NA24.no

Slik snikinnfører staten enorme skatter

FRA 1 PROSENT PÅ NOE, TIL 25 PROSENT PÅ DET MESTE: I 1935 var merverdiavgiften en midlertidig kriseavgift på én prosent. I dag er det finansminister Siv Jensens kanskje viktigste inntektskilde.
FRA 1 PROSENT PÅ NOE, TIL 25 PROSENT PÅ DET MESTE: I 1935 var merverdiavgiften en midlertidig kriseavgift på én prosent. I dag er det finansminister Siv Jensens kanskje viktigste inntektskilde. Foto: Vegard Wivestad Grøtt (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Politikernes løfter var ikke verdt noe som helst.

Nettavisen skrev tidligere denne uken om tilfeldige satser på norske særavgifter. I den sammenheng har en rekke lesere kontaktet Nettavisen for å spørre om hvorfor vi hoppet bukk over merverdiavgiften. Dette er historien.

Året er 1935. Den store depresjonen ligger som en klam hånd over hele verden. Det er krisetider.

Den nye regjeringen ønsket å øke utgiftene med 26,3 millioner kroner, og trengte inntekter i krisetider.

Johan Nygaardsvold har tatt over makten, og mener det mangler betydelig med finanser på statsbudsjettet de har arvet fra den forrige regjeringen. Han vil ha inn 26,3 millioner kroner i «almindelige driftsutgifter» til seks departementer i det inneværende budsjettåret.

Det settes ned en hurtigarbeidende «spesialkomité» for å se hvordan man kan få til nettopp dette.

Midlertidig kriseskatt

Resultatet de kommer frem til er «kriseskatten», eller «midlertidig omsetningsavgift til kriseformål» som den omtales som.

Avgiften settes til én prosent per omsetningsledd, med noen unntak, blant annet jordbruksprodukter.

I Stortingspreposisjonen understrekes det klart følgende:

«Denne avgift som skal være  m i d l e r t i d i g  og anvendes til  k r i s e f o r m å l, vil bli foreslått pålagt  d e n  e g e n t l i g e  h a n d e l s o m s e t n i n g.»

I de påfølgende statsbudsjett så en derimot ikke noe behov for å fjerne denne midlertidige kriseavgiften. I stedet ser man spor i stortingsdokumenter til at man i stedet fikk inspirasjon fra utlandet der en hadde enda høyere avgifter.

Frem mot krigen ble satsen etter hvert økt skrittvis fra én til tre prosent.

Endret skatten radikalt

Stortingspreposisjon nummer 1, tillegg nummer 12 fra 1935 ble begynnelsen på det vi i dag kaller merverdiavgift.

Rett etter krigens utbrudd endres avgiften fra å være en avgift som ble ilagt hvert ledd i omsetningskjeden, til å bli en ren sluttbrukeravgift.

Samtidig økes satsen til ti prosent.

I etterkrigstiden så man at mat kanskje ikke burde ha så høye avgifter så man innførte en lav sats for jordbruksvarer.

I likhet med dagens system, der samme produkt solgt på samme utsalgssted kan ha to forskjellige avgiftssatser, innså man fort at dette ikke var spesielt enkelt å håndtere. I 1947 ble derfor den høye satsen skrotet, og en gikk for en flat sats på 6,25 prosent.

På starten av 50-tallet hoppet en tilbake til flat sats på 10 prosent, og på midten av 60-tallet ble satsen igjen økt til 13,64 prosent.

Hils velkommen til momsen

I 1970 kom den første virkelig store endringen. Politikerne ønsket å endre skattesystemet slik at det ble lavere skatt på inntekt og høyere skatt på forbruk. En ville øke den indirekte skatten og minke den direkte skatten.

En ga avgiften et nytt navn: Merverdiavgiften, eller merverdiomsetningsavgift (moms), og den ble satt til 20 prosent. I tillegg omfattet den langt flere varer og tjenester enn tidligere. Den nye avgiften ble også tilbakeført som en ledd-for-ledd-avgift slik vi kjenner i dag, fremfor en sisteleddsavgift.

Endringen ble i sin tid begrunnet med «...de mange ulemper som knytter seg til den nuværende direkte beskatning. Inntekter ned mot eksistensminimum blir skattlagt. Progresjonen rammer allerede middels inntekter, samtidig som progresjonen stiger for raskt.»

Samtidig som merverdiavgiften formelt ble innført, opprettet Stortinget en ny midlertidig avgift, investeringavgiften, på 13 prosent. Denne var av ren fiskal karakter for staten.

Midlertidigheten på denne skulle vise seg å være 32 år.

Politikerne undergravde egne vedtak

Da merverdiavgiften ble innført i 1970, kom det sammen med betydelige reduksjoner i vanlig inntektsskatt. Men i løpet av tiåret glemte politikerne raskt at de hadde innført merverdiavgift som noe som skulle bøte på lavere inntektsskatter.

Som Skatteutvalget i 2003 så fint påpekte det:

- Allerede i slutten av 70-årene var de direkte skattenes relative betydning kommet opp på samme nivå som før 1970. Dette bidro til at den kraftige økningen i skatte- og avgiftsnivået som en hadde hatt fra 1960 til 1970, ble videreført med uforminsket styrke fra 1970 til 1980. Særlig kraftig var veksten i skattenivået fra 1970 til midten av 1970-tallet. Mens skattenivået i 1970 var 41,2 pst. av BNP, var det steget til 48,2 pst. i 1976 og nådde sitt høyeste nivå i 1980 med drøyt 50 pst. av BNP.

Det samme skatteutvalget mente politikerne på den tiden var på ville veier.

- Mange av de etterfølgende endringene synes ikke å ha vært en del av en mer langsiktig skattepolitisk plan. Tvert om undergravde den kraftige økningen i marginalskattene og nivået på direkte skatter viktige deler av den planen en faktisk hadde lagt med merverdiavgiftsreformen i 1970. Viktige deler av skattepolitikken etter 1970 synes i større grad å ha vært styrt av budsjetthensyn og svak kontroll med offentlige utgifter, enn av langsiktige, skattepolitiske vurderinger.

Alle så man trengte en skattereform

I over et tiår kranglet en om skattereformer, med noe reduksjon i personbeskatningen på slutten av 80-tallet, før Gro Harlem Brundtland i 1992 gjennomførte den såkalte Skattereformen.

Fakta: Gjennomsnittlig personbekatning i Norge etter skattereformen

Klikk for å åpne faktaboksen
 

1993 - 23,1 %
1994 - 24,0 %
1995 - 24,6 %
1996 - 25,0 %
1997 - 25,5 %
1998 - 25,4 %
1999 - 25,2 %
2000 - 25,0 %
2001 -
25,6 %
2002 - 24,4 %
2003 - 24,2 %
2004 - 24,6 %
2005 - 23,4 %
2006 - 25,3 %
2007 - 25,3 %
2008 - 24,7 %
2009 - 25,2 %
2010 - 25,4 %
2011 - 25,3 %
2012 - 25,4 %

(SSB)

Skattereformen den gang handlet i stor grad om å sette ned satsene på avgifter, samtidig som avgiftsgrunnlaget ble utvidet. En ville fradragsjungelen til livs. Det var blant annet da skattesatsen på 28 prosent ble innført.

Som statistikken i faktaboksen viser, økte personbeskatningen igjen raskt etter skatteomleggingen i 1992.

Økte momssatsen umiddelbart

Tanken om å senke satsene var ikke mer gjennomgripende enn at man året etter øke merverdiavgiften til 22 prosent - igjen begrunnet som en krisepakke - før man to år senere igjen økte satsen til 23 prosent.

Momsen ble økt og delte seg igjen i to

I 2001 kom det en ny betydelig endring av merverdiavgiften. Satsen ble økt til 24 prosent, og det ble innført merverdiavgift på tjenester.

Satsen ble så høy at en også så seg nødt til å innføre halv merverdiavgift på mat - dog ikke hvis den ble spist på et spisested, da ble maten beskattet som en tjeneste med full avgift.

... og delte seg igjen

Tre år senere fant man ut at også offentlig transport burde betale moms, men her ble det innført et tredje momsnivå - såkalt lavmoms - på 6 prosent. Den samme momsen fikk man på hotellrom og lignede et par år senere.

De siste årene har også «matmomsen» blitt økt flere ganger, det samme er «lavmoms» og det er innført momsplikt på blant annet elektroniske tjenester du kjøper på internett - fra utlandet. En har også innført moms på veibygging, slik at staten i flere tilfeller får inn mer momsinntekter enn de bidrar med i nye veiprosjekter.

I dag er merverdiavgiften, som er på 25, 15 og 8 prosent, fått en ganske annen begrunnelse enn da den ble innført i 1935. Beskrivelsen i statsbudsjettet for 2014 er som følger:

«Merverdiavgiftens formål er å skaffe staten inntekter, og den er en av statens viktigste inntektskilder, med om lag 250 milliarder kroner årlig til staten.»

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere