Dersom regjeringens forslag blir vedtatt, betyr budsjettet 6,4 milliarder kroner i lavere skatter neste år. Skatt på inntekt reduseres med 2,1 milliarder kroner.

Her ser du alle endringene: Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg

I gjennomsnitt får man 900 kroner i skattelettelser neste år, viser denne tabellen fra statsbudsjettet:

I neste års statsbudsjett får de aller fleste lavere skatt på inntekt, mens formueskatten bare reduseres litt.

Tidligere i regjeringsperioden har mesteparten av skatteltten gått til de med høyest formue ved at formueskatten er redusert fra 1,1 til 0,85 prosent, mens arveavgiften er fjernet. Redusert formueskatt har gitt 4,8 milliarder kroner i skattelettelser fra Erna Solberg overtok i 2013.

I forslaget til neste års statsbudsjett kommer kuttene på inntekt. Marginalskatten på lønn reduseres for de aller fleste, og mest for de med laveste inntekter.

I neste års statsbudsjett kommer ingen ny lettelse i satsene for formueskatten, ut over at bunnfradraget heves med 80.000 kroner til 1,48 millioner kroner. Det sparer alle som betaler formueskatt for 680 kroner i året.

Den største endringen i formueskatten er at regjeringen foreslår at eiere av virksomheter som går med underskudd, får en utsettelse på å betale formueskatt. Det gir en halv milliard kroner mindre i statskassen neste år.

Slik blir skatten din
Den største endringen er å fortsette senkelsen av såkalt alminnelig skattesats fra 25 til 24 prosent, og regjeringen varsler at satsen blir satt ytterligere ned til 23 prosent i 2018.

Hensikten er å harmonisere det norske næringslivets skatt på overskudd til konkurrentene i andre land, mens vanlige skattytere får denne skatteletten for å unngå skattetilpasninger mellom private skattytere og næringslivet.

Finansdepartementet anslår at den isolerte skattelettelsen ved å redusere satsen på alminnelig inntekt, fratrukket økt skatt på utbytte, til 13,8 milliarder kroner i 2017.

For personlige skattytere blir mye av dette tatt igjen ved at trappesatsene økes på høyere inntekter, noe som henter inn igjen 8,6 milliarder kroner. Innslagspunktene for toppkatten øker med 2,7 prosent. Økningen er som forventet lønnsvekst. Skjerpelsen ligger i at satsene i hvert trinn økes med rundt 0,6 prosentpoeng.

De maksimale effektive marginale skattesatsene senkes med 0,2 prosentpoeng til 46,7 prosent.

Regnestykket ser slik ut, hvis man ser på hva man i gjennomsnitt betaler i skatt på hele inntekten. Tjener du en million kroner, blir skatteregningen på rundt 350.000 kroner på lønnsinntekten.

Hvordan dette slår ut avhenger av din formue og lønn, men de aller fleste får litt lavere skatt i 2017.

Pendlerfradraget økes fra 1,50 til 1,56 kroner per kilometer, og veier opp for økningene i avgifter på bensin og diesel for pendlerne.

Derimot gjør regjeringen ingen endringer på spareordningene for boligsparing for ungdom eller individuell pensjonsordning.

Stadig høyere eiendomsskatt
Skattetrykket for den enkelte påvirkes også av at stadig flere kommuner innfører kommunal eiendomsskatt. Fra 2005 til i fjor har den økt fra cirka fem til 11,2 milliarder kroner, og skatteøkningene fortsatte i fjor, og vil fortsette til neste år.

Til nå har 365 av 428 kommuner innført eiendomsskatt.

Lavere skatt på overskudd
De største skattelettene går til selskaper, som får redusert overskuddsskatten til 24 prosent. Kostnaden for staten blir 2,7 milliarder kroner i mindre overskuddsskatt.

Denne skatten er senket over flere år, men ligger fortsatt vesentlig høyere enn gjennomsnittet i EU og OECD.

Dette finansieres av en ny skatt på finanssektoren, som kommer til å innbringe 2,3 milliarder kroner. Den skal innføres ved at sektoren skal betale 5 prosent skatt på lønningene, samt at man ikke setter ned den alminnelige skattesatsen fra 25 til 24 prosent i denne sektoren.

Det betyr færre ansatte: - Økte priser på finansielle tjenester vil redusere etterspørselen og dermed også sysselsetting i næringen, heter det i budsjettet.

Over 20 milliarder i skattelettelser
Statsbudsjettet skiller mellom såkalte påløpte og bokførte skattelettelser. Bokførte er det man får mindre i skatteinnbetaling neste år, mens påløpte er helårseffekten av endringene i årene som kommer.

Statsbudsjettet anslår at staten får 6,4 milliarder kroner mindre i skatt neste år, mens den varige helårseffekten er rundt 2,6 milliarder kroner.

Regjeringens forslag innebærer at samlede netto skatte- og avgiftslettelser til og med 2017 er om lag 21 milliarder kroner, ifølge budsjettet.