NA24.no

Slik kjøper Norge innflytelse i USA

KJØPER INNFLYTELSE: I juni holdt utenriksminister Børge Brende en tale under et besøk ved Brookings Institution, hvor han uttalte at forholdet mellom Norge og tenketanken har vært nyttig for begge parter.
KJØPER INNFLYTELSE: I juni holdt utenriksminister Børge Brende en tale under et besøk ved Brookings Institution, hvor han uttalte at forholdet mellom Norge og tenketanken har vært nyttig for begge parter. Foto: Brendan Smialowski
Sist oppdatert:
Men praksisen kan bryte med amerikansk lov, ifølge amerikanske juseksperter.

I fjor signerte Utenriksdepartementet en avtale med den amerikanske tenketanken Center for Global Development.

For fem millioner dollar skulle Norge overbevise amerikanske myndigheter i Det hvite hus, finansdepartementet og i kongressen om å doble pengebruken på USAs bistandsprogram, skriver New York Times.

Les også: - Vi er ikke agenter for fremmede makter

Men at norske myndigheter, i likhet med organisasjoner og regjeringer i flere andre land, betaler tenketanker, og ikke lobbyister, for å påvirke de amerikanske myndighetene, vekker sterke reaksjoner. Mange offentlige tjenestemenn og journalister har lenge brukt slike tenketanker som uavhengige kilder for politisk analyse og kunnskap.

- Ikke uavhengige

Atlantic Council, et raskt voksende forskningssenter som i hovedsak fokuserer på internasjonale spørsmål, skal ifølge New York Times har mottatt pengebeløp fra minst 25 land siden 2008.

- De fleste regjeringer som kommer til oss forstår at vi ikke er lobbyister. De jobber med oss av helt andre grunner, sier Fredrik Kempe, konsernsjef i Atlantic Council.

De utenlandske regjeringene skal likevel ofte være svært tydelige på hva de ønsker av forskningsgruppene. I en rapport bestilt av det norske utenriksdepartementet står det at det «i Washington er vanskelig for et lite land å slippe til hos innflytelsesrike politikere, byråkrater og eksperter. Å finansiere innflytelsesrike tenketanker er en måte å få innpass, og noen tenketanker i Washington er åpne på at de kun kan betjene de utenlandske regjeringene som kan gi finansiering».

Kritikken mot det Norge gjør går blant annet på at tenketankene forandres fra å være uavhengige til å bli en viktige støttespillere for utenlandske regjeringers lobbyvirksomhet i Washington. Noen forskere sier at donasjonene har ført til indirekte avtaler om at forskningsgruppene skulle avstå fra å kritisere regjeringene pengene kom fra.

- Kan bryte amerikansk lov

Flere juseksperter som har gjennomgått dokumentene har uttalt til New York Times at praksisen hvor amerikanske tenketanker knytter denne typen bånd til utenlandske regjeringer og organisasjoner kan bryte med amerikansk lov. Ifølge Foreign Agents Registration Act skal grupper som er betalt av utenlandske regjeringer, i den hensikt å påvirke offentlig politikk, registrere seg som utenlandske agenter hos Justisdepartementet.

- Oj. Dette må vi helt klart søke rådgivning om, uttalte Todd Moss, administrasjonssjef ved Center for Global Development, da avisen viste ham en rekke eposter mellom dem og den norske regjeringen. I disse epostene skal det være forklart i detalj hvordan organisasjonen skulle forsøke å påvirke amerikanske myndigheter på vegne av Norge. 

Advokaten Amos Jones, som har spesialisert seg på dette feltet, har sett på transaksjoner mellom norske myndigheter og tenketanker som Brookings Institution, og Center for Global Developments. Han uttaler til avisen at han er overrasket over hvor tydelig sammenhengen er mellom pengene som er utbetalt, og antallet politikere og beslutningstakere som er påvirket.

24 mill. dollar fra Norge

Norske myndigheter skal ha innbetalt 24 millioner dollar til en rekke amerikanske tenketanker de siste fire årene, ifølge undersøkelser gjort av The New York Times. Ifølge dokumenter fra offentlige postlister i Norge skal amerikanske forskningsmiljøer ha talt Norges sak i Washington for å styrke Norges rolle i NATO, fremme norske planer om å utvide oljeboring i Arktis og få gjennom Norges syn på klimaendringene. 

Fakta: Tenketanker i søkelyset

Klikk for å åpne faktaboksen

Blant annet skal regjeringen ha betalt Center for Global Development for å overtale amerikanske myndigheter til å bruke mer penger på å bekjempe global oppvarming ved å bremse avskogingen i blant annet Indonesia. 

- Latterlig kritikk

Men ikke alle roser den norske innsatsen for å redusere avskogingen. Noen har derimot anklaget norske myndigheter for å kjøpe seg mer tid til å selge fossilt brennstoff, og «bruke skogen som en svamp som trekker inn forurensningen». 

Kåre R. Aas, Norges ambassadør i USA, uttaler at denne kritikken er latterlig.

- Vi har landområder som strekker seg inn i Arktis, og vi vil være blant de nasjonene som er mest berørt av den globale oppvarmingen. Vi ønsker å opprettholde bærekraftige levekår i nord, sier han til The New York Times.

I tillegg til å skulle publisere rapporter om å bekjempe klimaendringene, skal norske myndigheter også ha bedt Center for Global Developmentom å overtale amerikanske myndigheter til å doble beløpet de gir til bekjempelse av avskoging, til 500 millioner dollar i året.


Norge avviser lovbrudd

I Utenriksdepartementet avviser de at Norge bryter amerikansk lov med sin bruk av amerikanske tenketanker. UD viser til at Norge spiller med åpne kort om dette samarbeidet og at de institusjonene det er snakk om har full akademisk frihet.

- Hensikten fra vår side er å støtte kunnskapsutvikling og oppmerksomhet på områder som er viktig for Norge som for eksempel klima, utviklingssamarbeid, nedrustning og ikke-spredning, nordområdene og freds- og forsoningsarbeid. På lik linje med støtte til forskning og utredning i Norge legges det ikke føringer på rapportenes konklusjoner eller faglige vurderinger fra norsk side, sier fungerende kommunikasjonssjef Frode O. Andersen i Utenriksdepartementet til Nettavisen.


Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere