NA24.no

Slik lurer meningsmålingene deg

Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)
Vi teppebombes med meningsmålinger før valget. - Vær kritisk! er rådet fra de som står bak.

OSLO (Nettavisen) Vi teppebombes med meningsmålinger og spørreundersøkelser før valget, men blir vi noe klokere? Nettvisen har snakket med noen av dem som utfører meningsmålingene, og de ber oss ta mer av det som presenteres med en klype salt. Ikke minst peker de på medienes mulighet til å forlede oss når vi presenterer resultatet av ulike undersøkelser.

- Ofte trekkes det ut bruddstykker som presenteres som et faktum, sier daglig leder Hans Petter Wøien i Norstat Norge med et lite hjertesukk.

Nei og ja til OL og fedrekvote
Den siste tiden har vi sett meningsmålinger blant annet om hvorvidt Oslo bør søke OL med vidt forskjellige resultater. I juni brakte Aftenposten overskriften «Flertall for OL-søknaden » basert på en meningsmåling Respons hadde gjort for Aftenposten. Men torsdag var overskriften i samme avis «Olympisk nei-flertall i Oslo». Saken var basert på en fersk spørreundersøkelse Norstat har gjort for NRK.

Et annet ferskt eksempel gjelder fedrekvoten. En meningsmåling Ipsos MMI gjorde for Dagbladet viste et flertall for dagens ordning. I en måling Norstat utførte for tidsskriftet Minerva pekte resultatet den andre veien, omtrent med samme margin. Så hva skal vi tro?

- Dere journalister er selv flinke til å være ukritiske til meningsmålinger, påpeker Pål Listuen, feltdirektør ved Ipsos MMI.

I meningsmålingen om fedrekvoten hadde Norstat en spørsmålsstilling svært lik den Ipsos MMI hadde, men med et ekstra svaralternativ, nemlig om den frie kvoten burde reduseres. Slike svaralternativ kan gi store utslag, påpeker Listuen.

Både Listuen og Wøien presiserer at de ikke har inngående kjennskap til de konkrete meningsmålingene om fedrekvoten. De uttaler seg dermed på generelt grunnlag.

- Vær kritisk
Listuen sitter i styret for Norsk Markedsanalyse Forening, som har 800 medlemmer og blant annet engasjerer seg i bransjens etiske standarder.

Han oppfordrer folk flest til å være mer kritiske til resultatene av spørreundersøkelser og se nærmere på hvem som står bak, hvem som er oppdragsgiver og hvordan undersøkelsen er gjennomført.

Er det snakk om en ren datainnsamling der oppdragsgiveren kommer til byrået med et spørsmål og får de svarene de ønsker, eller er det en mer omfattende markedsanalyse eller meningsmåling der byrået forsøker å formulere nøytrale og åpne spørsmål.

- Vi kan gjøre begge deler, men det er stor forskjell på de to metodene, sier Listuen.

VALG 2013: Følg Nettavisens liveblogg om valget her

«Ingen menn i Finnmark bruker dress»
Listuen forteller at han har jobbet 20 år i bransjen og helt klart ser hvordan spørreundersøkelser blir misbrukt.

- Jeg kan ta et eksempel fra min egen praksis. I 2001 skulle jeg lage en undersøkelse for en kunde som ville starte nettbutikk med herreklær og ønsket resultatene fra en spørreundersøkelse brutt ned på fylkesnivå. Da ble en av konklusjonene at ingen menn i Finnmark bruker dress, noe som selvsagt ikke var riktig. Av de 1000 vi hadde intervjuet på landsbasis, var det 19 menn i Finnmark. Ingen av dem svarte ja på at de brukte dress. Men med en feilmargin på 35 prosent, var det dette en konklusjon det ikke var dekning for.

- Meningsmålingen Ipsos MMI og Norstat gjorde om fedrekvoten, kom til helt ulikt resultat. Viser ikke dette at du kan få det svaret du er ute etter?

- Her må du som skal lese og tolke en spørreundersøkelse gjøre din bakgrunnssjekk. Rådet er å være kritisk til spørsmålsformuleringer, se hva det blir spurt om, hvem som blir spurt. Byråene skal jo være nøytrale og være med å påvirke opinionen, men jeg skjønner jo at oppdragsgivere kan komme og ønske seg spesielle resultater, sier Listuen.

Hans Petter Wøien i Norstat Norge gir et lignende råd. Han ber oss se kritisk på meningsmålingene, se på hvor mange som er intervjuet, se på de tekniske kommentarene blant annet om feilmarginer og være kritisk når medier, politikere eller andre aktører trekker ut små utvalg av en undersøkelse og begynner å generalisere uten at det er signifikante forskjeller.

- Mediene får ofte ikke med seg all informasjon i en meningsmåling. Det trekkes ut bruddstykker og presenteres som et faktum. Det er vanskelig for oss å kontrollere det. Jeg skulle gjerne sett gjennom alt som blir skrevet på forhånd, men det lar seg jo ikke gjøre, sier han.

- I disse valgtider blir vi teppebombet med meningsmålinger og spørreundersøkelser. Blir vi noe klokere?

- Kan bli overload
- Litt klokere blir vi vel, men det er mange aktører der ute og enda flere oppdragsgivere, så ja, det kan vel bli litt overload.

- Kan man enkelt sagt få de svarene man er ute etter når man bestiller en meningsmåling?

- Nei, det kan jo være at det kommer oppdragsgivere som vil ha den og den spørsmålsstillingen, men der er instituttene profesjonelle, og dette går gjennom en kvalitetssikring der spørsmålsstillingen blir vurdert og diskutert sammen med kunden, sier Wøien.

- Gå bak tallene
Margunn Bjørnholt er mannsforsker og dessuten daglig leder for Policy and Social Research AS i Oslo.

- Det er lett å lage spørreundersøkelser nå, med QuestBack eller lignende. Hvem som helst kan gjøre det. Men man bør se nærmere på undersøkelsens konkrete innhold; hvem har laget den, hvordan er spørsmålene formulert, hvordan er svarprosenten. Hvis svarprosenten for eksempel er 20 prosent, så vil de fleste forskere si at den undersøkelsen er ubrukelig. Folk bør gå bak tallene og være mer nysgjerrige og ta flere undersøkelser med en klype salt, sier hun.

3666409

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere