner kroner i året. De pengene har han ikke.

- Du kan si at han bare kan selge noen aksjer. Men hallo! Det er ikke slik det fungerer. En grunder har en rolle i selskapet som gjør det problematisk å skulle selge aksjer for å betale formuesskatt, fortsetter Ravnaas

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Symbolskatt
Han mener at det haster med å gjøre noe med formuesskatten.

- Det er forståelig at politikerne trenger et skattesystem som også viseer at de rike betaler skatt. Formuesskatten har blitt et symbol på at man har det. Men skatteformen virker svært tilfeldig og ødelegger nøytraliteten i systemet. Da må vi spørre oss selv, hvordan kan vi finne mer egnede beskatningsformer? Det nærliggende svaret er økt eiendomsbeskatning, som med fornuftige bunnfradrag vil ramme de som har de største verdiene.

- Men da må ikke den nye regjeringen behandle eiendom som en «hellig ku». Jeg tror fort man kan få venstresiden med på bortfall av formuesskatt over tid hvisdette kompenseres gjennom en dreining mot mer skattlegging av eiendom.

Han mener altså at Norge må erstatte formuesskatten med ny/økt eiendomsskatt.

- Men da er det viktig at bunnfradraget legges relativt høyt, slik at det ikke rammer vanlige nordmenn, sier Ravnaas.

- Men selv med et høyt bunnfradrag, kan man lett få inn like mye som provenyet fra formuesskatten, som i dag er på rundt 15 milliarder kroner, fortsetter han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Spetalen god finansminister
Øystein Stray Spetalen langet ut mot formuesskatten i Nettavisen NA24 for tre uker siden.

Les saken her: - Jens Stoltenberg har en skjult formue på 45 millioner

Han mener at årsaken til at Jens Stoltenberg & co ikke gjør noe med denne skatten er fordi blant annet Jens selv sitter på betydelige verdier i eiendom.

- Så du er enig med Øystein Stray Spetalen?

- Jeg var i stor grad enig i det Spetalen sa, så han kunne nok gjort mye godt som finansminister, sier Ravnaas med et smil

- Men en slik eiendomsskatt vil redusere prisene på bolig og næringseiendom?

- Det vil nok kunne føre til en liten reduksjon i eiendomsprisene.

- Men tåler norske husholdninger det. Vi har jo høyere belåning enn noensinne?

- Man trenger ikke innføre dette over natta. Det er dette politikerne alltid har som mantra, når de først gjør en endring skal det helst skje i dag, og da får man tilpasningsproblemer, sier Ravnaas.

- Man kan for eksempel gjennomføre en omlegging noen år frem i tid, slik at folk kan tilpasse seg.

- Det som er trist er at formuesskatten favoriserer investering i død kapital, og den gjør det direkte umulig for mange grundere, de som skaper fremtidens produkter og patenter, å bo i Norge. Resultatet blir overinvestering i eiendom og utflagging av fremtidens verdiskapere. Og det er ikke bare personene som flytter. De tar med seg sine ideer og patenter på et stadie hvor de enda har lav verdi. Får man suksess senere, er det ikke Norge som får gleden av arbeidsplasser og skatteinntekter.

Frankrike, Finland, Luxemburg, Spaniaog enkelte land i den østre delen av Europa har i dag en form for formuesskatt. Tyskland, Østerrike, Danmark, Sverige har avviklet formuesskatten. Systemene er imidlertid annerledes, så det er umulig å sammenligne dem.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere