*Nettavisen* Økonomi.

Slutt å sutre!

Oversubsidierte avisredaktører må forberede seg på et oppgjør om pressestøtten.

28.10.08 14:56

(NA24-KOMMENTAR):- For lite penger, mente Dagsavisens sjefredaktør Carsten Bleness da han leste Medietilsynets liste over neste års produksjonstilskudd. Dagsavisen mister to millioner og går ned fra 41 millioner i produksjonsstøtte til 39 millioner. Mediehuset Vårt Lands toppsjef, Helge Simonnes er av samme oppfatning. Selv om de der i gården får en påplussing fra 33 millioner til 35. Til gjengjeld har Vårt Land kjøpt Dagsavisen, og da skulle jo regnskapet gå opp i opp.

Til sammen henter de to avisene 74 millioner ut av felleskassen, og langt de fleste synes vel at dette burde være nok. I virkeligheten er det faktisk staten som driver disse såkalt meningsbærende avisene, og skulle det vært noen forstått mening i at staten skal eie aviser, kunne det like godt vært gjort som i det gamle Sovjet. Hvor Kreml redigerte Pravda.

Bønn om penger
Tidlig i uka var nestleder i Mediebedriftenes Landsforbund, Østlandspostens Are i Stokstad, hos kulturkomiteen i Stortinget og bønnfalt de folkevalgte om 80 millioner kroner i ekstraordinær pressestøtte. Svaret var strengt tatt en kald skulder, og det er faktisk på tide. Pressestøtten er drevet for langt, og kommer ikke oppgjøret i høst, så kommer det i hvert fall etter stortingsvalget neste år. Det må avisredaktørene - og ikke minst eierne - forberede seg på.

Klikk på bildet for å forstørre.

Derfor kan den første øvelsen være å slutte og sutre. Det er helt legitimt av Dagsavisens redaktør å be om mer penger, han bestyrer en bedrift som har vært i utforbakke så lenge noen kan huske. Han kjemper med andre ord for tilværelsen, men han kjemper først og fremst med et vedvarende synkende opplag. Noe som igjen betyr mindre interesse hos publikum. Og slikt tar ikke pressestøtten hensyn til.

Takke staten
Carsten Bleness og resten av de redaktørene som ikke bare får puter sydd under armene, men hele madrasser, bør derfor hver eneste morgen si mor'n til seg selv i speilet og takke staten for at de får lov å utgi produktet sitt. For hele grunntanken i pressestøtten handlet om mangfold og betydningen av å ivareta det frie ord. Resultatet ble mangeårig kunstig åndedrett av visse institusjoner, men også et mylder av lokalaviser på de aller fleste nes i et bitte lite land. Det siste er vel og bra, men meningsavisenes framstilling av seg selv som viktigere enn andre publikasjoner, er direkte kvalmende. Hva som er viktig her i verden, bør fortsatt være opp til folk flest.

Pressestøtten og for den saks skyld momsfritaket har i årevis hatt med seg en sikkert utilsiktet sideeffekt:: Stadig voksende redaksjoner, med flere og flere journalister som etter hvert fikk en hang til å skrive det samme som konkurrentene. Staben vokste rundt forbi, men med journalistikken gikk det bare nedover.

Mediemønsteret har dessuten ubønnhørlig endret seg. Hvor var Mediebedriftenes Landsforening da internettkrakket skjedde i 2000? Jo, da satt avisenes eiere og gned seg i hendene over at nettet ikke vokste inn i himmelen. I stedet for å støtte opp under en utvikling som har vist seg å være ufravikelig. I dag satser alle avishus i alle norske byer på internett og andre plattformer i sin kommunikasjon med leserne. Men MBL sutrer bare om flere kroner til trykksverte.

Med andre ord er de gårsdagens menn.

Dag Solberger frilansjournalist og spaltist i NA24.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag