*Nettavisen* Økonomi.

Slik lurer banken deg

Hvordan kan det være noe å klage på når banken tilbyr stor oppside og garanti mot fall? Her er forklaringen.

26.10.06 09:00

(NA24-KOMMENTAR): Forrige uke skrev jeg om bankenes råsalg av garanterte produkter som indeksobligasjoner og banksparing med aksjeavkastning. De siste årene har norske sparere satt inn rundt 50 milliarder kroner i slike produkter, hvor innskuddet (minus kostnader) er garantert, mens det er en oppside knyttet til utviklingen i for eksempel ulike aksjeindekser, en valutakurs eller prisen på en råvare.

Mange kunder har, naturlig nok, latt seg lokke av kombinasjonen av garanti mot tap og mulig oppside. Men bankenes rosenrøde markedsføring dekker over et langt mer komplisert bilde, og det er nok derfor de nå, som jeg påpekte i min forrige kommentar, kaller dette spekulasjonsprodukter i stedet for spareprodukter.

Det er flere grunner til at du bør velge andre spareprodukter.

Først, og generelt: Du bør investere i noe du forstår og kan vurdere. 99,9 prosent av oss har ikke innsikt til å vurdere bankenes garanterte produkter. I så fall må du kunne (og vær ærlig nå) vurdere og regne på faktorer som volatilitet i underliggende indekser, korrelasjon hvis flere indekser legges til grunn, deltagergrad, forskjellen på europeiske og asiatiske opsjoner og så videre.

Reelt sett er det praktisk talt ingen av bankenes kunder som kan vurdere dette.

Klikk på bildet for å forstørre.

Men rent bortsett fra at disse produktene er vanskelige å vurdere, er det enkelte ganske enkle forhold som gjør dem dårligere enn man skulle tro.

Tapte renter
For det første er det lett å undervurdere de tapte renteinntektene hvis den underliggende indeksen utvikler seg svakt og du bare får tilbake innskuddet.

La oss si du investerer en million kroner i et produkt som løper i fem år. Med disse pengene kunne du i obligasjonsmarkedet fått en tilnærmet risikofri avkastning på rundt 200.000 kroner, selv med dagens lave rentenivå.

Kostnader
I tillegg kommer en etableringskostnad som varierer med de ulike produktene. Typisk vil den ligge i området 1 prosent pr. år, så la oss si det her forsvinner nye 50.000 kroner av millionen din.

Mister ofte utbytte
Så er det en del litt mer finurlige forhold. For det første vil slike produkter som måles mot aksjemarkedet ofte gi avkastning basert på en aksjeindeks som ikke tar hensyn til utbytte. Dette utgjør typisk et par prosent i året, som du får hvis du kjøper aksjer, men ikke hvis du kjøper et garantert produkt.

Basert på vår nevnte million kan denne effekten forventes å koste deg over 100.000 kroner på fem år.

Flere dårligere enn én
Det blir mer finurlig: Mange av disse produktene gir avkastning basert på en kombinasjon av ulike indekser, av og til også basert på utviklingen i ulike aktivaklasser, som aksjer, obligasjoner og valuta. Det er lett å se på dette som positivt, og for en normal investor er det da også lurt å legge eggene i flere kurver.

Men disse produktene er annerledes. For siden du har en nedsidegaranti er det best for deg å spille kvitt eller dobbelt. Blir det kvitt får du pengene tilbake, blir det dobbelt tjener du stort. Når man settet sammen ulike indekser eller aktivaklasser, blir bildet gjerne mer grått enn svarhvitt. Det er ikke til din fordel, selv om det er lett å tro det når du leser bankenes presentasjoner.

Og så den asiatiske halen
Og så enda mer finurlig: En normal sparer vil gå ut fra at dersom en indeks ved starten av avtalen ligger på 100 og ved slutten på 150, så har du en avkastning på 50 prosent (bortsett fra kostnader). Men slik er det ikke nødvendigvis, for opsjonene som ligger til grunn for disse produktene er såkalte asiatiske opsjoner. Det innebærer at sluttverdien beregnes som snittet av en rekke noteringer i en periode frem mot avtalens utløp, såkalte «asiatiske haler». Ofte blir denne metoden også brukt for beregne startverdien.

Dette reduserer risikoen for tilfeldige utslag og kursmanipulasjon, men det har også en nedside. Igjen: Det er i din interesse å spille kvitt eller dobbelt, og sjansen for store utslag minsker når verdiene beregnes over en relativt lang periode.

Dessuten blir effekten av dette at den reelle måleperioden blir kortere enn avtalens fulle løpetid. Siden aksjemarkedet stiger over tid, vil dette bidra til at den forventede avkastningen blir lavere.

Spiser lånemarginer også
Til sist har man det faktum at rundt to tredjedeler av disse investeringene er lånefinansiert, ifølge tall fra Norges Bank. Lånefinansiering kan sammenlignes med å kjøre på et tungt gir. Går det først bra, går det desto fortere. Men kommer det oppoverbakke, risikerer du full stopp. Lånefinansiering bidrar til å øke den forventede avkastningen – hvis denne er høyere enn lånerenten. I motsatt fall vil lånefinansiering bidra til å øke det forventede tapet. Med disse produktene er den forventede avkastningen i beste fall marginalt bedre enn lånerenten. Det som er sikkert, er at banken tar sine marginer på lånet, gjerne mer enn 1 prosentpoeng.

Her er et enkelt eksempel på årlig forventet avkastning for et fullt ut lånefinansiert garantert produkt som måles mot aksjemarkedet. (Her er ikke alternative renteinntekter med fordi dette er lånte penger). Man kan fikle mye med tallene, men jeg mener disse er fornuftige:

- Forventet utvikling i aksjemarkedet: 8-9%*
- Minus: Startgebyr pr. år: 1%
- Minus: Fravær av utbytte: 2%
- Minus: Effektiv rente fastrentelån 5,5%
- Forventet avkastning: +/-0%

Basert på disse tallene forstår man hvorfor bankfolk nå ikke lenger kaller dette for sparing, men for spekulasjon. Du kan slumpe til å tjene godt, men over tid er ikke utsiktene gode.

* Her varierer anslagene noe, men dette nivået er ganske typisk blant akademikere, og det er trolig et ganske optimistisk anslag når man tar hensyn til effekten av de «asiatiske halene» i verdiberegningen.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:
Mer marked hjelper fattige
Politikernes moral
Tull om lønnsforskjeller
Privat initiativ? Nei takk
Nytt høydepunkt fra matmafiaen
Strømmer til USA
Skattekutt - det er Sverige, det
Et land av «spekulanter»
Vi gir alt, alt for makta!
Matmafiaen slår tilbake

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.