NA24.no

Valuta USD 7,77 EUR 9,60 GBP 11,12 SEK 92,37
Oslo Børs 0,19%

Slik utvikler byene seg

Sist oppdatert:
Her er trendene som preger utviklingen av din by.

Rundt 1990 endret bolig- og eiendomsmarkedet karakter. Byene begynte å vokse gjennom fortetting og omforming samtidig som private utbyggere overtok initiativet i byutviklingen.

NA24 - din næringslivsavis

Miljøverndepartementet har oppsummert seks trender som preger utviklingen av byene, i en helt fersk rapport om miljøvennlige byer. Her er de:

1. Den regionale byen er i ferd med å bli en realitet. Den regionale byen endrer hverdagslivet. Mobilitet gir muligheter, men innebærer at vi bruker mer og ressurser på å forflytte oss. Hundre tusener arbeidstakere beveger seg over kommune- og fylkesgrenser hver dag. Mange reiser langt. Det største pendlingsområdet er Østlandet, som utgjør en byregion fra Hamar til Grenland, Kongsberg til Nedre Glomma.

Bedriftene sloss om å sikre seg ansatte med den beste utdannelsen, mens kommunene konkurrerer om å lokke til seg innbyggere, ved å tilby de beste boligene. Mange vil bo landlig og arbeide i storbyen, kombinert med ovale helger på hytta. Men det koster for miljøet. I 2005 reiste hver passasjer 67.000 kilometer. Samtidig blir reisen for lang for enkelte, som skaffer seg en ekstra pendlerbolig i sentrum.

2. Veksten i bilhold og bilkjøring fortsetter. Hver annen nordmann eller nærmere 80 prosent av landets husholdninger har bil. Per i dag har 23 prosent av husholdningene mer enn en bil. Bilen gir frihet, men til en pris. I Oslo skal 275.000 kjøretøy finne parkering hver eneste dag. Dersom antall biler i Oslo ble redusert med 5 prosent, ville 340.000 kvadratmeter areal blitt frigjort.

3. Byene fortettes i stedet for å spre seg utover. Oslo kommune har fått 100.000 nye innbyggere siden 1990, uten at markagrensen er rørt. I likhet med resten av Europa bygges det mye sentralt i byene. Eiendomsutviklerne arbeider systematisk med å anskaffe tomter, mens kommunene har redusert sin rolle som tilrettelegger. Fortettingen er ikke bare markedsutvikling. Det er også god miljøstrategi. Konsentrerte byer gir mindre motorisert transport og lavere CO2-utslipp, samtidig spares investeringer til ny infrastruktur.

4. Det utvikles større forskjeller i bolig- og livskvalitet. Samfunnet har større forskjeller når det gjelder inntekt, muligheter for karriere og klassereise. Forskjellene gjenspeiles i ulik utvikling av boligpriser. En leilighet i et attraktivt strøk kan oppnå nesten dobbelt så høy pris som en leilighet i feil strøk.

5. Sentrums innhold endrer seg fra handel til opplevelse. I mange byer fremstår sentrum som en felles storstue, i andre trues sentrum av eksterne kjøpesentres tiltrekningskraft. Mens sentrum har kulturhistorie og gammel bebyggelse, byr kjøpesentrene på gratis og enkel parkering. Etter 1999 har det vært satset mer på kjøpesentre sentralt i byene, integrert i sentrumsstrukturen. Andre byer har beveget fokus fra handel til kultur, som kan bygge en identitet for byens innbyggere.

6. Konkurransen mellom byene skjerpes. Osloregionen alene gir plass til en fjerdedel av byens innbyggere. De ti største byregionene hadde 80 prosent av samlet sysselsettingsvekst på 1990-tallet. I byene reises spørsmål om hvordan man skal lokke til seg investeringer, kompetanse og gode skattebetalere. Konkurransen mellom byene skaper attraktive byer og krympende byer. Utfordringen for kommunene er å holde hodet kaldt og gå inn i forhandlinger med investorene for å bringe frem løsninger som både lokalsamfunn og utbyggere vil tjene på sikt.

Kilde: Rapporten «Pilotarbeid for miljøvennlige byer. Byomforming, sentrumsutvikling, miljøvennlige arbeidsreiser, miljøsoner», utgitt av Miljøverndepartementet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere