NA24.no

Slik tjener du én million mer enn naboen

Forbrukerøkonom Kristina Picard Storebrand
Forbrukerøkonom Kristina Picard Storebrand Foto: Bo Mathisen (Storebrand.)
Sist oppdatert:
Og det til tross for at du betaler nøyaktig like mye.

Som Nettavisen fortalte torsdag vil pengene formelig renne inn på kontoen de neste dagene og ukene, Innen utgangen av juni vil skattytere flest ha mottatt både feriepenger og skattepenger.

Nordmenn som i fjor lå på gjennomsnittsinntekten på cirka 450.000 kroner får denne måneden en feriepengeutbetaling på 48.808 kroner netto. Er du i tillegg en av de 2,55 millioner skattytere som får penger igjen på skatten kan du vente deg ytterligere 11.652 kroner - til sammen 60.460 blanke norske kroner.

Fin anledning til å spare
Men hva bør du gjøre med pengene? Forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand presenterer et regnestykke som er egnet til å motivere til sparing.

- Feriepenger pluss skattepenger utgjør en god slump med penger for svært mange nordmenn, og mange føler at de har god råd på denne tiden av året. Mitt råd er å benytte denne sjansen til å spare noe av pengene, sier Picard til Nettavisen.

Maksimer rentersrente effekten
Tidspunktet for når du begynner å spare et svært avgjørende.

- Ikke utsett tankene om sparing enda et år. Tiden jobber for deg så fort du er i gang med sparingen. Har du litt ekstra å sette av til sparing akkurat nå, og så fortsetter å spare et lite beløp hver måned, så gjør rentesrente effekten en vidunderlig jobb. Hvis du starter tidlig er det, takket være renters renteeffekten, overraskende hvor lite som skal til i månedlig sparing for å få en bedre pensjon, sier Picard.

20 år = én million kroner
Hun har sett på to jevngamle personer som begge sparer nøyaktig samme beløp, men der den ene begynner sparingen 20 år før den andre.

Kvinnen setter av 1.000 kroner månedlig hvert år i ti år fra hun er 20 til 30 år gammel. De totalt 12.000 kronene årlig settes i et aksjefond. Hun lar pengene stå og forrente seg.

Mannen starter sparingen senere i livet - først når han fyller 40. Vi justerer sparebeløpet for inflasjon slik at han setter inn 19.700 kroner årlig i ti år fra fylte 40. I praksis setter han da inn nøyaktig like mye penger som partneren.

Tidsforskyvningen får store konsekvenser.

- Når de tar ut pengene ved fylte 65 år, mottar kvinnen nesten to millioner kroner - nærmere bestemt 1.836.000 kroner før skatt. Mannen mottar bare 778.000 kroner (før skatt), sier Picard og opplyser at hun har beregnet en gjennomsnittlig årlig avkastning på syv prosent - noe som er i tråd med finansnæringens standardtall.

- Forskjellen utgjør altså over én million kroner (1.058.000) til tross for at dere begge har satt inn den samme summen i reelle kroner over en tiårsperiode. Rådet til unge må være å sette av litt ekstra sparing når BSU-kontoen er fylt opp, sier forbrukerøkonomen.

Regnestykket illustrerer hvor mye rentes renteeffekten hjelper hvis du er villig til å «glemme» pengene og se på dem som langsiktig sparing.

- Pensjonen fra folketrygden vil gradvis utgjøre en mindre del av arbeidsinntekten din, og selv med en god pensjonsordning fra arbeidsgiver vil mange oppleve at dette ikke er nok. Derfor blir privat sparing viktigere enn før, og venter du for lenge, kan det være for sent, sier Picard.

Du kan ta ut pengene før
Privat sparing til pensjon er penger du kan ta ut når du vil.

- Jeg tror mange forbinder pensjonssparing med midler som er låst til du går av med pensjon, og som betales ut over lang tid, men slik trenger det ikke å være. Sparer du ekstra til pensjon i bank eller aksjefond, bestemmer du selv når du vil ta ut pengene. Det er heller ingenting i veien for å ta ut alt på én gang hvis du havner i en livssituasjon der dette er nødvendig, for eksempel ved et samlivsbrudd, understreker Picard.

Forventet avkastning (før kostnader) ifølge finansnæringens standard som trådte i kraft 1. januar 2013:

Aksjer: 7,5%
Renter: 5,2%
Eiendom: 6 %

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere