NA24.no

Slik gikk alt galt

Sist oppdatert:
Å låne penger til norske kommuner er ikke enkelt. Verre blir det når et lån kanskje ikke er et lån.

(NA24 NYHETSANALYSE): Det kan bli tidenes rettsbatalje dersom DnB NorMarkets går rettens vei for å inndrive penger fra Terra-kommunene. For det er ikke bare bare å gjøre forretninger med norske kommuner, skal man tro Kommunalbanken.

NA24 – din næringslivsavis

Petter Skouen, som leder Kommunalbanken, har 110 milliarder kroner lånt ut til norske kommuner. De følger svært nøye med på Terra-skandalen som i snart ett år har rullet i Norge. Det foreløpig siste kapittelet i finansdramaet er at de åtte Terra-kommunene ikke vil betale inn penger som de forplikter etter en såkalt swap-avtale med DnB Nor Markets og Depfa Bank i London.

Strenge krav
Skouen sier til NA24 at det er svært strenge regler for å låne ut penger til norske kommuner.

NA24 spør om finansinstitusjoner som låner til en kommune har et selvstendig ansvar for å sjekke om alle fullmakter er i orden og at lånet er tatt opp i lovlige rammer.

- Det er åpenbart. Her er det mange elementer, også i forhold til kommunene, og i den grad kommunene faktisk har et gyldig vedtak, sier Skouen til NA24. For Kommunalbankens del, opplyser Skouen, så er de ekstra årvåkne med å passe på at alle formelle krav er i orden.

Et lån eller ikke – det er spørmålet
Årsaken til at kommunene ikke vil betjene sine forpliktelser, er at de mener dette må ansees å være et lån. Et lån som de selv mener de ikke skulle fått lov til å ta opp, og at avtalen dermed er ugyldig. DnB Nor Markets på sin side mener at avtalen ikke er et lån men en rentebytteavtale, og at avtalen med kommunen er gyldig.

For å forstå dette må man tilbake til starten av Terra-skandalen. Flere kommuner med kraftinntekter fant ut at de ved hjelp av finansielle instrumenter kunne øke avkastningen sin og dermed øke inntektene til kommunens innbyggere. Slik ble det gjort (i enkle trekk):

- Inntektene fra kraften ti år frem i tid ble solgt i terminmarkedet for kraft.

- De årlige og faste utbetalingene til kommunen som kom fra dette ble tilbudt til en bank. Man ville gjennomføre det som på fagspråket kaller en null-kupongrente swap. Banken, i dette tilfellet DnB NOR Markets og Depfa Bank, skulle få alle disse inntektene – la oss si 10 millioner kroner hvert år i ti år. Da skulle kommunen få utbetalt et stort beløp med en gang – la oss si 90 millioner kroner.

- De 90 millionene som nå ble frigjort ble plassert i finansmarkedene via Terra Securities til en høyere rente enn hva en ville få i banken – og som man betalte implisitt i rente. Vips – så fikk man mer penger igjen.

Alt gikk galt
Men i Terra-saken gikk det fryktelig galt. Pengene ble plassert i papirer som plutselig raste i verdi som følge av den internasjonale kredittkrisen. Tvangssalg ble foretatt og så hadde man plutselig et fantastisk tap – samtidig som inntektene fra kraften gikk rett til banken.

Men vent litt! En kommune kan ikke låne penger for å spekulere i verdipapirmarkedet, innvender du kanskje. Du er ikke alene. Kommunaldepartementet fikk flere henvendelser fra kommuner og kommunerevisorer som mente at dette kanskje ikke gikk.

Famøst brev
Men departementet hadde i et brev til Vik Kommune gikk klarsignal og grønt lys. De mente at dette ikke var å anse som et lån. Det var en rentebytteavtale. Dette brevet ga kommuner og deres finansielle rådgivere klarsignal til å inngå denne type forretninger.

Så ble Terra-skandalen et faktum i høsten 2007. Kommunaldepartementet ba da justisdepartementet om en vurdering om dette var et lån – slik man etter kommuneloven skal forstå et lån. Her kom svaret som gjør at Terra-kommunene nå mener de kan slippe unna. Justisdepartementet falt nemlig ned på en helt annen konklusjon enn sine kollegaer i Kommunaldepartementet.

De rentebytteavtaler som de åtte kommunene hadde inngått med DnB Nor Markets og Depfa var å anse som lån.

Kan ikke gå konkurs – men mye kan gå galt
Norske kommuner kan altså ikke gå konkurs, men de kan unnlate å betale sine kreditorer dersom avtalene ikke er lovlige. Dermed er det null kredittrisiko mot en kommune, men det er stor operasjonell risiko.

DnB Nor Markets, som var en aktør i de avtalene som ble gjort med de syv av åtte norske Terra-kommunene, vil ikke kommentere hvilke tiltak de har truffet for å sikre seg for denne operasjonelle risikoen. Men det blir henvist til brevet fra kommunaldepartementet til Vik kommune.

Dersom saken havner i retten vil dette kunne bli det store stridstemaet. Var dette nok?

Trond Bentestuen, kommunikasjonsdirektør i DnB Nor sier til NA24 at slike rentebytteavtaler er en forholdsvis vanlig operasjon når man driver en stor bank. Det blir foretatt en motpartsrisiko som er nøye. For dersom en part, som har forpliktet seg til å betale ikke betaler, så blir tapene massive.

Lærepenge fra England
Aldri tidligere har det blitt ført en lignende sak for retten, dersom DnB Nor gjør alvor av sine trusler om å trekke kommunene for retten dersom de ikke betaler. Og de advokater som vil være innblandet vil med stor interesse lese om en skandale i England på 80-tallet.

Kommunen Hammersmith og Fulham opplevde Thatchers nye politikk og fant ut at vill spekulasjon i rentemarkedet kunne erstatte inntekter som forsvant da jernkvinnen kom til makten. De tok posisjoner i markedet til en verdi av halsbrekkende 10 milliarder dollar, uten antydning til sikring. Her skulle det tjenes penger.

Rentene gikk feil vei og i 1989 smalt det. Den halsbrekkende, og ulovlige, spekulasjonen førte til massive tap. Spørsmålet som de folkevalgte sto ovenfor var om de skulle øke skattene for å betale forpliktelsene til bankene, eller om de skulle prøve å vri seg unna.

De valgte, som mange andre, det siste. Først i 1991 var den øverste britiske domstol klar med sin sak. Bankene måtte svi. For flere av de store bankene som hadde vært motpart ble enden på visen milliardtap. Men ikke bare det. Høyesterett fant også ut at flere andre, og ikke i nærheten så spekulative rentebytteavtaler som andre offentlige britiske institusjoner hadde begitt seg inn på var også ulovlige.

Folkevalgte har skylden
Lærdommen må være at det ikke er bare bare å gjøre forretninger med norske kommuner. Selv om de ikke kan gå konkurs er det ikke sikkert de betaler. Terra-kommunene gjør alt i deres makt for å vri seg unna ansvar og vil prøve å hente penger fra alle mulige og umulige kilder.

Men synderen er ene og alene kommunene selv, deretter et hodeløst byråkrati som med øynene åpne så hva som skjedde - men som ikke forsto noe.

Det er de folkevalgte som fortjener mest pisk i denne saken.At meglere og banker er ute for å tjene penger skal vi bare være glad for - akkurat som man er glad for at hunder liker å løpe etter pinner. Vi har tross alt bibliotek av reguleringer for å holde denne bransjen i ørene.

Så spørs det hva retten sier. Advokatene har i alle fall forstått en ting: her blir det penger å hente.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere