NA24.no

Sløser med skattebetalernes penger

Statoil, konsernsjef Helge Lund
Statoil, konsernsjef Helge Lund Foto: Åserud, Lise (Scanpix)
Sist oppdatert:
Spesialrådgiver i Oljedirektoratet refser oljeselskapene og varsler Riksrevisjonen.

Rolf Wiborg, tidligere ressursdirektør og nå spesialrådgiver i Oljedirektoratet, refser oljeselskapene for manglende samarbeid om utbygginger og ber Olje- og energidepartementet gripe inn for å hindre det han mener er sløseri med skattebetalernes penger, skriver Offshore.no.

- I det daglige skriver og snakker de fleste som om oljeselskapene bruker mye egne penger på leting og andre operasjoner. I Norge er virkeligheten at brorparten dekkes av skattebetalerne, gjennom skattelovene. Og når de bruker mye tid på å avgjøre hvordan de skal bygge ut felter, blir det sløsing med penger. Derfor er det slik at myndighetene kan overstyre selskapene gjennom lover og regelverk, påpeker Wiborg i et brev han har sendt til Riksrevisjonen og Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Flere felt på Utsirahøyden
Som et konkret eksempel nevner han Utsirahøyden, der Luno, Draupne, Dagny og Aldous/Avaldsnes alle skal bygges ut, men der selskapene likevel ikke makter å komme fram til en felles løsning.

- Her påpeker OD og selskapene at området alt består av flere felt som kan bli større, samt muligheter for flere nye funn basert på tilgjengelige data. Her må det tenkes helhetlig. Et eksempel er Ekofisk-området, som består av et feltsenter med mange plattformer og andre felt tilknyttet. Flere av feltene har forskjellige operatører og eiere, sier Wiborg til Offshore.no.

Operatørens fordeler
Han mener det ligger betydelig verdi i å sikre seg operatørskap og at dette er grunnen til at selskapene ikke kommer til enighet.

- En operatør for felt i drift får slagkraft gjennom dyktige fagfolk og store organisasjoner. Kostnadene kan avskrives med 78 prosent på skatteseddelen samt utfakturering til andre eiere i pakt med samarbeidsavtalen. Derfor er det viktig å bli driftsoperatør for de fleste selskap. Selskapene slåss derfor om operatørskap i forbindelse med unitiseringer og felles driftsopplegg. Dette er ikke nødvendigvis effektiv bruk av ressursene, altså våre skattepenger. OD har anbefalt samordnet utbygging, men OED har hittil tilsynelatende ikke anvendt tilgjengelig lovverk, ifølge Wiborgs brev.

- Ingen kommentar
- OED har makt til å skjære igjennom, men det krever nok tydeligere språk enn det som anvendes av dagens tjenestemenn i Olje- og energidepartementet, fortsetter han.

Imidlertid vil hverken OED eller OD uttale seg om Wiborgs utspill:

- OED forholder seg på generelt grunnlag til OD som forvaltningsorgan og ikke til enkeltpersoner. Vi har følgelig ingen kommentar, sier Håkon Smith Isaksen i Olje- og energidepartementet.

- Det som er omtalt i dette åpne brevet er saker som er til behandling i direktoratet. Det er både uvanlig og ureglementert å omtale offentlig saker som er til behandling. Ut over dette har vi ingen kommentarer, sier pressekontakt Eldbjørg Vaage Melberg i OD.

Toner ned operatørkampen
Funnet av Aldous/Avaldsnes har aktualisert problemstillingen, men de involverte selskapene har etter beste evne forsøkt å tone ned kampen om operatørskapet.

- Vårt primære mål er det samme som Statoils; å maksimere verdiene på det vi har funnet, sa Ashley Heppenstall til Offshore.no under Paretokonferansen.

Heller ikke Statoil ønsker å si noe konkret om kampen om operatørskapet, men nøyer seg med å påpeke at selskapet eier 40 prosent i både Aldous og Avaldsnes.

Det norske, som er partner på Aldous, er faktisk det eneste selskapet som offentlig har sagt noe om hvem som bør velges.

- Funnet henger sammen med Avaldnes, og Statoil, som har betydelige andeler i begge funnene, er den naturlige operatøren, sa Det norske-direktør Erik Haugane da Aldous ble funnet i lisens 265.

Danske Maersk, som har en andel på 20 prosent i Avaldsnes, nøyer seg med å skryte av jobben Lundin gjør i lisens 501.

- Lundin er operatør for Avaldsnes, og vi er svært fornøyd med den jobben selskapet gjør der. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere operatørskapet, sier Maersk-direktør Morten Jeppesen.

Her er brevet til Wiborg gjengitt i sin helhet:
Olje- og Energidepartementet ignorerer fortsatt innspill og krav om anvendelse av lov og regelverk slik jeg ser det.

Meg bekjent har Oljedirektoratet (OD) fortsatt ikke mottatt begrunnelsene lov og regelverk krever i forbindelse med utbyggingsplanene for Luva og Linnorm med tilhørende behov for infrastruktur for gass og olje transport. Statoil lovet dette før sommeren og manglene ble flagget i varselsbrevet til Riksrevisjonen og komiteen. OED har heller ikke så langt klargjort at Petroleumslovens paragraf 4-7 gjelder operatørene og liseneierne av funnene på Utsirahøyden. Gigantfunnet som begynner å avtegne seg gir sannsynligvis solid grunnlag for et nytt feltsenter som kan betjene flere felt. To mindre felt er snart klare, Luno med operatør Lundin og Draupne operert av Det norske. OD har i lang tid pekt på samordningsgevinstene som kan oppnås ved å se de tre funnene, samt de mange identifiserte prospektene i området, under ett. Partene er visstnok ikke uenige, men de klarer ikke å finne løsninger i sine kommersielle forhandlinger. Derfor har OD nå visstnok bedt OED anvende Petroleumslovens § 4-7:

Strekker en petroleumsforekomst seg over flere blokker som ikke har samme rettighetshaver, eller inn på en annens stats kontinentalsokkel, skal det søkes oppnådd enighet om den mest rasjonelle samordning av petroleumsvirksomhet i tilknytning til petroleumsforekomsten og om fordeling av petroleumsforekomsten. Tilsvarende gjelder når det for flere petroleumsforekomster er åpenbart rasjonelt med samordnet petroleumsvirksomhet.

Avtaler om samordnet leteboring skal meddeles departementet. Avtaler om samordnet utvinning, transport, utnyttelse og avslutning av petroleumsvirksomhet skal forelegges departementet til godkjennelse. Hvis det ikke oppnås enighet om slike avtaler innen rimelig tid, kan departementet bestemme hvordan slik samordnet petroleumsvirksomhet skal foregå, herunder fordele forekomsten.

Dessverre ble ordet unitisering brukt av flinke fagfolk i ODs oppsummering. Loven kan kun anvendes til å kreve samordning når funn ikke er i kommunikasjon. Det er imidlertid ofte best å forhandle fram felles eierandeler (såkalt unitisering) før utbygging skjer, men det må da skje på ”frivillig” basis. Da sikrer myndighetene seg at mulige framtidige vedtak om økt utvinning osv. ikke forsinkes av nye kompliserte kommersielle forhandlinger. I paragraf 4-7 gis OED makt til å hindre de langtrukne kommersielle diskusjonene. De sluker dyktige fagfolk og alle kostnadene, - tid, reiser, konsulenter etc., blir en del av skattefradraget til selskapene. Det betyr at staten dekker 78 % eller mer. Derfor er det vanskelig for meg å forstå at OED nøler med å anvende loven. Historisk var det som regel nok at embetsmenn pekte på lov og regelverk, deretter fant selskapene sine roller fordi ingen ville bli hengt ut for manglende ”forståelse” av lov og regelverk.

De fleste som følger alle de gledelige nyhetene om framtidige verdier i Avaldsnes/Aldous Major, ser nok at kampen om hvem som skal bli operatør for nytt feltsenter, og kanskje også delvis styre andre felt som muligens skal kobles til etter hvert, tar mye tid og krefter hos Statoil og Lundin. OED kan altså avgjøre dette, se § 4-7. Det er heller ikke slik at ikke andre ev eierne kan vurderes av myndighetene, dersom de mener at det kan gi større trygghet for at norske skattebetaleres penger brukes så fornuftig som mulig. Uansett operatør(er), må de ut på et stramt arbeidsmarked og anvende stort sett de samme leverandørene og serviceselskapene. Det er også mange utestående prosjekt på felt i drift, som kanskje er viktigere for både de involverte selskapene og staten. OD har lenge pekt på farene ved å fremme for mange nye utbygginger på bekostning av økt utvinning og forlenget lønnsom drift. Det samme gjorde det departementsutnevnte ”Åm-utvalget” i 2010. Mangelen på dyktige fagfolk, også gode prosjektledere, er stor i hele verden. Dyktige personer, med lang erfaring, har i Norge tatt jobb i flere av de små selskapene etter de mange gunstige sluttpakkene. Det kan godt tenkes at disse, nok en gang, kan klare å bygge opp effektive utbyggings- og driftsorganisasjoner. Slik startet Hydro, Statoil og Saga, tre miljø som alle sto godt i konkurranse med de etablerte oljeselskapene. Stortingsmeldinger og vedtak har pekt på behovet for større mangfold. Her er i alle fall en anledning som bør vurderes nøye av ansvarlige myndigheter.

Jeg avventer en reaksjon fra Riksrevisjonen og/eller komiteen på min varslingsbrev, med 6 vedlegg, datert 25. august 2011. Spesielt etter at DN hadde omtale 30. august, med uttalelser fra medlemmer av komiteen, forventet jeg å høre noe. Imellomtiden må jeg dessverre konstatere at OED fortsatt ser ut til å ignorere lov og regelverk. Inntil jeg får en skriftlig redegjørelse på hvorfor jeg tar feil mener jeg at jeg er forpliktet til å melde i fra nok en gang, slik jeg nå gjør i dette åpne brevet.

Med vennlig hilsen

Rolf Wiborg, medlem av Utvinningsutvalget (Åm-komiteen 2010)

Les flere nyheter hos: Offshore.no

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere