*Nettavisen* Økonomi.

Slik kaster nordmenn med solid økonomi 100.000 kroner rett ut av vinduet

- Har du et lån på to millioner kroner vil et fastrentelån over ti år fort gi deg en ekstra kostnad på 100.000 kroner, sier privatøkonom Endre Jo Reite i SpareBank 1 SMN. Foto: SpareBank 1 SMN

Gruppen som binder renten på boliglånet er de som absolutt ikke burde gjøre det.

01.03.16 08:33

Fastrentelån er blitt en stadig vanligere måte å sikre seg forutsigbare lånekostnader, og utsiktene til fallende rente har gjort fastrente til en attraktiv måte å få et forskudd på rentenedgang de siste årene. Likevel er ikke forsikring mot renteøkning gratis, og det er ikke alltid de som trenger det mest som binder renta.

- Du kan ha flaks og spare betydelig hvis renten brått og uventet skulle stige. Samtidig får du trygghet for faste utgifter som også kan bety veldig mye for mange. Likevel er det mest sannsynlig at du har høyere kostnader ved å binde renten enn ved å velge flytende rente, sier privatøkonom i SpareBank 1 SMN Endre Jo Reite til Nettavisen.

Les også: Bør du ta i mot Lånekassens lave fastrente?

Les også: Slik tapte de titusenvis

Feil kunder binder

Reites analyser viser at den typiske fastrentelånekunden har lav belåning og solid økonomi. I tillegg binder de bare i tre til fem år.

- I denne gruppen er det nok mange som ville vært tjent med å la være å betale en merpris for usikkerhet på flere tusen kroner i året, sier Reite.

Han understreket at de som burde binde er de med store lån og høy belåning, og som ikke tåler en renteøkning.

- Da bør de binde så lenge at det faktisk er usikkerhet om renten, og ikke bare noen få år fortsetter han

Dette koster forsikringen mot rentehopp

Når banken inngår avtale om fastrente med en kunde så settes det en pris på usikkerheten for fremtidig utvikling i rente og innlånskostnad.

I tillegg priser bankenes långivere også inn usikkerhet når de gir bankene et lån med lang løpetid.

- Dette gjør at jo lengre rentebinding du gjør, desto høyere er risikopremie som er bakt inn i prisen, forklarer privatøkonom Endre Jo Reite i SpareBank 1 SMN.

Han bruker pengemarkedsrenten (det bankene betaler i rente for å låne hos andre banker) til å forklare hva denne forsikringspremien faktisk utgjør.

Les også: Pass deg for disse rentefellene

Les også: Slik får du naboen til å betale for deg

Hvis pengemarkedsrenten for et ti år langt lån er 1,6 prosent og pengemarkedsrenten i dag er 1,05 prosent, så ville boliglånskunder med kunne binde renten for rett over 2,7 prosent (dersom bankene holdt samme rentemargin).

- Når prisen for kunden er eksempelvis 3,3% prosent, så er hele mellomlegget på 0,6 prosentprisen banken og bankens långivere setter på usikkerheten. Har du et lån på to millioner kroner vil du da over ti år betale en risikopremie på 100.000 for usikkerhet. Det kan være en nødvendig, riktig og viktig pris å betale, men ikke et veddemål du kan forvente å tjene penger på, sier Reite.

Boliglånskunder har oddsene mot seg

Selv om denne risikopremien er redusert etter hvert som konkurransen om fastrentekundene har økt de siste årene, så er det denne risikopremien som gjør at du har oddsene mot deg hvis du planlegger å tjene penger på fastrentelån.

- Når eksperter vurderer om fastrentelån er rimelig eller dyr så ser de ikke på selve rentesatsen, men på hvor stort spriket mellom prisen på fastrentelån og pengemarkedsrenten for tilsvarende rentebindingsperiode er fortsetter han.

Fastrentelån versus rentelåst lån - bankene tar i pose og sekk

Et fastrentelån kan du når som helst gå ut av, og hvis rentene hadde økt fikk du tidligere redusert gjelden din tilsvarende den lavere renten du hadde avtalt på ditt lån.

Nå er det ikke like enkelt. Mange banker har erstattet fastrentelån med lån med rentelås. Det vil si at de beholder gevinsten dersom renta i markedet stiger og du går ut av lånet hvis du eksempelvis skal bytte bank, men krever betaling dersom rentene har falt.

- Mange ser ikke forskjellen på fastrentelån og lån med rentelås når de
sammenligner rentene, men kostnadene for en bank er betydelig lavere
dersom banken kan beholde gevinsten om du bryter avtalen. Ingen liker
ikke å tape veddemål, og når bankene så at kundene fikk gevinst på å
gå ut av lånene så endret noen av dem bare reglene, sier Reite.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.