NA24.no

Slik sparer Anette og Arild tusenvis på mat

KORTREIST MAT: Samboerparet er ikke bare opptatt av å unngå å kaste mat, de dyrker egne frukt og grønnsaker i hagen bak huset. Foto: Tore Dandberg (Drammens Tidende)
KORTREIST MAT: Samboerparet er ikke bare opptatt av å unngå å kaste mat, de dyrker egne frukt og grønnsaker i hagen bak huset. Foto: Tore Dandberg (Drammens Tidende)
Sist oppdatert:
Gammel frukt blir til juice og kakefyll, is eller smoothie. Avokado til hårkur og rester til wok og pytt i panne. Og løkskrell? Buljong selvfølgelig!

(Drammens Tidende): 350 000 tonn mat – av den fullt spiselige sorten – går hvert år på fyllingen i Norge. Av dette står privathusholdningene for 65 prosent – eller 50 kilo mat per snute. Det meste fordi maten har gått ut på dato.

Slik er det imidlertid ikke hos Anette Borge og Odd Arild Ringen i Drammen.

– Nei, kaster vi noe mat i det hele tatt? spør Anette, før det matbevisste paret slår fast at det er så godt som ingenting.

FRYSER: Et uvurderlig hjelpemiddel for rester og frukt. Foto: Tore sandberg (Drammens Tidende)


– Det må i tilfelle være at vi har kommet til å kjøpe en muggen tomat eller lignende, som vi ikke ser i butikken, sier de.

Man tager hva man haver

Inne på det lille kjøkkenet er dagens matøkt, allerede godt i gang. I juicepressa går gulrøtter og epler – med skall og skrell, og fruktkjøttet som ligger igjen i maskina, går i muffinsrøra, som står klar.

– Du kan også putte den i brøddeigen, forklarer Anette. Hun peker på bollen ved siden av.

– Og så baker jeg på surdeig. Da blir brødet mye mer holdbart. Og så slipper jeg å elte, smiler Anette og påstår dette går som en lek.

– Jeg hadde bare bakt to brød i hele mitt liv, før jeg startet med surdeig, smiler hun.

MAN TAGER HVA MAN HAVER: Anette Borge lager juice av det meste – inkludert skall og kjerner. Foto: Tore Sandberg (Drammens Tidende)


Levde på Grandiosa

Bortsett fra juicemaskina, er fryseren et uvurderlig hjelpemiddel for å ikke kaste mat. I den står det plastbokser av ulik størrelse og innhold som paret ikke klarte å spise før «fristen».

Fakta: ANETTE OG ODD ARILDS BESTE TIPS:

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Handletips:

1. Aldri gå sulten i butikken. Da ser alt godt ut og du ender opp med å kjøpe mer enn du trenger.

2. Bruk handleliste og hold deg strengt til den.

3. Gå i butikken så sjelden som mulig. Da unngår du småhandling.

4. Ikke gå på 3 for 2 tilbud, hvis det ikke er noe du vet du trenger eller klarer å spise opp.

5. Ikke kjøp store pakker med varer, når du egentlig bare trenger noen få. Kjøp heller litt dyrere i løsvekt – det blir uansett billigere.

6. Tenk deg om flere ganger. Trenger jeg virkelig denne?

Unngå kasting av mat:

1. Datomerking er som regel veiledende. Se, lukt og smak før du kaster. Steking og koking dreper bakterier om du er usikker.

2. Bananer, ananas, avokado med mer er som regel best når de er godt modne. Lag is, smoothies, eller frys i bokser

3. Lag juice av frukt og grønt som er i ferd med å gå ut på dato. Bruk fruktkjøttet og grønsaksrestene i brød og kaker.

4. Hvis du sitter igjen med mye skrell – som løkskrell, gulrotskrell – kok buljong!

5. Pass på at du lagrer maten riktig. I kjøleskapet er det egne soner for ulike produkt (sjekk bruksanvisning).

6. Melne epler? Bak eplekake!

7. Legg et helt eple i posen med poteter om de begynner å få groer. Det stopper prosessen.

8. Om avokadoen er blitt myk: lag guacamole eller hårkur!


– Litt overmodnede bananer eller annen frukt, kan kuttes i biter og fryses. Supert til smoothies eller is, sier Anette og drar en annen litt større boks ut av fryseren.

– Her er rester fra konfirmasjonsgryta – det kan bli en kjapp middag en dag vi har dårlig tid.

Paret som i dag er veganere, har gradvis opparbeidet seg kunnskap om mat og matlaging – men slik har det ikke alltid vært. Anette forteller at hun tidligere levde på Grandiosa og Findus produkter – og veide 18 kilo mer. Nå er hun både opptatt av hva hun putter i munnen – og hvordan det dyrkes.

– Vi prøver å spise mat som ikke krever så mye ressurser for å lages. I et miljøvernperspektiv hjelper det ikke så mye å være flink til å ikke kaste mat, hvis man bare spiser kjøtt som er dobbelt så energikrevende å produsere som korn for eksempel, sier Jon. Selv bidrar de med egen produksjon. Bak huset har de grønnsakshage med bl.a. agurk, potet, salat, paprika og en haug med tomatplanter:

– Spiser dere så mye tomater?

– Det vi ikke spiser blir til ketsjup, tomatsaus eller salsa som vi fryser ned. Det kan man gjøre med tomater som er blitt litt myke også, tipser Anette.

Spis rester!

Anette og Odd Arild har flere gode vaner, som forhindrer at mat havner i søppelbøtta:

– Vi kaster ingen rester. Vi putter det i bokser, og bruker det til middag eller lunsj dagen etter, sier Anette, og råder folk til å bli flinkere til å lage middag ut ifra det man faktisk har i kjøleskapet – og ikke bare etter det man har lyst på den dagen.

– Men tar ikke all denne matlagingen lang tid?

– Det tar kanskje lengre tid å lage det, der og da. Men om man lager store porsjoner, kan man fryse det ned og ha middag flere dager. Det handler først og fremst om å bli bevisst, sier hun.

Les flere saker fra DT her!


Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere